Hvorfor er alle andre så mye bedre foreldre enn oss..

[Anonym bruker]

Jeg føler vi er helt elendige foreldre. Vi har ikke bil - ingen av oss har lappen. Dette gjør det vanskelig å dra på skikkelige utflukter og det blir mest til småturer på lekeplasser o.l. Økonomien ble ganske ille da jeg ble sykemeldt pga prolaps også.

 

Vi bor for trangt og har ikke råd til et nytt hus. Det er et ork å komme seg ut med tre små barn under 4.

 

Jeg føler vi aldri gjør noe og at det ikke er noe glede. Minstejenta vår er også utrolig sutrete, griner for alt. Jeg er så lei og sliten. Har nettopp forsøkt å begynne å jobben igjen og prøver å ta et par kjøretimer (mangler egentlig bare oppkjøring, jeg strøk, og resterende gikk i vasken pga prolaps.. dårlig økonomi)

 

Jeg vil bare være en sånn mamma som ahr det gøy med ungene mine og kjefter lite. Nå er jeg blitt en kjeftemamma som gleder meg til klokka er 1830. Jeg syns alt er så ork. Jeg presiserer at jeg ikke er deprimert. Jeg er bare så sliten.

 

Jeg skulle ønske vi hadde bedre råd og at vi hadde bil så vi kunne gjort ting. Alle jeg kjenner drar på kjekke ting hele tiden men vi får jo aldri gjort det. Jeg vil at barna mine skal ah det sånn de også. :-(

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at mannen min også er mye sliten og lei. Jeg skjønner han. Det er slitsomt med tre barn. Alt er blitt så masete. Det var ikke sånn da vi bare hadde et barn. Jeg vil bare være den mammaen alle andre er. Og at pappaen skal være slik som alle andre pappaer jeg kjenner er. Han er utrolig flink med barna og er nok mer blid enn meg, men allikevel er han sliten og kjefter endel han og.. Huff..

[Anonym bruker]

Jeg hadde også vært kjeftet om jeg ikke hadde bil/lappen. Til og med om mannen min hadde hatt lappen og bil syns jeg det hadde vært slitsomt. Dårlig økonomi er også grunn nok.

Det som er normen er å skaffe seg lappen og ha en stabil/ok økonomi før en får barn, og ikke skaffe seg flere barn enn en ser en har råd til. Dere har sansynligvis tatt et valg der dere har gjort ting i feil rekkefølge. Prolaps i ryggen og sykemelding er også en grunn til å bli kjeftete. Du har i grunnen svarene selv.

[Anonym bruker]

Økonomien gikk til helvete da jeg ble sykemeldt. Og prolapsen kom faktisk som følge av at jeg ble påkjørt.. Veldig artig. Ikke noe jeg kunne forutse. Jeg tar kjøretimer igjen nå da..

 

Men det var var på en måte ikke planlagt å få tre barn på under tre år. Men sånn ble det når vi ble gravide med tvillinger.

 

Det er egentlig ikke kjefting som er problemet, problemet er at jeg føler vi ikke kommer noen vei med noe. Mannen min føler ikke at det er sånn.. Håper bare jeg klarer å stå oppkjøringen denne gangen.. Er så drittlei av å vente på busser..

 

Ps selv om du mener alt er gjort i feil rekkefølge kan jeg forklare at det ikke er det: vi har høy utdannelse men det betaler seg ikke alltid. Det eneste vi egentlig manglet når vi fikk barn nr 2&3 for 1 år siden var lappen. Eiendom eier vi også, det er bare for lite for oss.

[Anonym bruker]

Tror ikke du skal si at alle andre er bedre foreldre enn dere fordi. Dere er nok de beste foreldrene barna deres kan ha kjære HI. Men, hva med å prøve å få seg barnevakt en helg? få en helg for seg selv for å slappe av og bare være seg selv. kjenne på at en savner barna sine litt? Jeg tror ikke ungene har det værre fordi dere finner på ting i nærmiljøet enn at dere hadde tatt dem med på fancy ferier. det kommer en tid for alt, og akkurat nå er den tiden kommet at dere skal kjenne på hvordan det er med lite penger og lite fleksibilitet pga sykdom og manglende førerkort.

 

Har dere venner eller familie som kan stille opp? ta dere en fest? bare slappe av. Og vær så snill, prøv å sette dere et mål, en plan om hvordan dere skal løse dette med billappen o.l. SE MULIGHETENE!

 

Og det viktigste av alt, ha troen på at du er værdens beste mamma for barna dine! For det er du.

 

Stor klem!

[Anonym bruker]

Dere er ikke noe dårligere enn andre! Dere har en fase som dere ikke liker.

Jo kjedelig å ikke ha bil men jeg tror ikke dere er alene om det! Klart alt er lettere med. Jeg er så takknemlig for muligheten til å kjøre at jeg tør ikke kjøre på slike måter at det er mulighet for å miste sertifikatet. Er altså ikke direkte redd for politiet men livredd for at jeg får et tungvint liv! Vært ille nok når vi har hatt bilen på verksted en dag vi har andre ærender, huff!

 

Se fram til at det alltid blir en endring! For det blir det uansett:)

Kos deg så mye som du kan mens ungene(ja det var en god gjeng småttiser på en gang!) er små, du vil angre når de er 10-14 år.

Dra ut på stranda/vannet/skogen/fjellet i nærområdet og lag bål/grille vise dem naturen. Koster lite og du lager evige minner for barna(ta bilder).

Men du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke gjør det hver dag!

[Anonym bruker]

Takk for et snilt svar 13:58

 

Barna virker jo i det store og hele fornøyd, vi er jo på badestrender etc. Håper jo økonomien skal bli bedre nå som jeg forsøker å jobbe litt igjen.

 

Det ligger nok i at vi har lite barnevakt tenker jeg. Besteforeldre som er yrkesaktive og "ferdig med småbarn". Men faktisk skal vi ha en hel helg barnefri til neste helg, en venninne og familien hennes skal ta med seg barna våre til kongeparken :-)

 

Jeg har oppkjøring igjen i august da.

 

Jeg føler at mye går på at vi er slitne. Og at jeg føler alle andre har så mye energi og gjør så mye. kanskje jeg bare tar feil

 

klem til deg og

[Anonym bruker]

Ja vi har en stor skokk med unger, hehe. Det er bare det siste halvåret som har vært jævlig. Følt meg veldig mislykket. Det ligger nok mye i mine egne forventninger til meg selv..

Jeg elsker jo barna mine så høyt og vil bare gi de absolutt alt. Ser jo andre venner som har barn men ikke bil og de virker mer fornøyde.. Men de har kanskje ikke prolaps.. og ikke like mange barn. Vi bor forholdsvis sentralt.

 

Dere må krysse fingrene for meg den 8 august da. Da kjører jeg opp igjen. Sist jeg strøk så var jeg så anspent at jeg ikke klarte roe meg. Klarte ikke parkere ellernoenting. Kjørelæreren min sa at hun ikke kjente igjen kjøringen min..

[Anonym bruker]

Det er fort gjort å bli nervøs under oppkjøring.. men hold hodet kaldt og pust godt ut og inn med magen! konsentrer deg og gjør en god jobb. =) Du klarer det helt sikkert! LYKKE TIL!

 

13.58

[Anonym bruker]

Kryss kryss!

Ikke si det til så mange, du løfter forventningen til vennene dine og til deg selv. Mange vil lure på om du klarer det, og du lager forventning til deg selv at du MÅ klare det, og blir stressa.

Og nå har du strøket en gang, du har allerede vært supernervøs. Den angsten slipper litt taket når du har prøvd før. Du vet hva du skal igjennom, det er ikke like nytt.

Ikke dvel på at du ikke klarer det, du klarer det helt sikkert!

 

[Anonym bruker]

Ja, nå må det bare gå.

 

Jeg er ikke misfornøyd med barna, de er jo herlige. Det er nok meg selv det går på. Jeg er bare så sliten og lei. Ikke vant med dårlig økonomi. Var jo skråsikker på å stå på oppkjøringen også. Faren min maser også veldig om at jeg må få tatt meg lappen, fordi jeg er en "taper" som ikke har det. Så det blir litt ekstra sånn. Hver gang jeg serh an ringer vet jeg at det er lappen han skal mase om..

[Anonym bruker]

Fy faen. Nå ringte faren min meg igjen. Lurte på om jeg hadde tatt lappen enda. Nei sa jeg. Lurte så på om jeg var blitt frisk og skulle slutte å late meg. Unnskyld meg sa jeg? Ja, han forsto jo at det var deilig å være hjemme men jegm åtte jo begynne å jobbe. Som jeg prøvde å si til han så har jeg jo beygnt å jobbe så smått igjen og må se hvordan det går med ryggen, jeg har ofte mye vondt. Tull og vås sa han, det er fordi du er for tykk. Jeg måtte bare legge på. Jeg er ikke tykk, jeg er 173 og veier 65 kg. Herregud... Er det rart jeg føler meg nedfor

[Anonym bruker]

Nå aner jeg ikke hvordan dere bor men hva med en blåbærtur? (Eller er det for langt unna?) Planlegg en picknic med ungene i en av deres favorittparker/lekeplasser.

 

Sett deg selv langsiktige mål (feks. lappen innen jul), og minst et daglig mål (i morgfen skal jeg bake sjokoladekake sammen emd ungene) og la dette være 'ungenes stund' - ha tålmodighet og ikke kjeft selvom de knuser egg...

 

Unger er ofte kreative men må hjelpes i gang. Gutten min tegner aldri men når jeg satte frem tegnesaker i går satt han i to timer....!! ¨

 

Billige ting å gjøre med ungene: Perle, tegne, synge, bake, vannballonger ute, spill musikk og dans med dem, lese eventyr, vannleker ute, plukke blomster og lage buketter/kranser, lage hytte med tepper.... Hva med å invitere familien på besøk på kaffi og vaffler?

 

Kan dere be besteforeldrene/tanker/onkler ha de to største på overnatting en av dagene så dere får sovet ut?

[Anonym bruker]

Alt dere nevner her er jo ting vi gjør.. Lekeplasser, skogsturer, baker, piknik etc. Jeg tenker mer på store ting som ferier etc. Føler vi har havnet utenfor fordi vi ikke gjør sånt.

 

 

Ungene mine er ikke treige med å komme igang, de liker det meste.

 

Hvis du leser mitt svar litt lenger opp her så skjønner du kanskje at det skorter på besteforeldre som kan stille opp....Eller familie generelt.

[Anonym bruker]

Sender en god klem!

Er helt sikker på at dere ikke er dårlige foreldre. Sliten og trøtte, ja, men det er jo normalt med små barn! Tykk er du iallefall ikke - for da er jeg flodhest med mine 77 kg på 170cm (6 uker etter fødsel, veier vel normalt 72-73)

 

Lykke til med lappen, bare husk at under oppkjøring skal du jo bare gjøre det du alltid gjør når du kjører med kjørelærer - hverken mer eller mindre.. og DET...det kan du jo!!

 

Sist men ikke minst - ikke heng deg opp i at "alle andre" har barna med på allverdens aktiviteter mm. Selv syns jeg det blir litt mye av det godt jeg, husker tilbake når jeg var barn (er 30 år i dag), og det var da uendelig moro å dra på stranden, bake med mamma, lage hygge i skogen eller av tepper, knuse stein(!!! - utrolig men sant, vi gjorde det i timesvis...moro med forskjellig farge på sanden/den knuste steinen)...

Barn trenger ikke til syden eller kongeparken for å ha det gøy

 

Kos deg med de flotte barna deres, og som de andre sider her -. forsøk å få litt barnevakt så dere kan få litt kjærestetid

[Anonym bruker]

Bare en liten merknad til 13:51: Er lappen eller bil et absolutt must når man får barn, altså?? Vi har to barn, ingen bil, og bare mannen kjører når vi har en tilgjengelig (jeg har lappen, men haaaater å kjøre). Klarer oss fint, selv om det selvfølgelig er tungvindt, og man blir mer bundet til heimen, og blir generelt lei av bussing! Men det GÅR!

 

Om/når du får lappen, forresten, HI, kan du sjekke om det er bilring i nærheten. Mye billigere å være med i bilsameie, enn å ha bil selv.

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Jeg er alene med to små barn (3,5 og 5,5), jeg har ikke vært frisk siden jeg fikk førstemann. Leddsmerter, rygg, utmattelse, kvalme, svimmel, the list goes on and on.

 

Vi bor landtlig, har noen dyr. Jeg bruker mye tid på daglige gjøremål/prøve å forhindre at husene detter ned i hodet på oss pga manglende vedligkehold. Barna leker MYE ute på egen hånd.

 

Jeg var før jeg fikk barn en meget ernergisk type, og fall høyden til stilleLIGGENDE på sofaen i laaange perioder var stor, og vond. Jeg hadde sååå mye jeg ville gjøre med barna, når jeg endelig fikk dem, også klarte jeg INGENTING!!!

 

Og den tiden jeg hadde til rådighet måtte jeg bruke på å ordne med hus og hjem, siden jeg må gå sakte og alt tar lang tid.

 

Min løsning har vært; jeg har tatt med barna på alt jeg har hatt å gjøre, det tar lenger tid, men jeg føler meg bedre og de føler at de "er med". I tillegg har jeg i gode perioder innført "søndagsturer", dvs vi tar en eller annen liten, lite ambisiøs tur i skogen eller langs veien. Resten av dagene består livet av å være med å "jobbe" sammen med meg, eller leke rett ved der jeg driver på.

 

Mine barn har vært på veldig lite turer vekk fra gården med bil, likevel er de blide og åpne overfor fremmede. Og de er veldig flinke til å underholde seg selv, vi har mye bra lek her hjemme. De kan holde på i timesvis, unansett vær og årstid.

 

På det verste kledde jeg på ungene og satte meg i en campingstol med ullpledd og varmedress. Da var jeg i hvert fall tilstede. Og alt jeg trengte å gjøre var å smile.

 

Barna trenger ikke alle flotte turene, det er det vi voksne som tenker mest på. Hvis dere har tilgang på strand i gangavstand har du jo dekket hele sommerhalvåret i nærområdet.

 

Som flere har nevnt, sett deg langsiktige mål, feks førerkort før jul, da kan du stryke noen ganegr uten at det gjør noe.

Faren din orker jeg ikke kommentere engang, jeg ble så sint over det du skrev, huff, håpre du klarer å blokkere vekk oppgulpet hans.

 

Bunnlinja er at dine barn har det flott enten du har førerkort eller ikke. Om du er sur og kjefter når ryggen verker, ja det overlever ungene. Og ble det en drittdag, da har du en ny mulighet i morgen, og alt blir bedre ettersom de vokser til, enhver hadde følt seg gørsliten med 3 små barn hvorav to var tvillinger, jøje meg!

 

Og jeg har også kjeftet på ungene og hatt dårlig samvittighet etterpå når hele kroppen verker og de krangler om en eller annen lekebil. Ikke ok der og da, men sånn blir det av og til når man har smerter. Jeg tror det viktigeste du kan gjøre for deg og familien er å ta godt vare på ryggen din. Mindre smerter = bedre humør og mere overskudd. Slik er det for meg i hvert fall. :-)

 

Klem

[Anonym bruker]

Kjære deg som er alene. HI her.

 

Du beskriver mye av min hverdag ifh smerter etc. Jeg ble så glad når jeg leste innlegget ditt, fordi jeg tror det handler mye om at du har akseptert dette og gjør det beste ut av det. Jeg har vokst opp under ekstremt press om å prestere alltid. Barna mine er åpne og blide barn mot andre og de er herlige. Jeg tror feilen ligger hos meg.

 

Jeg ble så glad av innlegget ditt at jeg faktis tror du ble hverdagshelten min nå.

 

Det du skriver om når man har smerter at man blir sint etc, kjenner meg sånn igjen!!! Jeg kan bli skikkelig provosert og ha kort lunte når ryggen verker som besatt og da går det ofte utover kranglingen mellom de søte små og jegblir sint. Men er det ikke sånn da, vi foreldre er jo ikke supermennesker.. Jeg har tatt opp alt det jeg skriver her med legen min, og han sa til meg:

 

Senk skuldrene Mie. Barn har ikke vondt av å ha slitne eller sinte foreldre. Det de har vondt av er hvis foreldrene er ulykkelige hele tiden. Du må tenke at du gjør ditt beste og det er faktisk bra nok. Statusjag kommre det ikke noe godt ut av. Drit i din frs snobberi.

 

Det skal jeg bestrebe meg i nå.

[Himmel og hav]

Det du må slutte med er å måle deg mot "alle andre". Det som er den målestokken du skal følge er hvordan barna dine har det. De, barna altså, har antageligvis ikke noe altoverskyggende behov for å reise land og strand rundt med bil. Det er ikke nødvendigvis der lykken ligger for et barn. Det er mer vi voksne som kappes om å ha de mest fancy planene for feriene, og vi holder de opp for hverandre som et bevis på hvor vellykkede vi er.

 

Jeg fikk en vekker på dette en dag vi passet tre av søskenbarna til våre unger. De er mye på farta med foreldrene sine, både i inn- og utland, og har vært i de fleste fornøyelsesparker. Det var umulig for oss å finne på noe voldsomt med 5 barn på slep, så vi ble i hagen. Vi blåste såpebobler, lagde diiiigre bobler med et sett jeg hadde kjøpt. Hadde vannkrig med vannpistoler og bare slappet av med tegneserieblader i et lite telt. Da kvelden kom og de skulle hjem sa alle tre at det var den morsomste dagen de noen gang hadde hatt!

 

Du forteller jo om hvor mye fint dere gjør: turer, baking, lek i hagen. Slipp skuldrene ned, og tenk at det dere gjør er bra nok. Da vil du føle deg mindre stresset og sliten også. Se på ungene deres. Om de smiler, ler og trives, så er dere bra nok i massevis!

 

 

[Anonym bruker]

De som er dårlige foreldre ser som oftes ikke sine feil, så bare det at du er bevisst på hvordan barna kan oppleve situasjonen, og at du prøver å gjøre det beste du kan innenfor rammene du har å forholde deg til, er et supert bra utgangspunkt.

 

Om økono ien virkelig er ille er det muligheter for å få skolering fra sosialkontoret for å komme seg opp på forsvarlig minstenivå, særlig de ukene hvor det er ekstra utgifter, som høye strømregninger.

 

Stå på, det blir bedre, særlig om du tar vare på helsa. Mor med god helse er viktigere enn mor med førerkort.

 

Barna dine er fremdeles unge, og forventningene er ikke de største. Stå på kom dere gjennom kneika, og aksepter at det er en tung fase dere går igjennom, og gjør det beste ut av det.

 

Hilsen en som jobber med de barna som ikke har det så godt hjemme.

[Anonym bruker]

Ja, nei, altså økonomien er ikke sånn at vi er på inkassonivå. Men vi har hatt endel ekstrautgifter ifb. prolapsen og jeg gikk ned i inntekt pga sykemeldingen. Så økonomien er jo "ok" ; vi har mat og klær og sykler og regningene blir betalt. Eier jo eget sted og alt sånt. Det er nok min egen målestokk det er noe galt med.

 

Og barna er lykkelige. Det ser jeg og det sier alle, "Du har så flotte barn! De stråler at de har det bra!". Det er godt å høre.

 

[Anonym bruker]

Du har tre barn under 4 år. Du har små tvillinger klart du blir sliten.

Da min eldste var 3.5 fikk jeg tvillinger, men jeg har både lappen og bil.

Blir sliten av og til alikevel, er mye alene med de og det er ikke alltid enkelt.

 

Du klarer lappen, så ser dere etter en bil som ikke er altfor dyr samtidig som det er plass til alle setene.

Det er en befrielse å bare sette seg bak rattet å kjøre.

 

Lykke til hi, dette klarer du.

[Anonym bruker]

Ja altså ut fra den informasjonen du gav i hovedinnlegget virket dere relativt ressurssvake. Det var rett og slett fordi du ikke gav nok opplysninger jeg skrev dere sansynligvis hadde gjort ting i feil rekkefølge. Beklager det. Men jeg tenker mitt når jeg hører om barnefamilier her i landet der ingen av foreldrene har lappen. Kanskje ikke veldig uvanlig i store byer, men jeg kjenner faktisk ingen.