Mange meninger om overvektige barn og hvorvidt det er foreldrenes feil her..

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en far med tre overvektige barn. De har vært godt feite siden spedbarnsalder. Foreldrene fulgte alle gode og dårlige råd, uten bedring. Allerede før eldste begynte på skolen søkte de hjelp i helsevesenet, med beskjed fra fastlege og helsesøster at det jo ikke var så galt, og at det ville gå over. Slik går tiden, bekymring fra foreldrene blir avfeid ved hver kontroll helt til eldste er 12 år og helsesøster kommer med "hvordan har dere kunnet la dette pågå?". Da fikk de endelig henvisning videre.

 

Det viser seg at foreldrene, som ikke har hatt nok kunnskap selv, og som har svært glupske barn, har latt barna bli feite pga de gode rådene folk har kommet med, i mangel på faglige råd utenom helsesøsters svevende "grovt og grønt". Barna har gått på en lite gjennomført lavkarbodiett, da velmenende bekjente har ment at karbohydrater er fy. Mangelen på karbohydrater leder til mangel på den energien som ellers kjennetegner barn, og foreldrene har også lært av sine ukebladlesende nære forbindelser at barna bør holdes unna magre meieriprodukter, som visstnok er fyfy.

 

Ved hjelp av ernæringsfysiologen får familien et balansert kosthold, og energien kommer sakte men sikkert tilbake til barna. De blir mer aktive på fotballbanen og i gymtimene(har alltid vært med på aktiviteter, foreldrene veit at det er nødvendig, men barna har ikke gått to steg der de har sluppet unna med ett). Men en liten kropp med mye fett og lite muskelmasse trenger tid, og det tar over et år før forandringen kommer når det gjelder vekta. Barna går bare ørlite ned i vekt, men de vokser i høyden og blir dermed mindre overvektige. I stedet for støtte fra nettverket sitt, får de servert påstander om at de forgifter barna med karbohydrater og magre meieriprodukter, og at hvis de setter barna på lavkarbo vil de få resultater raskere. Foreldrene har heldigvis lært å ikke stole på lekfolk med tvilsomme kunnskaper og holder ut.

 

Nå, to år etter de startet med ernæringsfysiologen, er endringen på barna så markant at de rundt familien ser det og roser dem. Jeg synes historien illustrerer at foreldre kan ha de beste hensikter og ville barnas beste i det de gjør, men likevel gjøre store feil med barna i mangel på profesjonell hjelp og på grunn av den store og uoversiktelige informasjonsjungelen når det gjelder kosthold i media. For det første "shopper" folk råd litt herfra og litt derfra, for det andre er det kjempemange der ute som automatisk vil ha det motsatte av myndighetenes råd (som vi alle veit er folkehelsa kun ute etter å skade oss).

 

De unyanserte kampanjene til kostholdsguruer, godt hjulpet av vage mennesker i primærhelsetjenesten, kan godt gjøre barn fete. De fleste barn spiser naturlig de mengdene de trenger, og legger ikke på seg med mindre kostholdet er direkte usunt. For noen barn er det ikke slik, og da må kunnskap til. Og da ikke kvasikunnskapen til ukebladene og dagspressen.

 

Man kan si det var foreldrenes feil fordi barna fikk feil mat, men det ble gjort med de beste intensjoner. Så kan man spørre seg hvem som har ansvaret for å opplyse foreldrene. I alle fall ikke ukebladsvigermødre...

[Lykkeliten♡09 + 12]

Det er foreldrenes ansvar å opplyse seg selv. Kan ikke drive å skylde på ditt og datt. Man må lese seg opp på ting, og spørre der de har kompetanse på det. Nytter ikke å sitte å vente på at "noen" skal ta grep, hvis foreldrene selv ikke gjør det.

 

Tragisk å se overvektige barn, som skyldes foreldrenes mangel på kunnskap. (Mener ikke alltid det er grunnen, så slipper vi en diskusjon på det.)

[Anonym bruker]

Poenget her var vel at foreldrene søkte kunnskap, men fikk ikke kunnskaper fra helsetjenesten, og tok til takke med artikler i pressen og råd fra andre.

 

Først når helsetjenesten var villig til å gi dem kunnskapene de trengte bedret det seg.

 

Lær deg å lese...

[Anonym bruker]

Dette blir litt som å si at jeg skulle gitt opp etter første testen, siden "eksperten" mente .det ikke var ADHD....... Og latt det skure og gå i åresvis.

 

Men det jeg gjorde, var å be om ny utredning/testing og NY ekspert til å gjøre det.

 

Ellers hadde jeg ikke vært en god forelder, når jeg uavhengig av første testene, så at noe var galt fatt med barnet mitt.

 

Foreldrene i ditt eksempel, HI, så jo at det ikke gikk rette veien, og å da la det bare fortsette til noen tilfeldigvis griper fatt i ting, er dårlig unnskyldning for ikke å hjelpe sine barn.

 

 

[Anonym bruker]

Foreldre som ikke er så ressurssterke har en tendens til å la andre styre skuta. Helsesøster og lege er ikke enig i at det er et problem, og de tyr til venner og famile, hvis hjelp de godt kan være forriten.

 

Ikke et uvanlig scenarie, tror jeg. Både når det gjelder kosthold og oppdragelse.

 

Dette er trist! Men det illustrerer mangelen i helsevesenets oppfølging...

[Lykkeliten♡09 + 12]

Jeg har lest det du skrev, derfor svaret mitt.

 

 

Det er synd at foreldrene ikke ble tatt på alvor, men av og til må man kjempe litt for å få behandling i helsevesenet. Det mener jeg de burde gjort. De så jo, som du skrev, at det ikke ble bedre.

[Lykkeliten♡09 + 12]

Jeg har lest det du skrev, derfor svaret mitt.

 

 

Det er synd at foreldrene ikke ble tatt på alvor, men av og til må man kjempe litt for å få behandling i helsevesenet. Det mener jeg de burde gjort. De så jo, som du skrev, at det ikke ble bedre.

[Anonym bruker]

Takk for et flott innlegg!

Syns folk er så raske til å dømme og dele ut skyld uansett hva det er, så fint med et litt annerledes eksempel.

 

Det er virkelig en jungel der ute og VG, norsk ukeblad og igrunn sider som det her er gift for de som har anlegg for å legge på seg.

 

 

[Anonym bruker]

De har prøvd råd fra en person uten bedring, for så å høre på neste, og jevnlig innom lege og helsesøster..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har selv slitt med vekten så vi er veldig forsiktig med hva vårt barn spiser. For vi regner med at barnet kan ha tedens til å legge på seg. Foreløpig er barnet ikke kjempe gammel men alikevel alerede ¨nå ser vi at dette barnet har en enorm appetitt.

[Anonym bruker]

Noen barn har mer apetitt enn andre, og trenger opplyste foreldre..

[Anonym bruker]

hva skjedde med sunn fornuft rundt mat? Min mor hadde ingen å "gå til" når jeg og min søster ble lit store rundt 9-10 års alderen, det var pga starten av puberteten og hormoner, pluss at vi begge begynte å spise mer mat og ikke minst var vi ramme på å lete etter sukker i skapet Mamma kuttet ned porsjonene våres, hadde nazi reglement når det kom til sukker, og meldte oss på dans. Vanlig mat i små mengder og faste måltider. og det gjorde ta vi ble slanke.

 

Man trenger ikke å være hjernekirurg for å skjønne at barn trenger variert kost, masse grønnsaker, magert og sundt kjøtt og rett og slett vanlig sunn mat. Pizza, taco og annen "helgemat" må holdes til helga, mammas kjøttkaker trenger ikke å ha fete sauser, og man skal alltid spise grønnsaker til middagen. Og drikke skal være vann eller lettmelk.

 

Kjempebra at personen i HI's innlegg fikk hjelp til slutt, men man må jo legge sammen 2 og 2 selv også. Uansett hva som sies eller menes, så er det alltid foreldres feil at barna er overvektige, men det er svært sjelden at foreldrene gjør det med overlegg, det finnes jo de foreldre som har elendig kosthold selv, og som vidrefører det til barna, også er det de barna som spiser for mye fordi de kjeder seg og har lært at mat er koselig å fordrive tiden med. Ser man at barnet begynner å bli tykk, så må man ta seg selv i nakkeskinnet, og ikke vente på alle rundt en til å løfte en finger. Hvis foreldrene hadde fått tak i kostholdsveileder med en gang, og ikke latt seg hundse rundt av en dårlig HS, så hadde ikke barna blitt så fete.

 

Og hvem i alle dager setter ungen på diett som lavkarbo?! Unger skal ikke på diett, de skal spise normalt og være i aktivitet! Ikke alle barn er tynne, noen er kraftige, men så lenge barnet er sundt og ikke har masse fett på kroppen så går det bra altså!

[Anonym bruker]

Datteren vår var ei skikkelig plomme til hun var 12 år. Hun var rooolig og glad i mat. Nå er hun 14, driver med kampsport og er lang og tynn som en strek... Alt etter eget valg.

[Anonym bruker]

Så du mener at foreldre med f eks overvektige barn er ressurssvake om de ikke gjør noe aktivt? Jaja, det er jo en unnskyldning det også.......

 

Jeg er vel i gruppen ressurssvak etter meningene til mange her inne... Alenemor som lever på NAV. Men likevel har jeg aktivt søkt hjelp til mitt barn med ADHD.

[Anonym bruker]

Er ikke lett når barna spiser som en voksen, og besteforekdre, barnehage og naboer mener at "det må da være lov å kose seg" og gir boller, saft, pølser og is over en lav sko. At maten er sunn hjemme, hjelper ikke når hovedproblemet er at barnet spiser altfor mye, og at foreldrene ikke kan holde kontrollen utenfor hjemmet..

[Anonym bruker]

Nei foreldrene kan vel ikke for at de er mindre begavet....

[Anonym bruker]

jeg synes det blir litt feil å si at det er fælt når barn spiser like mye/mer enn voksne, jeg har alltid hatt en stor appetit og har spist MYE, men har aldri veid over 70 kg nå er jeg snart 22.

når jeg var 16 år veide jeg 60. er da 168 høy.

 

har nok litt med hva man spiser...

[Anonym bruker]

Tror du legger noe annet i ordet ressurssvak enn jeg.

 

At du er alenemor, har vel ingen ting med saken å gjøre, heller ikke at du lever på NAV. Virker som om du teller penger når du måler ressurser, og ikke mennesklig kapital..