Argumenter for og i mot å flytte til utlandet

[Anonym bruker]

Ser ut som vi må flytte til Storbritannia pga av jobb til mannen. (mannen er derfra)

Har to barn på 2 og 12 år. Hadde dere gjort det? Eller ikke?

Alternativet er at jeg blir hjemme med ungene mens far kommer hjem 1 helg i mnd

[Anonym bruker]

Hva sier 12-åringen? Min beslutning ville tatt stort hensyn til hva han/hun ønsket

[Anonym bruker]

Han har ikke så veldig lyst å flytte da vi alltif har bodd på samme plass, han har aldri skiftet barnhage eller skole så alle vennene hans har han kjent fra han var 3-4 år. Han er også sterkt knyttet til sin mormor og morfar. De vil heller ikke at vi skal flytte.

HAdde det ikke vært for 12 åringen så hadde vi allerede flyttet.

[Anonym bruker]

Ville tatt hensyn til barnet og blitt hjemme. Mener ikke at et barn skal styre hele fremtiden til en familie, men når han er så stor, har sine venner og er veldig knyttet til mormor og morfar så ville jeg ikke hatt hjerte til å ta det fra ham.

[Anonym bruker]

Hva med å prøve 1 år? Hvis det absolutt ikke funker, flytter dere hjem igjen. 12-åringens lykke er vel mer viktig for far enn en jobb?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig, men far får seg ikke jobb i Norge pga språket.Han er forøvrig ikke biologiske far til 12 åringen. Vi har i utgangspunktet ikke tenkt å være der mer enn maks et år i første omgang. Faktisk så har vi tenkt det slik at far reiser i september, mens jeg og ungene kommer nedover i januar og blir til høsten til skolen begynner igjen.

Alternativet er at 12 åringen blir hos mormor og morfar fra januar til juni og kommer nedover å er sammen med oss fram til skolestart og vi alle drar tilbake til norge. Fa januar til juni vil han da komme på besøk 1-2 helger i mnd + vinterferie og påskefrie.

Vi har snakket sammen om dette og han vil heller være hos mormor og fortsette på samme skole enn å flytte selv om det er for en kort periode.

Hele familien til mannen bor i Storbritannia og de vil selvfølgelig at vi skal komme alle sammen slik at de får lære barnebarna bedre å kjenne.

Men jeg vet ikke om jeg klarer å reise fra 12 åringen, selv om det bare er for noen mnd. Og drar vi alle så er jeg redd han ikke vil trives og ikke ha det så bra. Uff, vanskelig!

[Anonym bruker]

Lever 12-årineg sin far og har de jevnlig kontakt/samvær. Er det mulighet for at han kan bo hos pappa?

[Anonym bruker]

Nei, de har lite kontakt, er mannen min som er farsfigur i hans liv

[Anonym bruker]

Da hadde jeg nok sett på alternativet med å bo hos besteforeldrene det halve året hvis 12 åringen hadde så sterke meninger om det. Ett år i utlandet går fort, og ikke sikkert dere får muligheten igjen senere.

Jeg hadde flyttet!

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen:)

 

Jeg går og tenker på dette hele tiden om hva som er det beste for 12 åringen, men samtidig vil jeg føle meg som tidenes verste mor hvis jeg flytter fra han, selv om det er bare fopr 5 mnd. Sukk

[Anonym bruker]

Jeg ville flyttet og tatt 12-åringen med meg. Er det bare for et år vil jeg jo tro han vil vokse på å prøve noe nytt?

 

Når det er sagt så syns jeg mannen din burde ta seg sammen og lære seg norsk. Altfor mange engelskspråklige er sløve på det der.

 

Hilsen en som er gift med en engelskspråklig som lærte seg norsk og fikk jobb...

 

Vi bor nå i utlandet for en periode med ett skolebarn og to små. Min erfaring er at barn tilpasser seg kjapt og lett får venner. Lykke til med avgjørelsen.