Har dere noen venninner som er

[Anonym bruker]

veldig negative? Sier dere fra eller hvordan takler dere det?

 

En av mine barndomsvenninner(vi er i 30-åra nå) har bestandig noe negativt om alt. Ikke minst gjelder det barna hennes. 3 åringen er så slitsom og babyen tar så mye tid. Hun har samboer og han er på samme viset. Hun er blitt så vanskelig å få med på ting for hun kan ikke finne på noe med barna om ikke samboeren er med eller han passer ene for hun klarer ikke ha begge to. De er begge lærere men 3-åringen kan de ikke ha fri fra bhg nå i sommer for han krever mer enn de kan gi. Han skal ha ferien sent og da sendes han til bestemor siden de skal til syden de to første ukene før de begynner i jobb når han har siste uken.

 

Er lærer jeg også, og siden jeg er alene med mitt barn på fulltid og vi allerede har vært på ferie har jeg spurt de masse om vi ikke kan finne på noe. Bedt de til sommerhuset vårt, dra på fisketur/telttur osv men nei, 3-åringen må i bhg. Hadde han her 2 dager i forrige uke(er fadder på han så liker ha han her) og var jo ingen problem. Min venninne har slitt med depresjon i sine ungdomsår/tidlig voksen. Jeg har ingen erfaring med dette men hvilke tegn skal jeg se etter ang om det er dette som er på tur tilbake.

 

Det toppet seg idag når de spurte om vi ville komme på besøk. Sa vi kunne komme i 15-tiden da vi skulle på fisketur i ettermiddag. Da ringte hun og jeg fikk kjeft siden vi ikke prioriterte være med dem. Barnet deres var tross alt i bhg og ikke hjemme før 16.30 og jeg måtte jo skjønne han ville være her under besøket. De maser veldig om at vi må komme til dem og jeg har før fått kjeft når vi er mye sammen med andre.Phu- kjenner jeg er for gammel for dette;)

 

Noen råd på veien?

[Anonym bruker]

Altså, at 3-åringen krever mer enn de kan gi er hennes ord, ikke bhg sitt;) Ser det kunne misforstås.

[Anonym bruker]

Du får kjeft? Nei nei nei. Sånn skal ikke et vennskap være. Du er voksen, og bestemmer selv når du skal dra på fisketur. Si fra! Si at du vil veldig gjerne tilbringe tid med ditt fadderbarn og resten av denne fæle familien (ikke si det da, he he), men hvis det skal være slik at du skal få KJEFT, får det heller være. Ring meg når du er ferdig å være sur.

[Anonym bruker]

Ja, jeg får kjeft om jeg ikke spør dem om å være med på ting og jeg får kjeft når jeg spør fordi tidspunktet ikke passer dem. Hun har flere ganger blitt sur fordi jeg velger gjøre ting på formiddagen istedet for tidlig kveld slik at hennes barn kan være med(gjelder nå i sommer).

Bruker si hun får heller kontakte meg når hun er blid igjen, men akkurat som hun tipper over. Kjenner jeg bekymrer meg litt over barna.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok spurt henne direkte om depresjonen var kommet tilbake. Om hun har født for ikke så lenge siden kan det jo være fødselsdepresjon. Om det ikke er det, men bare hennes måte å være på hadde jeg rett og slett kuttet henne ut. Altfor slitsomt å ha i livet sitt det der syns jeg.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Denne signerer jeg, 13:09

[Anonym bruker]

Har ei veninne som er mye på sammen måten. Ikke når det kommer til ungen, men til pappaen, kjæresten og ikke minst bo situasjonen. Det er alltid kun negativt som blir dratt opp når vi prater sammen. Uansett hvor posetivt jeg prøver å vinkle ting på så er hun enormt negativ til ALT.

 

Det hele har endt opp i at jeg kun ringer henne når jeg har ork og overskudd til å høre på all sytinga... for er ting sååå ille så gjør noe med det da for f.. ikke bare sitt der.