Inspirert av alt snakk om BV - hva med denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Jeg har lenge reagert på situasjonen til stebarn hos mor, men faren bagatelliserer og bortforklarer så jeg er veldig i tvil..

 

Er da sammen med en mann som har et barn fra tidligere. Her et et lite utvalg av det jeg reagerer på:

Mor møter aldri på foreldremøter/samtaler, lar ikke barnet gå i bursdager, møter ikke på avslutninger eller andre arrangementer, barnet gjør ikke lekser hos mor, barnet blir mobbet og skremt av andre halv- og stesøsken hos mor.

Far ivaretar disse tingene på en god måte hos seg.

 

Far reagerer inne imellom, men trekker seg når jeg sier han skal ta tak i det. Mor kommer med bortforklaringer og gir uttrykk for at ting er utenfor hennes kontroll/at hun ikke har kapasitet til å ta ordentlig tak i det. Skolen reagerer på manglende lekser, og at mor ikke deltar på møter med skolen.

 

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. På mange måter føler jeg at det ikke er min sak, samtidig er det vanskelig å overse da barnet viser forskjellige tegn på å ikke bli fulgt skikkelig opp.

 

Hva sier dere, skal jeg bare overse og la foreldrene ordne opp? Hva hadde dere gjort? Innspill tas imot med stor takk

[Anonym bruker]

Bor barnet med moren?

Vil påstå dette ikke er noen barnevernsak og at din mann svikter like mye. Faren må jo sørge for å kreve omsorgen om det er slik at forholdene hjemme hos moren ikke er bra.

 

Han må¨kalle inn til mekling i første omgang. At barnet mobbes hjemme av stesøsken bør jo være nok til at mor ser at barnet trenger miljøskifte.

Er barnet over 7 år kan det si sin mening, og er barnet over 12 har det rett til å bli hørt.

[Anonym bruker]

Hadde kansje vært bedre om barnet bodde i hovedsak hos far i det tilfellet. Had vanlig samvær med mor, men tilbrakt skoleukene hos far så lekser ol blir fulgt opp, det er tross alt av stor betydning for barnet senere i livet. Så kansje mor også får litt mer overskudd til å ta tak i ting når barnet har samvær der.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Er enig med deg, mener at faren også svikter når han ikke tar tak i det.

Neida, mener ikke at det er en barnevernssak jeg heller, men mild omsorgssvikt kanskje..

 

Barnet bor 50/50. Noe jeg også reagerer på er at ingen av foreldrene virker å være interessert i å ha barnet mer enn 50%, selv om barnet så smått ymter om å ha et mer fast bosted. Virker som om fritid/tid til å pleie egne interesser kommer først.

Eller... for å ikke dømme min samboer for hardt, mulig det bare er det at han er konfliktsky. Men moren nekter å ha barnet mer enn 50%, noe jeg synes er helt hårreisende av en forelder.

 

HI

[Anonym bruker]

STAKKARS barn. Får ondt i meg av det du forteller. Tenk å vil ha et fast tilholdsted men ingen forelder har lyst ha deg på fulltid?! Hårreisende uansett om det er pappa eller mamma. Det er jo i hovedsak ikke din kamp men syns du bør prøve ta en alvorsprat med faren.

[Anonym bruker]

13.22 er 12.58;)

[Anonym bruker]

Ja, helt klart hårreisende av både mor og far. Jeg selv hadde blitt overlykkelig over å få et lignende "tilbud" fra faren til mine barn (å ha dem mer).

Har snakket mye med han, men han tar det liksom ikke helt på alvor, bagatelliserer og bortforklarer. Noen idé til hva jeg kan si da? For å få det til å synke inn/få han til å gjøre noe..?

 

HI