Er jeg en særing?

[Anonym bruker]

Jeg skal på ferie sammen med min sønn(3), en vennine og hennes sønn(4) i nesten en uke.

Dette er noe vi har avtalt lenge og gledet oss til.

 

Idag ringer min vennine til meg og forteller at hun skal ha med seg sin niese også, noe som i og for seg burde vært helt greit for meg ,men jeg greier ikke helt å like det. Det er to barn på 3 snart 4 år og en som straks blir 5 år

 

For det første så er jeg snart i min 32 uke i svangerskapet, vi skulle egentlig kjøre sammen ,men nå må vi kjøre to biler, dette synes jeg er ekstra stress,(tenkte vi skulle dele på kjøringen) pluss at det blir dyrere, nå kan vi jo ikke spleise på bensin og ferge.

 

Utenom det så har vi bare en 4 manns hytte på 10 kvadrat, føler dette kan bli litt lite i nesten en uke, er redd for det kan bli krangling om hvem som skal sove oppe osv( i tillegg til at niesen står opp veldig tidlig)

 

Jeg har den siste tiden slitt veldig med mavekramper om natten, min veninne har sagt at jeg bare må slappe av mens vi er på ferie (Vi skal være ved en stor park) Og at hun kan ta ungene hvis jeg blir veldig sliten, men nå føler jeg at det blir mye å passe på for henne, ikke det at jeg har tenkt å ligge hele dagen(Det kommer jeg ikke til å gjøre) Men hvis noe skulle skje ,så synes jeg det er for mye for henne å passe på( Ungene er ganske viltre)

 

Hennes sønn er også i den alderen at hvis han ikke får viljen sin eller alle gjør som han sier, så er de dum og da vil han ikke være mer med for eksempel min, som da blir veldig lei seg, så er også redd for at det skal bli mye sånt. Er ikke noe problem når de bare er to, men skjer stort sett alltid når sønnen til min vennine har andre venner på besøk.

 

Uff ble langt dette her, og har egentlig mye mer, men men, er det hormonene mine som løper løpsk med meg( Er litt sånn at alt er galt fortiden:-))

 

[Anonym bruker]

Avbestille og skyld på dårlig helse. En treåring kommer over skuffelsen.

[Anonym bruker]

Tullete vennine!