Gå til innhold

Så i dag en skremmende oppførsel hos min samboer..


Anbefalte innlegg

Jeg har i mine øyne verdens beste samboer. Så omsorgsfull, snill, tålmodig, kjekk og stødig. Fra før har jeg en sønn på 4,5 år og venter nå felles barn med samboer til høsten.

I dag fikk han meg til å stusse over om han virkelig er så flott på alle måter som tiden hittil har vist.

 

Jeg satt med PC`en på fanget og oppdaterte meg på noen forelesninger på nett, mens min sønn var ute å lekte i hagen med nabobarna. Min sønn roper høyt ute flere ganger (i lek med de andre barna), jeg spør sambo om han kan gå å si til guttungen at dette må han slutte med, og bruke litt lavere stemme. Joda, det skulle han gjøre.

 

Junior skal som alltid prøve å snakke seg bort og påstår han ikke roper. Sambo blir intenst sint og løfter ungen med makt, plasserer han på rommet og fysisk stenger igjen døra. Jeg reagerer å sier at å stenge ungen inne på rommet er ikke akseptabelt da det gjør vondt verre. (Ungen skriker og er redd). Da KLIKKER det for sambo, han roper til meg opp i trynet og kaster ting rundt seg. Jeg prøver å si at han må lære seg andre metoder å "straffe" ungen på. Da tar han bilen i sinne og drar. Det er nå over 4 timer siden. Jeg har ikke sett snurten av han siden.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har ALDRI sett han oppføre seg slik. Ikke kunne jeg forestille meg at han kunne bli så sint heller.

Syns dette er meget ubehagelig, og lurer på om han i det hele tatt kommer tilbake.. Sukk.. Noen med innvendinger?

Fortsetter under...

Uff, en slik person ville ikke jeg hatt rundt mine barn (eller meg for den saks skyld...). Skummelt med folk som tilsynelatende virker rolige og så en dag bare klikker.

 

Håper alt roer seg og at han virkerlig unnskylder seg og forklarer hva som skjedde.

Det her er ikke for å skremme det, men det er bare for å si hva jeg har opplevd. Da jeg var liten fikk min far en hjernesvulst. Han var verdens snilleste og hadde aldri oppført seg slik men da svulsten kom så ble han sykt agresiv, kalte meg og moren min for jævla horer, slo og sto i. Dette skyldtes da svulsten. Trenger ikke å være det med din. Det er en veldig skremmende oppførsel det der, og det kan nok være det er bra han stakk en stund. Du får se det ann. Men for gudsskyld pass på ungen og deg selv !

Det er lov å eksplodere. Jeg kan selv plassere min 4-åring på rommet. Og noen ganger må jeg holde døren igjen.

Derimot skriker jeg ikke.

 

Synst at andre svar du har fått dømmer fort. Kanskje du kan ta en rolig prat med han og spør hvorfor han reagerte slik. Kanskje han er like lei seg.

Om han bortforklarer seg så ville jeg alvorlig talt ikke latt mitt barn være alene med denne mannen.

 

 

Annonse

Tror jeg hadde spurt han om det var noe som plaget han jeg... Du skriver ikke noe om hvor lenge dere har vært sammen... men jeg antar at det har vært en stund og er dette en oppførsel som du aldri har sett før så må det vel ligge noe mer bak det???

Er fullt mulig at det var noe helt annet som lå bak som gjorde at han reagerte så hardt. Er det ingen andre her som plutselig har fått nok, plassert 4-5 åringen på rommet og lukket døra i sinne? Jeg vet at jeg har, selv om jeg vet at det meste her i livet kan løses på en annen måte.

 

For alt vi vet satt han (som min egen mann) helt oppslukt av tour'en og innspurten da han måtte gå ut fordi du satt på PCen? ;))

Uff, ikke bra. Viktig at du snakker med han om det med en gang han kommer hjem.

 

Enten så vil han innrømme selv at han overreagerte, kanskje bortforklare litt og komme med unnskydninger som at han var sliten sulten osv, og vise oppriktig at han er lei seg.

Han MÅ si unnskyld til gutten din/deres og si unnskyld til deg.

Du må også si til han at det ikke er akseptabelt, og at han heller får si ifra hvis han kjenner at han blir sint for noe en annen gang og heller ta seg en tur før et utbrudd.

Hvis det gjentar seg, så må han/dere søke hjelp.

 

Hvis han ikke innrømmer at han overreagerte og fortsatt er forbanna og mener gutten fortjente det så bør det være et ultimatum fra din side å søke hjelp, fordi dere ikke kan leve så ustabilt.

Selvom det bare har skjedd en gang så vil du alltid være redd og ha antenner ute/tråkke forsiktig for at det ikke skjer igjen. Dette er hans skyld og han må ta konsekvensen av det.

 

Håper for din skyld at han kommer hjem litt slukøret og går opp og sier unnskyld.

 

Lykke til.

 

Å eksplodere er lov, men å fysisk holde igjen døren så barnet ikke skal komme ut er skremmende for et barn på 4 år. Sånt gjør man bare ikke, mener jeg.

 

Vi har vært sammen i snart 3 år. Og jeg har ALDRI sett han sint. Vi er ikke typene som krangler og kjefter på hverandre heller, er det noe så snakker vi om det. Jeg må ærlig si at jeg aner ikke hvorfor en sånn oppførsel skulle dukke opp nå, alt virker i grunn kjempebra ellers!

 

Jeg tenker også at vi må snakke sammen om hva det er som utløste dette. Bare han kommer hjem så!

 

HI

Grunnen til at han er så lenge borte er nok at han angrer seg...

Enig i at man ikke kan ta i unger og stenge dem inne, men det må være lov å koke litt over...

 

Har en mann som koker over rett som det er, litt for mye faktisk, og det er tungt. Men om du ikke har sett dette før er det nok ingen vane.

 

Snakk om det når han kommer hjem, men ikke angrip.

Skremmende.

 

Vær glad om han ikke kommer tilbake.

Har du lest historien om Christoffer? Din mann har skremmende likhetstrekk med han drittsekken av en stefar han hadde.

 

Kjørte rundt som en zombie i bilen sin han også når noe gikk ham imot.

 

Annonse

Beklageligvis guttungen det gikk utover, kanskje heller deg han burde satt på plass? Tror du har pyntet litt på historien, til din fordel. Du satt kanskje med studier (og facebook, dib, msn?), mens han gjorde noe "mindre smart" i dine øyne. Du maser og gnåler, til han mister besinnelsen. Eller?

Til 21:56..

 

Beklager, men du tar nok feil. Når man sitter med forelesning så er det vel strengt tatt ikke så lett å gjøre andre ting som å sitte på Facebook osv.?

Ikke maser jeg og gnåler heller.

:)

 

HI

han er sikkert overrasket selv over utblåsningen. har selv hatt noe slike "anfall" mener det er menneskelig, og de fleste jeg kjenner har også det.

 

så lenge han ikke gjør noe fysisk vondt og at dette blir en vane, lærte dere noe i dag.

Han er sliten.

og han likte ikke at du blandet deg inn. vet at sambo holder mye inne, når han irettesetter barna og jeg blander meg inn i mitt pedagogiske blikk.

Tenker også at det er utrolig synd dette gikk utover sønnen din. Min mening er at du fint kan snakke til sønnen din selv. Siden han svarer din samboer er det vel sikkert vanlig at han må snakke en del til han. Hadde det vært noe som hadde skjedd sjelden hadde han nok hørt mer etter vil jeg tro;)

Igjen: synd det var gutten som fikk det.

Merk! Dette er ingen unnskyldning men jeg tror nok også du pynter litt på historien.

 

Syns du skal la han få lov til å forklare seg når han kommer heim. Lytt til hva han har å si.

Og gutten din har IKKE tatt skade av dette ,spesiellt når det ikke har skjedd før på tre år.

 

Men du kan gjøre episoden mindre skremmende for sønnen din ved å forklare han at også voksne kan gjør "feil" ting. Ting som ikke er lurt.

Så får samboeren din be om unnskyldning når han kommer heim.

av en eller annen grunn så får jeg en følelse av at du forteller bare en liten del av historien her, gjetter på at han overreagerte fordi han er lei av en liten frekkas som får vilja si med mamma. Synes likevel ikke han burde stenge ungen inne. Men jeg gjetter på at du ikke forteller alt her. For det virker litt rart om han bare tramper rett ut og røsker opp ungen og lemper han inn.

Min er slik nesten daglig når han er hjemme fra sjøen. vældig frustrerende å leve med, men han tåler ikke kritikk og han vill ikke ha hjelp for sinne sitt, så da blir d vanskelig å få gjort noe me d.værste er at melomste gutten vår er tro kopi av pappan sin,men ennå forstår ikke mannen d. ( de er som hund og katt de 2, en go del kriger gjennom dagen)

 

Men du må prøve å ta d opp me samboern din, høre me han om han veit hva som utløste d raseriet. sjønner godt gutten din ble redd. mi begynte å oppføre seg slik da elste var ca 4 år :/

Nå ble jeg litt urolig... Er du sammen med eksen min, tro?

 

Verdens herligste, morsomste, snilleste og omtenksomme mann så lenge verden smiler til han, men så fort verden går han imot, så klikker han og blir en tyrann å leve med. Han har et voldsomt temrament. Brøler, kjefter og smeller, stryker på dør i fullt sinne og rett og slett rabler for ham! Plantet foten sin i hælen min engang vi kranglet i senga og han skulle gå over meg for å forlate rommet.

 

Denne oppførselen kunne jeg aldri ha forutsett det første året, men etter jeg ble gravid og den verste forelskelsen hadde lagt seg så kom hans sanne jeg saaaaakte men sikkert fram i lyset. At moren til eksen hans advarte meg mot sinnet hans, det gikk inn det ene øret og ut det andre, nektet å tro at denne herlige mannen var sånn. "Var nok bare sånn han oppførte seg mot henne, men han ville aaaaaldri oppført seg sånn mot meg".... Yeh.. Right... Den leksa lærte jeg the hard way. Etter 5 år endte jeg opp med angst og depresjoner, og måtte gå på antidepressiva og hos psykolog. Han flyttet da jeg ble gravid med nr 3 i fjor våres.

 

Bare pass deg, HI! En ting jeg har måttet innse er at når noe virker for godt til å være sant, så er det dessverre så regel det :(

Pass på at han ikke behandler barnet ditt dårlig. Barnet skal ikke lide under en "ukjent" manns temperament!

 

Lykke til, Hi, og vær på vakt!

Ja klart HI skal være på vakt, å synd at noen opplever det som du over her har gjort. Men det var da voldsomt til advarseler da. Det å sammenligne denne siutasjonen med den andre tragiske saken her syns jeg var å gå litt vel langt.

 

Klart man skal ha ører og øyne oppe, å det virker da som HI har det siden hun reagerer med en gang.

 

Men har aldri dere tatt dere selv i å bli skikkelig sint noen ganger? Reagert urettferdig?

 

Nei man skal ikke stenge et barn inne på rommet sitt sånn som han gjorde. Han gjorde en feil! Så lenge HI kan snakke med han, å han skjønner at han gikk for langt så kan han unnskylde dette ene overtrampet vel.

 

Her inne har det jo vært mødre som har klapset til barnet sitt i sinne, ikke mange som tar så av pga. det. Da kan mor bare lære av dette å si unnskyld. Jeg syns nå ikke dette er noe verre! Men det høres ut som det er mye verre fordi han er en mann.

 

Snakk med han, virker som det er noe som plager han. Så bare sprakk han skikkelig i dag..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...