Gå til innhold

Gruer meg til fødsel


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Du er så myyye mer tøyelig enn du tror, og det er noe naturen tar seg av og som du ikke skal bekymre deg for. Noen føler seg bedre ved å forbehandle seg med oljer og tøye litt forsiktig, men det er ikke noe som egentlig tilsier at det hjelper. Dette i følge to jordmødre og en lege. Jeg tenkte som deg og det gikk helt fint med meg. Sansynligvis vil det gå like fint med deg. Og det at smertene forsvinner i det du får se barnet stemmer!! :) Du skal heller glede deg!! :)

Jeg gikk og gruet meg til fødsel med 1 mann, og så sa en bekjennt av meg, ikke bruk energi på å grue deg, det er ikke så grusomt som du tror. OG DET STEMTE.

 

Jeg ble satt i gang med henne 14 dager over termin og hun var 4120g og 53cm lang. jeg brukte 2 timer og jeg synes det var hardt arbeid, ikke så vondt egentlig. fikk 3 sting på innsiden så det ikke skulle gjøre vondt da jeg tisset i ettertid. Husker jeg sa etterpå, at dette kunne jeg gjort igjen.

 

med nr 2 gikk jeg og gledet meg til fødsel- fødte 4 dager over termin en jente på 3550 og 51 cm. lå i badekar og det var deilig. følte meg vektløs og slapp å ligge å vri meg for å finne en behagelig stilling. fikk ingen sting den gangen og JM mente at ofte var det slik med vannfødsler, at de ikke riftet like mye.

 

Nå venter jeg nr 3, og jeg gleder meg denne gangen også. har ikke fått smertestillende under noen av fødslene mine og tenker ikke tanken på dette nå heller.

 

Ikke gå å grue deg. =)

.Slapp av og ta det som det kommer. Jobb med riene og ikke mot dem(jeg gjorde det, og det ble bare dritt i starten;)).

 

Jeg har ikke tøyd på noe som helst, og det gikk helt fint likevel.

 

Jeg har også hatt hasteKS, etter timevis med rier. Men det også er noe en bare må leve med, og ta som det kommer.

 

Husk det at ungen må bare ut til slutt, så å grue seg er egentlig bortkastet........

Bruk heller tiden på å sette deg inn i fødestillinger og hvordan du kan bruke tyngdekraften. Jeg satt på fødekrakk i starten, noe som var helt fantastisk. Mannen satt bak og holdt rundt meg, og jeg følte han faktisk gjorde en del av arbeidet for meg bare med å støtte meg opp fysisk, samtidig som det var en utrolig god støtte psykisk. Fikk en del lystgass for smertene, noe jeg er veldig glad for siden epiduralen ikke virket. Rett før baby skulle ut ble jeg hjulpet over på senga, som jeg da så klart hadde sittet rett ved, og så lå jeg sidelengs og fødte slik. Utrolig mye lettere enn forventet, enda epiduralen sviktet og jeg har en ryggskade vi måtte ta veldig hensyn til. Var det ikke for ryggen tror jeg at jeg kunne født igjen minst fem ganger. :)

Det er uansett umulig å gjette seg til hvordan din fødsel blir ved å høre andres (skrekk)historier! Det er nok ikke selve utdrivningsfasen som du kommer til å huske best, og om du revner, så gror det igjen det også ;-) Er du førstegangs, så er det gode sjanser for at du ikke legger merke til det. Du er sansynligvis opptatt på annet hold ;-)

 

Det er åpningsfasen som gjør vondt, og da kan du være så tøyelig som bare det fra naturens side. Det kommer ikke "til sin rett" før barnet skal ut.

Annonse

Så du ikke fødselen på tv3 nettopp? Herlighet for en drømmefødsel!

 

Stol på kroppen din, dette har evolusjonen brukt tusenvis av år på å utvikle. Kvinnekroppen er laget for å reprodusere!

 

Og OM du skulle være av dem som opplever problemer er du på sykehuset, med god kompetanse på alle kanter, de vil hjelpe deg.

 

Prøv å holde pulsen nede, pust godt og stol på kvinnekroppen. Dette klarer du!

 

Det er en fantastisk opplevelse som folk frivillig går gjennom gang etter gang, selv har jeg fire barn og selv med ganske så tøffe fødsler ville jeg aldri vært de foruten. Det å føde sitt eget barn, selv med smerte, gørr og problemer er helt fantastisk :)

 

Det er en opplevelse du kommer bære med deg resten av ditt liv, ingenting kommer opp mot det.

Men 20:12 da... det er også rellativt. Jeg synes ikke åpningsriene var så ille i det hele tatt. Var bare de siste to minutter som var vonde for meg, og de minuttene går man inn i en slags smertetranse uansett, og det glemmer man like fort.

Absolutt vondt, men det å ENDELIG skulle få hilse på babyen (pluss endelig slippe å være hvalross) er en enorm drivkraft. Det finnes epidural, ta opp med lege og jordmor at du ønsker smertelindring. Da er det viktig å ikke dra for sent til føden.

 

Anbefaler bringebærbladkapsler, det gjør deg sterkere og mer elastisk nedentil, men smertene tar det ikke.

 

For all del: bruk ikke tiden til å grue deg, det hjelper ingenting! Gled deg til å bli mamma :) :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...