Fødselsangst etter forrige - og nå gravid igjen... Erfaringer med KS?

[Da var det gjort...]

Hadde en utrolig vondt, slitsom, nedverdigende og lite hyggelig opplevelse ved første fødsel. Trodde jeg var forberedt på det meste, hadde sett 100 programmer med tenåringer og voksne som fødte, og hadde håpet det kunne gi et bilde av hva som ventet... Men nei!

 

Kort oppsummert hadde jeg rier i omtrent et døgn. De siste 18 timene så vonde at jeg gråt og gråt og gråt og vred meg i smerter. I tillegg fikk jeg høy feber og kastet opp mye av tiden. Fikk "aldri" mer enn 1 cm åpning, og syntes det var like vondt hver gang de skulle inn for å sjekke om det var blitt mer. Første jordmor var iskald og streng og ba meg "slutte å grine" fordi jeg stressa babyen min! Lystgassen hjalp ikke i det hele tatt, ble bare enda mer kvalm og spydde som en elg!! Jordmor insisterte på at jeg skulle ta en dusj for å dempe smertene, så du kan trygt si jeg ikke ble tatt på alvor - klarte ikke stå på bena engang, så ser ikke helt hva litt varmt vann på magen skulle fikset for meg! Var igjennom 3 skift med jordmødre før fødselen endelig kom igang. Stress!! ungen fikk ikke puste, jeg ble klipt, sugekopp ble trykket inn (grusom smerte!!!), 6-7 leger og jordmødre sto rundt meg og stresset og pratet i munnen på hverandre og ga meg ordre. En sa at jeg skulle holde begge armene rundt lårene, mens en sykepleier holdt armen min ut for å ta blodprøve i tilfelle det ble haste-KS... Litt vanskelig for meg å få holdt begge hendene rundt lårene da, kanskje?!

På slutten var jeg helt panisk og bare gråt hysterisk og ville bort! Alle de hvite frakkene som så alvorlig på meg og snakket i munnen på hverandre gjorde det bare verre. Ingen fortalte meg at jeg ble klippet, ingen advarte om at "nå kommer sugekoppen vi skal presse inn det nyoppklipte såret ditt, og det kommer til å gjøre vondt"...

 

Etterbehandligen var også så som så. Babyen ble straks tatt fra meg for å "stimuleres" fordi han var litt for lite liv i. Jeg ble liggende på dobbeltrom med en annen nybakt mor med baby som skrek 24 timer i døgnet, ergo nye 24 timer uten søvn i tillegg til de forrige med smerter og utmattelse. Uten skjerming ble jeg 4 ganger kateterisert inne på dette dobbeltrommet, 2 meter fra senga til naboen. Hennes mann kom og gikk forbi mens jeg lå der med bena sprikende med fullt innsyn både for han og de som evt gikk forbi i gangen når han åpnet døra til rommet. Totalt nedverdigende! Ingen fortalte meg at babyen bare skulle ammes i korte perioder - jeg lot han henge i puppen i timesvis og ble så sår allerede dag 2 at det ble umulig for meg å amme de neste dagene, bare gråt og var lei meg. Ingen hjalp meg med bleieskifte, til tross for at jeg knapt klarte gå ut av senga eller at jeg aldri har hatt barn før. Lillegutt lå hele kvelden, natta og morgenen i samme bleie helt til far kom og BA om hjelp!

 

Jeg var til slutt så nedtrykt at jeg bare ville bort! Det fikk jeg heller ikke lov til - da jeg angivelig hadde en eller annen infeksjon i kroppen og måtte testes igjen med nye blodprøver neste morgen. Jeg foreslo at jeg kunne på på pasienthotellet 50 meter borti gangen og komme bort for blodprøver når de måtte ønske neste morgen, men det ble blankt avslått. Faktisk fikk jeg beskjed om at hvis jeg flyttet over på pasienthotellet mot legens anbefaling, fikk jeg IKKE blodprøver neste morgen! Forstå logikken her den som kan!

 

Endte med at jeg bare ga "bæng" og skrev meg selv ut over til pasienthotellet. (Hvor jeg endelig møtte verdens hyggeligste og mest forståelsesfulle personell som berget det lille som var igjen av muligheten til positive minner om fødselstiden...)

 

I etterkant hadde jeg også fryktelig vondt i snittet de hadde skjært i underlivet, og kunne ikke på noen måte sitte de neste 2 ukene. I tillegg gikk stingene mine opp, så jg kunne se rett inn i krateret på blankt, rødt kjøtt nedentil innenfor sårkantene... Ringte sykehuset, der de sa at de ikke kunne sy igjen deler av såret, så da måtte de skjære opp de stingene som faktisk var faste og så sy hele på nytt....

 

Vel, nå er jeg altså gravid igjen. Jeg klarer knapt nevne ordet fødsel for legen min uten å gråte hysterisk og skjelve ukontrollert! En gjentakelse av fødselen for min del er helt utenkelig! Ergo har legen søkt om planlagt KS for meg, men nå er jeg blitt livredd for det også... Følte at all kontroll ble tatt fra meg forrige gang og alt var bare trist og skuffende - har så utrolig lyst til å få oppleve EN siste fødsel (KS) med gode minner =(

 

Er det noen som vil dele litt erfaringer om planlagt KS? Særlig hvis de har gjort det pga fødselsangst?