Gå til innhold

Er det noen her som har vokst opp med stemor/stefar?


Anbefalte innlegg

Jah, jeg har altså klart å klikke meg inn på et av de "oi så stress at mannen har barn fra før"-trådene der HI framstiller det å være stemor som en ren lidelse. Disse stebarna koster jo penger, må vite. Uff uff.

 

Jeg HÅPER det ikke er en utbredt innstilling?

 

 

 

 

Fortsetter under...

Mine foreldre skilte seg for 20 år siden, da var jeg 6 år gml.. Innen 2 år hadde begge funnet seg ny partner som de fortsatt holder sammen med.

Klart at det største ønske som liten jente var at mamma og pappa skulle flytte sammen igjen, men sånn ble det ikke. Det positive var at jeg fikk dobbelt opp med gaver til jul og bursdag, samt sommerferie med begge foreldre..

 

Min mors samboer hadde en sønn fra før, og han ser jeg på som min bror, mens jeg også har en biologisk lillesøster :)

Ja, dessverre har jeg vokst opp med begge deler!

Tror jeg må være en sterk sjel som har kommet meg frem her i livet, med den oppveksten min stemor ga meg. Og ikke er jeg bitter eller tenker noe særlig over det lengre. MEN jeg håper for alt i verden at mine barn slipper å oppleve steforeldre.

Vokste opp med en stefar, og m si, han er den beste reserve pappaen man kunne hatt, han tok til seg alle oss barna som egene, enda han ikke hadde barn selv!

Stemor derimot.. Hun var bare sur og tverr, siste sommeren hos pappa og stemor, så forlanget hun at vi måtte få med penger til egen mat, da vi var så "dyre i drift".

Jeg har vokst opp med stefar og han har fra dag 1 har behandlet meg og mine søsken som sine egne. Også etter at han og mamma fikk ett fellesbarn. Han har alltid stått på for oss og ordnet opp. Vi har vært kjempe heldige med valget til mamma og tillegg fikk vi verdens beste lillebror (skikkelig attpåkladd) :))

Annonse

Jeg har også vokst opp med en stefar som har behandlet meg likt som sine biologiske barn. Har aldri følgt meg utenfor eller anderledes på noen måte.

Han har vært mye med tilstede for meg enn min biologiske far har, så for meg har det overhodet ikke vært en belastning å vokse opp med skilte foreldre.

 

Blir også litt skremt når jeg kikker innom trådene som omhandler dette, men jeg velger å tro at svarene ikke nødvendigvis er representative for virkeligheten. Det er jo et ganske vanlig nettfenomen. ;-)

 

Når det er sagt, er det utvilsomt mange med negative opplevelser der ute også. Det er dessverre ikke alle som har rett fokus når de finner en ny partner etter samlivsbrudd.

ja har hatt både og med steforeldre. men mine foreldre satte alltid barna først og gikk i fra de steforeldrene som ikke var "helt ok" .. foreldrene mine fant tilbake til hverandre etter å ha vært skilt i ti år..

er selv stemor til tre vakre barn, både på innsiden og på utsiden.. og har barn selv, samt venter et barn..

mannen min behandler mine barn helt som sine egne, og jeg gjør hva jeg kan for å gjøre det samme.. forskjellen her er at mannen min sine barn har en fantastisk mamma, så jeg kan fungere som en ekstra omsorgsperson som tuller og bare er gode, trenger ikke involvere meg så mye i oppdragelse og det som mamman og pappan til mine bonusbarn trenger å snakke om...

stiller opp på oppfordring egentlig, men kan hende fantastiske foreldrene har oppdratt fantastiske bonus barn (til meg :o) ) hihi.

 

hva pappan betaler i bidrag til barna er ikke særlig mye, men vi har de femti femti.. han betaler nok litt (tror det er to-tre tusen) fordi han ikke er så flink til å "huske på" å bidra med ting og tang som barn må ha..

Jeg kjøper ting til de etterhvert som de trenger det her, men slike fellesting, som ytterklær og sko osv, blir vi så sjeldnt involvert i at det er best at han betaler litt hver mnd..

pga pent brukte klær og barn som vokser rimelig fort, så kan det meste av klær arves, og det går til mannens barns mamma tll gode også..

 

jeg mottar forøvrig et ganske høyt bidrag for mine barn, fordi det ikke er særlig kontakt mellom barn og far pga nesten 100 mil i avstand. vi får bare håpe at barna vokser opp til å bli hærlige voksenpersoner ...

 

oj.. vi har nettopp kjøpt oss 7 sæter, til tross for at barna skal være med på ferie i år igjen.. og de har rimelige bra barndoms rom her, med alt de behøver og litt til... samme har de hos mor. og de Fortjener det alle mann alle!

 

Jeg har...

 

Min stefar gjennom 4 år misbrukte meg seksuelt i to år, og banket min mor gul og blå... Sendte henne på sykehus og forårsaket en spontanabort i femte mnd mens jeg så på...

 

Min stemor har aldri akseptert meg som min fars datter, og har stengt meg ute ved hver anledning... Det vil si jul, bursdager, familieselskap osv... Min far er en tøffel, og min mor var pillenarkoman pga av min stefar.

 

Jeg flytta til mine besteforeldre, og det var FRIHET! Bestefar døde desverre altfor ung, og jeg fikk en ny sorg å bære på.

 

Nå er jeg selv stemor, og prøver så godt jeg kan, men det er vanskelig! Det viktigste er å inkludere, akseptere, være glad i, og gjøre så godt man kan. Jeg er også veldig åpen om jeg føler at jeg har gjort urett, og innser at vi lærer hver eneste dag!

Hei Du!

 

Jeg er oppvokst med en stefar og har desverre blitt en av de som IKKE har blitt godtatt. Bodd sammen fra jeg var 1 1/2 år og virker som han aldri har likt meg. Etter at han og min mor fikk felles barn(2 stk), så har vel egentlig blitt "mobbet" ut avfamilien av han. Vi har ALDRI blitt behandlet likt og mine søsken får ALT de peker på mens jeg aldri har fått noe. Han kommer ikke i mine bursdager eller til mine barn,så det er veldig sårt for meg.

 

Jeg har lært meg til å leve med dette,men tar veldig lett til tårene hver gang han slenger dritt til meg,derfor er jeg som regel ikke på besøk hos min mor og søsken om han er hjemme.

 

Unner INGEN å ha en slik drittsekk til stefar!

Ja, både stemor og stefar (2 stefedre) og alle 3 var klin gale :(

 

1 stefar var en stor drittsekk som bandt meg fast i senga, låste meg inne på rommet og tok ut håndtaket, skremte meg masse og til slutt prøvde å drepe ene søsteren min og moren min, men skjøt seg selv i munnen rett forann andre søsteren min .Han overlevde men mistet nesa si.Heldigvis var ikke jeg hjemme den dagen .

 

Stefar 2 drev psykisk terror og snakket ikke til meg 5 av de 6 årene jeg bodde sammen med han. Han bare så stygt på meg.Kunne ikke ta mat i kjøleskapet som han hadde betalt for .

 

Stemor skamklipte meg så jeg så ut som en gutt , nektet meg å gå i rosa , brant ørene mine med krølltang, lugget meg og nektet moren min å se meg, så ikke moren min på 18 mnd og da kom hun å kidnappet meg på skolen. Jeg var 9 år .

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...