Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Føler det er "feigt" å gå til legen å sutre over smerter.

Har nå slitt i 8 år med ledd og muskel smerter, av og til stivner hendene mine, og smerten gjør meg rett og slett kvalm, jeg sliter med en lav kropstempratur på rundt 35,7 grader (som hos meg er normalen)

Har i alle disse årene slitt med søvnproblemer og deprisjon/angst også.

 

Men ting har blitt verre de siste årene, nå har jeg startet å miste følelser i hele venstrearmen og i høyre hånd, dette er noe som kommer og går i tid og utide, i siste 3 ukene, har jeg våknet med ekstreme smerter i rygg og nakke.

 

Vet bare ikke hvordan jeg skal kunne gå til lege med dette, føler det er teit å bare troppe opp på døra hans nå, etter 8 år, og lesse ut om smerter som har pågått i 8 år, mens jeg aldri har nevnt et pip om det før.

Grunnen til at jeg tenker på det nå, er at jeg og samboeren har en liten unge, og venter et barn til, og jeg er så redd for å bli nummen/død i hendene mens jeg holder ungen vår, det kan jo gå riktig ille! Her om dagen sto jeg vel ca 10 minutter med ungen vår i armene, og fikk ekstreme smerter i hele ryggen, ble så ille at ungen startet å skli ut av hendene, og jeg måtte få samboeren til å ta ungen, så jeg ikke mistet h*n.

 

Noen som har noen råd eller noe? Kommer fra en familie hvor "vi takler problemer på egenhånd", og har derfor sett det som et nederlag å skulle gå til en lege om smerene og nummenhet. Men "stoltheten" ved dette, forsvinner når det holder på å gå ut over ungen(e). Men er så redd for at legen tror jeg bare dikter det opp, om jeg plutserlig kommer og forteller om dette. Er rett og slett feig :-(

[Anonym bruker]

Det er ikke feigt å gå til legen. Med de symptomene du har, hadde jeg dratt dit med en gang og ikke gått igjen uten å ha fått en henvisning til spesialist - og time innen de neste to ukene til en MR-scanning. Ikke godt å si om det er neurologisk eller en svulst som trykker på noe, men sjekkes bør det uansett. Skulle det vise seg at det er innbilt, så er det heller ikke flaut å prate med psykolog og lære seg å slappe av i topp og kropp - jeg mener, hva er vitsen med å ha det vondt? Det er jo ikke gøy noen plasser?

 

Skulle familien din "mobbe" deg for din svakhet, så er ditt motargument enkelt, du gidder ikke være syk OG dum samtidig.

 

God bedring og håper det ikke er alvorlig.

[Anonym bruker]

Nei men kjære deg!!! Kom deg til lege!! og legen vil absolutt ikke se på deg som noe sutrekopp..og spesielt ikke med tanke på at du ikke har klaget om dette før. Det er jo blitt mye værre. Er det ikke reuvamtisme du har? Høres ut som de samme symptomene som mamma har.. og det er en fæl og vond sykdom..

 

Det er som du sier.. det handler om helsa di og barna dine! De forjtener å ha en mor som klarer å ta vare på dem..og det du beskriver tror jeg ikke blir noe bedre med tiden!

 

Ring legen i dag!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jo.. Men vil ikke legen kunne se det som forsøk på å bli tidlig ufør og å være "giddasløs"? Er redd for at han bare vil påstå at jeg er lat eller noe, kjenner ikke legen min så godt, har sjeldent gått til han for noe. Pleier aldri å være syk eller noe, eneste gangene jeg har gått til han er når jeg hadde kikhoste og de to gangene jeg har tatt blodprøver pga graviditet. Føler bare at det blir for dumt å komme til han nå og lesse ut om smerter og problemer :-/

 

hi

[Anonym bruker]

Kom deg til legen med en gang! Ikke for å skremme deg, men venninna mi fikk plutselig problemer med balanse og følsomhet i armer/bein og hun fikk påvist svulst i hjernen (godartet, heldigvis!). Legen kommer til å ta deg alvorlig, som du selv skriver er du sjelden hos legen, så han har ingen grunn til å tro at du er hypokonder eller lat.

 

Lykke til:)