Hva synes dere om dette mammaer??? Ang pappas nye flamme...

[Anonym bruker]

Datteren vår har feiret bursdagen sin i dag, sammen med pappaen sin, hans familie og hans kjæreste...Så får jeg etterhvert greie på at det er av pappas kjæreste hun har fått flest gaver !Og det er ikke få.... Hun overgår meg, både der og når det gjelder andre ting...forferdelig irriterende, føles som hun prøver kjøpe barna våre....

[Anonym bruker]

er nok det hun prøver på ja.

Du får ta det med ett smil

[Anonym bruker]

Uff, jeg ser at du er såret og oppgitt. Men hun er nok ikke ond,bare prøver kanskje litt for hardt? Jeg ville bli irritert men også i ettertanke blitt glad for at hun vil strekke seg og ikke minst bruke penger på barnet mitt og ikke minst gi en innsats for å glede henne.

Verre hvis hun overse henne og gjorde alt i sin makt for å komme før henne i køen hos barnefaren..

[Anonym bruker]

Hvis du er en tøffing reiser du til dem og gir tilbake de fleste gavene, mens du sier; "Belinda kan ikke ha alle disse tingene".

 

Eller du selger størstedelen på Finn...

[Anonym bruker]

Nei jeg synest ikke det er rett levere tilbake-eller selge det på finn for den del, det er tross alt noe barnet alt har fått.

Jeg ville snakket med bf og/eller kjæresten han om det, hva du mener om saken.

[Anonym bruker]

Hun prøver sikkert bare litt for hardt. Hun vil sikkert bare være snill og at barna skal like henne. Gi det litt tid. Det er sikkert ikke lett å skulle komme inn som pappas nye kjæreste. Og om hun ikke har barn selv så skjønner hun sikkert ikke at du kan bli såret og lei deg.

[Anonym bruker]

Kan ikke bare faren ha gavene fra kjæresten hjemme hos seg?

[Anonym bruker]

Jer er selvfølgelig glad for at hun er snill mot barna mine, men jeg synes ikke det er bra å forsøke overgå mammaen-eller pappaen for den saks skyld...ikke er det sundt for ungene heller!! som jeg skrev så er det mange andre ting som skjer også..hun tar seg "friheten" av å gjøre typiske "mamma-ting", noe jeg har sagt til barnefar...tror han forstår meg litt men han gjør ingenting med det.... Hun tilbringer for mye kvalitetstid sammen med barna, noe pappaen istedet burde gjort...

[Anonym bruker]

Joda, han har gavene hjemme hos seg, men hvor kult er det når jenta mi ringer for å fortelle om "alle de gavene jeg fikk av "Anne" mamma"! Holder det liksom ikke med 1, eller 2?? Skjønner ikke voksne kvinner slikt selv om de ikke har barn selv? Jeg ville aldri prøvd å overgå mammaen til min kjæreste ihvertfall...

[Anonym bruker]

Vi tenker slik fordi vi har barn, men man kan ikke forvente at alle andre (og særlig de uten barn) skal tenke litt og skjønne at man blir lei seg og kanskje litt såret.

 

Har du tenkt at hun kanskje gjør dette fordi hun ikke har barn, fordi hun vil vise barna at hun liker dem, at hun vil at barna skal like henne og at hun vil være snill? Jeg tviler på at det er en slags personlig vendetta mot deg. Hun tenker sikkert ikke engang i slike baner. Det er vi som har barn som tenker slike ting og tar det for gitt at nye kjærester vil hate oss og "stjele" barna våre. Ofte er det ikke slik;)

 

23:46

[Anonym bruker]

Det er vel ikke riktig at hun skal kalle "Anne" for mamma?

Jenta har bare en mor, og det er deg.

[Anonym bruker]

Skjønner så utrolig godt hvordan du har det.

Jeg har hatt en lang prat med min x-mann om akkurat det samme. Noen ting er forbeholdt foreldre, ferdig prata.

 

Et godt råd, få en samtale på familiekontoret før det går for langt, det holder vi på med nå og det begynner å bli en bedring.

Hjelper ofte å få høre ting av en tredjemann som er nøytral (men som likevel er på ditt lag)!

[Anonym bruker]

Ang gavene, så hadde jeg nok tatt på meg mitt største smil, og sagt til barna: Så heldig du er, her var det jammen mange flotte damer. Tror ikke det kommer noe godt ut av at du blander deg inn her, og jeg ser vel egentlig heller ikke at du "har rett til" åp blande deg.

 

Hvilke "mamma-ting" er det hun avgjør da? At barna tilbringer mye tid med henne, i stedet for far, kan du heller ikke gjøre så mye med. Han har ingenting med om du har barna i barnehagen fulle dager, bruker barnevakt en lørdagskveld eller sender barna på overnatting til mormor når du har barna, på samme måte har du lite du skulle ha sagt hva gjelder hans samværstid.

 

Jeg vil anbefale deg å prøve å møte denne dama på en god måte, kan hende skal du forholde deg til henne i mange år fremover? Og at stemor engasjerer seg er jo veldig positivt for barna, selv om det kan være litt sårt for mor. Prøv å tenke på barnas beste, og spis gjerne noen kameler for å få en god start med stemor. Hun skal tross alt venne seg til en ny rolle, og dere kommer nok begge til å tråkke hverandre litt på tærne. En stemor forventes å engasjere seg i barna, men ting skal helst ikke fungere FOR godt heller.

[Anonym bruker]

Tipper HI glemte et komma og at det skulle være "alle de gavene jeg fikk av "Anne", mamma"! Som i "mamma, se alle gavene jeg fikk av "Anne"

[Anonym bruker]

Gi ting litt tid, og spis et par kameler nå i starten. Det vil du garantert få igjen for senere.

 

Da jeg måtte mannen min for 8 år siden, hadde eksen hans meninger om alt og ingenting. Hadde ikke jeg vært langtover normalen tolerant, kunne dette lett ha skjært seg. Jeg var heldigvis bevisst på at situasjonen var ny, uvant og truende for henne, selv om jeg kunne banne inne i meg når hun var ekstra urimelig. (Ville blande seg inn i hvordan rommet hans var her, ville ha styring på penger han fikk til jul/bursdag her osv).

 

Min mann og eksen har etterhvert et fantastisk samarbeid, og det er nok for at alle prøver å være runde i kantene. Vi har nok vært heldige med mor, og jeg liker å tro at hun også har vært heldig med oss. Husk, som regel får du alltid igjen for det når du er litt rund i kantene.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe stemor å forholde meg til, men hvis jeg hadde så hadde nå hun du snakker om HI vært et flott eksempel.

 

i 99% av trådene her så gjelder det å henge ut stemødre, snakke dritt, de respekterer ikke mor, respekterer ikke ditt og datt bla bla. Er dritt lei!

Jeg tror de fleste stemødre prøver sitt beste trossalt, hvis de ikke har barn fra før så er det nok ikke lett for de å sette seg inn i alle situasjoner.

 

Om hun så hadde kjøpt gaver for tusenvis av kroner så bør nå du bare være glad til, det er hun som kaster bort pengene sine, hun gjør det for å glede barnet og ikke for å irritere deg eller far. At hun har mye kvalitetstid med henne, er det også galt nå ?? Hadde det vært bedre hvis far leverte barna til farmor så han og stemor kunne gått ut å festet og reist på ferier mens han hadde barna ? Er vel kjekt for barna at noen faktisk tar seg av barna mens de er der vel ?

 

Jeg tror du er ufattelig sjalu, nærtagende og rett og slett barnslig. Det er du som har et problem og det må jobbes med. Hvorfor skal du begynne å lage problemer utav dette ? Hva vil du tjene på det ?

 

Det er trossalt barna som skal være i fokus, har barna det godt og bra så er det viktigst. Så får foreldrene sine følelser komme i andre rekker.

 

Jeg synes du burde vært stolt over hvor godt barna dine faktisk har det, tenk på alle de som får ja; andre type stemødre som ikke akkuratt har barnas beste i sine tanker men egen tid, hvor hun kjemper om oppmerksomheten til far og lar barna komme langt bak i rekkene, hvor de ikke hadde fått en eneste presang av stemor, men heller litt kjeft og høre dritt om mor. Jeg synes du skal være fornøyd og slappe av og jobbe med sjalusien.

[Anonym bruker]

Har hun barn selv? Vis ikke, kan det jo faktisk bare være at hun er utrolig glad i barn, og er blitt glad i dine, og rett og slett nyter å ha noen barn å skjemme bort litt Den dagen hun selv blir mamma, så forstår hun nok at hennes oppførsel kan ha blitt opplevd som overdrevent og truende på deg, men det er slett ikke sikkert at hun en gang tenker over det nå. Det kan jo hende hun bare har et hjerte av gull og mener det beste...

[Anonym bruker]

Synes det er rart at de fleste her inne kaller henne stemor i tillegg....hun er da kun pappas kjæreste, ikke er de samboere, ikke har de kjent hverandre særlig lenge...

[Anonym bruker]

En annen ting, jeg har vært sammen med min nye kjæreste lenger enn pappaen og hans, 1 år lenger, men han er da ikke barnas stefar av den grunn! Ikke bor vi sammen, ikke er vi gift(seff), og han vet selvfølgelig hvor "grensen" går! Men han bryr seg like mye om barna som hun gjør-forskjellen er at han forstår hvor lei seg pappaen ville blitt om datteren min hadde ringt hjem til han og fortalt om alle gavene hun blir overøst med, eller "i dag lærte "Håkon" meg å svømme"!

Visse ting er faktisk forbeholdt mamma og pappa!

[Anonym bruker]

Tenker at du bare skal være takknemlig og la det passere. Gaver fra en annen kan aldri ta din plass uansett

[Anonym bruker]

"han bryr seg like mye som hun", dette er vel noe du strengt tatt ikke kan vite, hva andre føler.

Uansett så hadde jeg ikke brukt krefter på å irritere meg og heller være glad for at barnet har flere som bryr seg når dere har havnet i den situasjonen at dere som foreldre ikke er sammen lengre.

[Anonym bruker]

Mange som "bjeffer " til meg her synes jeg....

Vel, jeg ER glad for at hun bryr seg og at hun er snill, men jeg er IKKE glad for at hun alltid skal forsøke overgå meg som er mammaen til barna...Er det så vanskelig å forstå? Hun er en veldig høylytt peron som tar mye plass....så det å "overta" mitt hjem, mine barn etc...gjøre alle de mammatingene som jeg gjorde, det er faktisk ikke greit! Det gjør vondt..og vi har i tillegg delt omsorg så de er like mye sammen med henne som meg....

 

Synes det var et godt forslag over her å gå til familievernkontoret og ta en prat:)

[Anonym bruker]

Hun er jo ste mamma til barna dine. Syns egentlig det hele høres litt trist ut og at du burde heller være strålende fornøyd over å ha en slik stemor til barna dine. Tenk hvis det hadde vært motsatt? At hun ikke brydde seg om barna? at hun aldri hadde kjøpt dem noe og de ikke hadde likt henne og omvendt? At de ikke hadde følt seg velkommen når de er hos dem?

DET hadde vært lite morsomt for barna. SElvfølgelig kjøper hun dem ting for at hun vil de skal like henne. Det er sikekrt ikke bare bare å være stemor heller. (selv om jeg ikke har noen erfaringer med det)

[Anonym bruker]

Du er umoden som henger deg opp i at denne dama prøver å overgå dere som foreldre. Jeg tviler på at hun gjorde dette for å overgå deg. Om hun så gjorde det er du vel trygg nok i din rolle som mor til at du vet det ikke betyr at dattera di er gladere i henne enn i deg. Tipper hun ikke visste helt hva som var forventet og heller tok litt i godt i i stedet for å være den gnine veien.

[Anonym bruker]

Vet du HI, jeg forstår veldig godt at dette er sårt for deg. Det at barna tilbringer like mye tid sammen med en annen dame som deg som er mammaen til barnet. JEg hadde følt på akkurat det samme. Men, det er noen følelser som ligger i deg og som du må jobbe med mener jeg. det er ikke henne det er noe galt med. hun prøver bare å være en god "pappas kjæreste" for barna dine. og kanskje forbinder hun dette med å kjøpe mange gaver. det høres ut på meg som at hun er veldig glad i barn og liker å være sammen med dem, og det er tross alt mye bedre enn at hun skulle ønske de ikke eksisterte som mange andre stemødre kanskje går å føler på. Har hun ikke barn fra før kan det hende hun synes det er morsomt å ha noen å ta vare på. kanskje har hun ønsket seg barn selv en stund eller er vant med mindre søsken. Jeg synes absolutt du skal se på dette som positivt og prøve å komme overens med denne kvinnen slik at det blir det beste for barna. Gaver kan ikke kjøpe deres kjærlighet uansett. Det vil alltid være du som er mamma og hun vil komme i andre rekke, ALLTID!