Barnevern igjen...

[Anonym bruker]

Siden det er så mange som virker ha peiling her.... En venninne av meg fikk bekymringsmelding mot seg fra en offentlig instans. Problemet var at denne bekymringsmeldingen var "svak", det var altså hverken snakk om alvorlig omsorgssvikt eller barn som ble mishandlet i hjemmet, kun barn som i en periode kanskje ikke hadde det helt optimalt siden moren var gjennom en serie operasjoner rett etter ett samlivsbrudd og bekymringsmeldingen ble visstnok henlagt, det skjedde aldri noe mer som jeg vet om. (min venninne snakker ikke mye om dette, så jeg tar bare med det jeg har fått med meg)

Nå idag snakket jeg med samboeren hennes om det, og han sa at en saksbehandler på barnevernet hadde sagt, "off the record", at bekymringsmeldingen ble henlagt fordi den ble oppfattet som brudd på taushetsplikt/opplysningsplikt (noe sånt, altså); siden offentlige instanser kun kan legge inn bekymringsmelding ved alvorlige tilfeller, og ikke kan bryte taushetsplikt ved "lett" mistanke om at barna ikke har det helt topp.

Kan dette være riktig? Jeg synes det høres veldig rart ut at det er kun ved alvorlige tilfeller man fritas fra taushetsplikten?

[Anonym bruker]

Det er kun ved alvorlige tilfeller man fritas fra taushetsplikten, men min erfaring er at Barnevernet blåser i det så lenge de får de opplysningene de vil ha.

Har for eksempel hørt at Barnevernet ønsker tips om familier der ansatte mistenker framtidig omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

Taushetsplikten er til for å ikke fortelle om ting som har hendt.

 

Er det risiko for at adferd som er til skade for andre kan skje i fremtiden, så blir en fritatt automatisk fra taushetsplikten og SKAL si fra om det en vet.

 

Jeg har taushetsplikt i jobben, og har i alle år lært at i hovedsak er det slik det skal tolkes. Det er opp til andre(som kan mer om temaet som er aktuelt) å avgjøre alvoret i saken.

[Anonym bruker]

Men betyr det at historien hans altså i teorien kan være sann? Jeg aner ingenting om hvordan barnevernet jobber, og synes historien hans høres veldig "rar" ut bare.

"framtidig omsorgssvikt" er jo helt vill, forresten,

HI

[Anonym bruker]

Det er akkurat slik jeg ville tolket det også,ja, at det aldri blir brudd på taushetsplikten å uttrykke bekymring for noe som kan skje i fremtiden (alvorlighetsgraden er vel en av de tingene barnevernet må ta hensyn til, ikke den som melder)

HI

[Anonym bruker]

Det skal mye til for å bryte taushetsplikten. Man kan eksempelvis ikke melde om der ikke er fare for gjentakelse. Har du mørbanka ungen din, og legen mener du ikke kommer til å gjøre det igjen, så er der ikke grunnlag for å melde.

 

Det høres sykt ut. Men det er vanskelig dette.

 

Scenario: Mor har skadet barnet sitt, det står om livet. Dersom terkelen for å bli meldt var lavere, så unngår hun kanskje å søke hjelp, og det får fatale følger for barnet.

 

Grunnen til at reglene er så strenge er altså for å lengst mulig sørge for at foreldre søker medisinsk hjelp til sine barn.

 

 

Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har inntrykk av at tilsatte i annet enn helsesektor (bhg foreksempel) har andre regler/lavere terskel

[Anonym bruker]

I teorien er alt mulig. Er det sant, betyr det at de møtte en ordentlig og skikkelig barnevernsarbeider.

 

"Framtidig omsorgssvikt" går ofte på magefølelse. Man føler at det er "noe rart" med foreldrene og at det bør sjekkes nærmere. Hvis foreldrene i tillegg er uføre, er ikke veien lang til å mene at de bør overvåkes av og til.

 

I sjeldne tilfeller regnes framtidig omsorgssvikt som 100% sikker, det gjelder hvis mora er tungt narkoman, har svært lav IQ eller har skadd sine babyer tidligere, eller ikke tar pillene sine.

[Anonym bruker]

Når kan helsestasjonen melde en kommende mor til Barnevernet, uten å bryte taushetsplikten?

Er det nok at mor har sagt at hun har vært deprimert tidligere i livet?

[Anonym bruker]

At mor har vært tidligere deprimert er iallefall ikke nok til å bli meldt til bv. Det ble ikke sendt bekymringsmld når jeg ble gravid selvom jeg hadde slitt veldig psykisk tidligere. Psykologen sa selv at hn trodde jeg kom til å bli en veldig god og omsorgsfull mamma. Hadde psykologen derimot følt at jeg ikke var i stand til å ta vare på et barn så mener jeg at hun kunne meldt fra til bv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du snakker om.

 

En svak bekymringsmeldig ? Alle hendvendelser blir sett på som meldinger om bekymring for barn. Man melder jo ifra om at man er bekymret...

 

Saken blir enten åpnet eller ikke.

 

Om den blir åpnet så blir den som er meldt kontaktet av bv.

Da først til en samtale på kontoret. Så blir det avgjort om de åpner for undersøkelser..

 

Om den blir det, da er det 3 mnd med undersøkelser og den meldte har rett på innsyn i saken til enhver tid. Da er det gjerne snakk om hjemmebesøk, og samtale med barnehagen/helsesøster og andre som har tett kontakt med familien. Helsesøster barnahagen har opplysningsplikt ovenfor politi og barnevern.. (og den overgår taushetsplikten)

 

Om de er usikre etter 3 mnd kan de få utvidet undersøkelsestiden med tre nye mnd.

 

Da plikter de å enten henlegge saken, eller sette igang tiltak slike som

 

frivillig hjelp i hjemmet

tvungen hjelp i hjemmet

frivillig hjelp utenfor hjemmet

tvungen hjelp utenfor hjemmet

frivillig omplassering for barnet (beredskapshjem/fosterhjem)

tvungen omplassering for barnet

frivillig adopsjon (som skjeldent blir gjort)

tvungen adopsjon (som igjen også er meget skjeldent)

 

 

[Anonym bruker]

Da går det altså på magefølelse da? Det er skummelt, for en melding fra sykehuset eller helsestasjonen tas mer alvorlig fra Bv sin side. De tror nemlig at helseansatte har en feilfri vurderingsevne.