Er dere opptatt av hva andre tenker om mannen deres?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner selv at jeg er litt opptatt av hva andre tenker om min kjære, og hva det igjen vil føre til at de tenker om meg... Er det bare jeg som føler det slik? Jeg ønsker at han fremstiller seg på best mulig måte både i sosiale sammenhenger og via sosiale nettverk som f.eks. facebook. Selv er jeg nøye med hvordan jeg fremstår, men han er ikke helt der og har blant annet en del bilder på facebook som jeg synes gir et negativt inntrykk av han. Jeg kan ikke unngå å tenke at bildene ikke yter han rettferdighet, og at det hadde vært bedre om de ikke lå ute på nett, og at folk som ikke kjenner oss vil få feil inntrykk dersom de går inn på profilen hans. Om jeg ikke hadde kjent han hadde jeg oppfattet han som veldig harry ut fra profilen hans. Og jeg liker det ikke! Er det bare jeg som er sær og overfladisk, eller er det flere som tenker det samme?

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av hva andre tenker om han, men ikke på den måten at det reflekterer tilbake på meg...

 

Han er heldigvis like forsiktig med private ting på facebook som meg, jeg gremmes over hva noen presterer å legge ut...

[Anonym bruker]

Jeg har ingen mann nå, men har nettopp møtt en. Den eneste personen jeg håper liker min mulige kjæreste er min far Jeg vi at de skal gå godt overens. Men det har ikke med godkjennelse å gjøre

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil at folk skal like ham og se det som jeg ser ved ham. Men jeg har ikke noe behov for å styre hva han legger ut på Facebook, vitser han forteller, hva han skal snakke om på fest osv. Jeg har ikke noe ønske om å forandre på ham fordi det var han, slik han er, som gjorde at jeg forelsket meg i ham og elsker ham av hele mitt hjerte:)

 

Høres mer ut som om du skammer deg over mannen din. Gjør du det?

[Anonym bruker]

Ja jeg er det, vertfall når det kommer til min side av familie og venner... Mens med hans venner bryr jeg meg lite,, de kjenner han jo godt og kjente han før vi ble sammen...

 

Men rart det der at i begynnelsen brydde jeg meg lite, var forelsket så jeg så ikke hans feil eller ting som var plagsomt.. men nå derimot...

 

Han har en flott egenskap med og snakke... noen ganger kansje litt for mye og om ting som folk ikke bryr seg så veldig om eller at det kan bli for mye... så noen ganger er det rett før jeg har lyst og si ut kan du holde kjeft og bremse ned på snakkinga.. men stakkars... kan ikke akkurat gjøre det forann andre.

 

Men har jo snakket med han på tomannshånd at ikke ALLE intresserer seg for hobbyen hans og vil høre masse snakk om den.

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke på FB eller andre sosiale nettverk, så sånne "bekymringer" har jeg ikke.

 

Men jeg vet at alle som kjenner mannen min faktisk er imponert over ham og beundrer ham, ikke pga av utseende eller sånne overfladiske ting, men fordi han mestrer et liv med alvorlig kronisk sykdom på en veldig god måte.

 

Han stiller opp for andre, han er en kjærlig og god far og ektemann, han er ærlig tvers igjennom, han er æreskjær hva jobb angår og pliktoppfyllende til tusen. Med hans diagnose kunne han glatt vært uføretrygdet hvis det var det han ønsket, men nei takk, han står på, tross daglige ganske store smerter og selv om han har begrenset bevegelighet.

 

Er det no' rart at jeg er stolt av mannen min, kanskje?

[Anonym bruker]

Nei, i grunn ikke. Men så er jeg ikke så opptatt av hva folk tenker og mener om meg heller. Vi er oss selv til fulle og fornøyd med det. Vi har gode venner som liker oss som vi er uansett, vi har gode realsjoner til hverandres familier.

Tror man blir mye mer lykkelig og fri hvis man ikke bryr seg så hardt om hva andre mener, status osv. Vi er ikke perfekte, orker heller ikke prøve å framstå som perfekte.

[Anonym bruker]

Nei, kunne ikke brydd meg mindre.

[Anonym bruker]

Han er ikke på FB, men jeg er litt opptatt av hva de andre synes om han og hvordan han fremstår foran andre. Men dette gjelder for det meste småting ved utseenedet. Liker å passe på hvordan jeg ser ut og da er det viktig at han "ser ut" han og;)

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Nei, jeg skammer meg ikke over mannen min, men i den overfladiske verdenen vi lever i har det blitt sånn at jeg bryr meg om hvordan vi fremstår ovenfor andre. Og han har et par interesser jeg ikke synes noe om, og som i "min verden" er litt harry (ja, jeg synes harley-motorsykkel og skinnklær er litt harry!). Men forelskelse gjør blind, og når man kanskje ikke er så forelsket lenger er man jo likevel utrolig glad i vedkommende - så for meg spiller ikke disse interessene noen rolle lenger, men jeg er jo redd andre tenker sitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke opptatt av det.