Vet det er sykt men.....

[Anonym bruker]

Jeg har så kjærlighetssorg at jeg nesten ikke ønsker å leve.Føles som om noen har revet ut sjelen min og trampet på den og at noen har revet hjertet mitt i fillebiter....Har lyst å skrike og gråte og ringe han og bare holde rundt han......................FAEN SÅ JÆVLIG VONDT

[Anonym bruker]

Dårlig trøst, men det går over!

 

Det kan ta lang tid, men det går over! Tenk på de dårlige sidene og det du ikke liker/likte ved denne personen og husk på at du kommer ut som et styrket menneske når sorgen blekner.

 

Been there, done that!

[Anonym bruker]

Takk for svar...klarer ikke se lyset i enden av tunnelen akkurat nå,smerten overdøver alt,men håper du har rett!

[Anonym bruker]

Bare hyggelig! Og jo da, jeg vet hvordan det er å ikke se lys i tunnellen! Det er fy f*** så vondt, og hodet ditt vil ikke tenke på annet et savnet, men du må tvinge deg selv til å tenke på noe annet. Rett og slett - tenk på det du ikke likte!

 

Dessuten må du gi deg selv lov til å sørge, du må gjerne gråte. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg gråt, men det var mange. Da min eks valgte en (for seg) veldig enkel løsning og bare kibba meg ut etter 10 år, så gråt og gråt jeg. Og så hadde jeg ei veldig god venninne som var klagemur over lengre tid, uten henne vet jeg egentlig ikke hvordan det hadde gått. Øs ut til en god venn, det hjelper å snakke!

 

Skal kanskje ikke fortelle deg det, men det tok nesten et helt år å komme over tapet.

[Anonym bruker]

Hvis du ble kibbet ut etter 10 år,så skjønner jeg godt at det tok såpass lang tid å komme over det.Brukte nesten fire år på å slutte å være forelsket i en gutt selv en gang,det var ikke direkte kjærlighetssorg-men det ble mange tårer.

 

Jeg håper jo enda at han ringer-for tanken på at han ikke skal gjøre det er uutholdelig!!!!!!!! prøver å tenke på andre ting.Men når kvelden kommer,kommer vondten og tankene