Barnebidrag bør være en fast sats per måned

[Anonym bruker]

Dette gir bidragspliktige frihet til å bruke av sitt overskudd på barna sine hos seg selv.

Det er vanskelig å ha råd til ferie, aktiviteter, klær, egne soverom, syvseter og alt mulig annet som er med på å gjøre samværshjemmet trivelig når en større andel av nettolønna går ut av hjemmet.

 

Min mann betaler bidrag, dette er en tvungen sum. Vi lever veldig nøkternt i hverdagen med våre barn, og sparer til ting vi virkelig har lyst på. Han betaler klekkelig i bidrag, og barna hans lever temmelig fett i hverdagen. Litt surt da at de skal ha like store julepresanger, være med på knallferien, når de ikke har vært med å spare til dette.

 

De er med på alt mulig i hverdagen, merkeklær etc, våre barn får merke familie økonomien på et annet vis. Når vi skulle bgge garasje strammet vi inn på hva vi bruker i hvewrdagen. Stebarna levde likedann. Men de også nyter jo godt av trygging av arv og økt verdi på eiendommen. På lik linje med våre barn.

 

Voi tjener begge bedre enn deres mor, særlig da min mann. Men vi lever på mange måter mer nøkternt enn henne. Vi drar på dyre ferier, både sommer og vinter. Men vi lever nøkternt i hverdagen. Vi er også flinke til å trygge økonomien, betale godt ned på lån etc, sette til side for større ting etc.

Vi er veldig uenige i hennes prioriteringer, som er forbruk i hverdagen langt over det nødvendige, når hun har, og suge på labben når hun ikke har. Hun klager også over manglende penger til å kunne ta barna med på ferie, og er litt sur på oss som flotter dem med dyre turer ting hun aldri kunne hatt råd til.

 

Hun hadde aldri kunnet gi dem alle disse mobiltelefonene og oppdelt og klærene om hun ikke hadde mottatt skyhøyt barnebidrag.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er bra at barna skal nyte godt av at faren deres tjener godt, om han gjør det. At han velger å innlede et forhold til en dame som har barn fra før eller velger å få enda flere barn slik at han må skaffe seg syvseter o.l. er jo hans eget valg.

[Anonym bruker]

Det er flere ting som skurrer i det du skriver..

 

Først skriver du at det er vanskelig å gjøre samværshjemmet trivelig og det er vanskelig å ha råd til ferie og syvseter.. Lengre nede skriver du at dere drar på dyre ferier, både sommer og vinter. Jeg gir deg 0 sympati... Dere kan glatt droppe å kjøpe så dyre ferier, og leve litt mer nøkternt selv og kjøpe denne syvsetern, om det er viktig nok! Og hvordan mor velger å forfalte bidraget kan hverken du eller mannen din gjøre noe med. Vær heller fornøyd med at barna har det bra i hverdagen. Du høres bare bitter ut..

 

Deres mor velger å bruke penger i hverdagen.

Dere velger å bruke pengene på dyre ferier.. Jeg syns faktisk det er like ille om dere ikke har råd til syvseter, når dere hevder at dere tjener så godt som dere gjør..som at mor sløser bort barnebidraget på barna sine.. Haddet det vært bedre om hun hadde sløst dem på seg selv??

 

Beklager om dette høres krast ut..men jeg er lei av fedre/stemødre og mødre/stefedre som klager over at de må betale barnebidrag!

 

Og NEI det skulle ikke vært en fast sats.. Det handler om at man yter det man har mulighet til ovenfor barna sine. Og er det slik at den ene tjener mer enn den andre, så er det slik det må være. Dette viste vel din mann/samboer da han fikk barn med mora til ungene.

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Dere er to, hun er en, dere begge tjener mer enn hun og man lever ikke nøkternt når man drar på dyre ferier både sommer og vinter. Jeg er uenige i deres prioriteringer ( se, det er veldig lett å uttale seg om noens prioriteringer i hytt og vest uten å egentlig vite noe om dem).

 

At dere mener hun prioriterer feil har overhodet ingenting med saken å gjøre, DERE har ingen fasit for hvordan en singel alenemor skal prioritere sin økonomi. Dere vet ikke hva hun gjør hver dag, hva hun prioriterer og bortprioriterer pga dårlig økonomi. Hun reiser sikker ikke på dyre ferier vinter OG sommer, hun reiser sikker knapt på ferier for det har hun ikke råd til.

 

Mannen din har valgt å få barn, han har valgt å dra fra dem, han er da pliktig til å førsørge deler av barnas oppvekst. Bidraget fra far vil aldri dekke halvparten av det som faktsik brukes på barna engang!!

 

Morsomt egentlig at du klager på lite rom når dere faktisk reiser på "dyre ferier" to ganger i året og at dere ikke har råd til syvseter o.l.

Kanksje om dere dro på EN ferie i året (som alle oss andre) så ville dere hatt råd til alt overskudd som syvseter, større hus osv. Dere HAR jo råd til ferier!!

[Anonym bruker]

Vi tjener godt, men lever nøktern derfor bør han betlae mindre i bidrag????

 

Sorry, men det leste jeg ut fra dette..

 

Begynte ok, men nedover i utredningen falt ting fra hverandre og du fremstår som sutrete og grådig og lei av særkulls til mannen.

[Anonym bruker]

hehe..jg må le...

 

tror dette klageinnlegget ditt gikk dårlig Hi...,

 

0 sympati fra de fleste.....

[Anonym bruker]

Det koster å ha barn. Det koster for den som har hovedomsorgen og for den som har samvær. Det koster for de som er alene og for dem som er sammen. Det koster å ha barn og har man ikke råd så må man ikke produsere barn.

[Anonym bruker]

Helt uenig. Barnebidrag bør betales etter evne og fordelingen idag er rettferdig. den foreldren som tjener mest har den høyeste andelen av forsørgerbyrden.

 

Hva samværsforelder og samværsforelders nye partner synes om bostedsforelders økonomiske prioriteringer er igrunnen helt uinteressant.

[Anonym bruker]

Bidraget er jo en fast sats hver måned, regnet ut etter inntektene til hver enkelt bidragsyter.........

 

 

Om det var en lik sum for alle bidragsytere, så hadde de med lav inntekt slitt, mens de rike hadde ikke merket lommerusket som forsvant......

[Anonym bruker]

Er det ikke en fast sats i mnd da??

Skjønte ikke helt problemet med at barnefar må betale en sum fastsatt etter hans inntekt på barna han har.

[Anonym bruker]

Jo fler "stefamilie-innlegg" jeg leser her inne, dess større forståelse har jeg for min x som sier han ikke ønsker å gå inn i noe nytt forhold!

 

Vi har en sønn sammen, og så har jeg to barn til med min nye mann. Alle voksne er gode venner, og det er mange år siden jeg og x-en hadde noe å krangle om. Vi reiser på turer sammen, feirer høytider sammen og treffes også ofte i hverdagen. "nymannen" var inneforstått med opplegget til meg og x-en fra første stund, og godtok det uten problem. De har faktisk blitt så gode kamerater at de for eksempel skal på telttur med begge guttene (hver sin sønn) i august!

 

Jeg har flere ganger sagt til x-en at det er "plass til en mamma til i vår utvidede familie", men han sier alltid at han ikke ønsker det fordi han er redd for at "den nye" da ikke vil godta opplegget, og at det skal bli ødelagt!

 

Jeg er selv skilsmissebarn, med foreldre som gikk mange år uten å i det hele tatt snakke sammen, og det var ikke morsomt.. Bestemte meg som ganske ung for at OM jeg noen gang ble skilt og hadde barn, skulle jeg gjøre ALT for å være venn med andre part og evt hans nye familie. FOR UNGENES DEL!

 

Det har ikke alltid vært rosenrødt, og vi kranglet noe første årene, men etter hvert har det gått seg til, og vi er enige om det aller meste. X-en betaler bidrag, som vi sammen har fastsatt, og noen ganger spleiser vi på større ting som gutten trenger.

 

Og til deg HI:Du motsier deg selv flere ganger her, så du får ingen sympati fra meg heller! Ingen trenger dyre ferieturer hvert år, og ihvertfall ikke flere ganger i året!

[Anonym bruker]

Åhh, som jeg signerer både 09:51 og 09:52 og alle de andre nedover her som er enige med dem.

 

Syns du høres bitter ut, at det virker som om det er synd på DINE barn fordi (en brøkdel av) mannens penger går med til å forsørge hans første barn. Har også null, zipp, nada, sympati for deres situasjon. Dere har råd til det dere vil, dere bare prioriterer feil, i mine ører.

 

Jeg er alene med 4 barn, HI. Jobbet 50% da mannen og jeg var sammen. I dag sitter jeg alene igjen med huslånet, alle utgifter vi før var 2 om, i tillegg har jeg akkurat kjøpt meg en 2002modell Opel Zafira 7-seter. Ikke like fancy-schmancy som 2006-modellen vi hadde før, men herregud den her er helt grei for vårt bruk. Betalte 69000kr for den. Huset er belånt opp til pipa og banken ga meg ikke en eneste krone i billån, men jeg har spinket og spart og brukt alt av feriepenger og skattepenger for å få råd til en bil med plass til alle 4 barna, 3 barneseter. Og vet du hvor mye penger jeg får i bidrag av barnefar? 2 jævla tusenlapper for 3 barn!! (eldstemann er ikke hans, får ikke bidrag for henne pga 50/50) Jeg har ikke råd til NOE annet enn akkurat det jeg må ha til huset og barna, mens faren og dama koser seg glugg ihjel. Han mener han betaler for mye, jeg mener han betaler for lite. Sånn blir det ofte!

Men at dere ikke har råd til div. som ny bil er bare tull, men hvis dere på liv og død skal kjøpe nytt og stort, ja da koster det!

 

"Litt surt da at de skal ha like store julepresanger, være med på knallferien, når de ikke har vært med å spare til dette."

Hva betyr liksom dette? Prøver du å innbille oss at barna dine sparer til egne gaver og ferier? Eller får de kanskje spandert alt dette av dere? Og om det er det siste, hvorfor skal ikke hans andre barn få samme godene? Er dine barn mer "verdt"/ fortjener det mer enn hans første bare fordi dine barn har foreldre som fortsatt lever sammen? har du tenkt over at selv og du bare er moren til dine barn så er faktisk mannen din like mye far for alle barne involvert? At de betyr like mye for han som deres barn gjør, forskjellen er at de eldste barna har en annen mor?

 

"Hun hadde aldri kunnet gi dem alle disse mobiltelefonene og oppdelt og klærene om hun ikke hadde mottatt skyhøyt barnebidrag."

Er du sur for at mora bruker bidraget på barna?? hadde hun festet dem bort så hadde jeg skjønt det, men.....

[Anonym bruker]

Som gjør samværshjemmet trivelig?? Herregud, aner du hva bidrag blir brukt på eller? Det koster å ha BARN. Barnefaren her ble forfremmet og jobber som leder innenfor en bedrift, men betaler faktisk bare knappe tusenlappen i bidrag, dvs litt over minstebidraget. Sist gang bidraget kom inn ble det brukt på en parkdress til vesla, for det manglet hun..

En tusenlapp dekker ikke halve barnehageregninga engang. Også er jeg enig med de andre her. Dere er to, barnas mor er alene.. Så selvfølgelig er det dere som har råd å reise på ferie, ikke henne. Iom at hun mottar skyhøyt barnebidrag regner jeg med din mann har en bra jobb, og det er mao ikke synd på dere. Ingen sympati herfra. Og jo, barnebidraget er en fast sats i mnd, regnet ut av NAV utifra den bidragspliktiges inntekt:D

[Anonym bruker]

Enig! Min man tjener 1,1 mill i året og betaler myye i bidrag! Syns også det burde være en fast sats. Det beste var når vi ble samboere, da tikket det inn enn melding fra mora at hun skulle ha mer penger pga min inntekt! Så hun ba meg gå ned på nav med lønnsslippene mine slik t hun fikk mer... Hahaha!! Hvorrrr er selvrespekten til slike damer? Sur for at hennes ONS fikk seg samboer! Så jeg stemmer for en fast sum fra alle fedre!

[Anonym bruker]

Egoistiske drittkjerringer av noen stemødre som setter seg selv og egne behov foran barna mannen har fra før. Det er virkelig helt skrekkelig. Dere er kalr over at dere har mindre krav på pengene til mannen enn det barna hans har? Reality check.

[Anonym bruker]

Så fordi han betaler det han er pliktig til for barna sine lever de fett nok og bør da ikke få like store julegaver som dine barn og heller ikke få være med på "knallferien"?? Fordi de lever godt?? Skal barn være med å å spare til julegaver og ferier familien skal på?? Og tenk litt da, lever de virkelig fett?? De må reise imellom det må ikke dine barn. De ville vel heller sett mamma og pappa sammen enn alle ferier i verden.

 

Så små barn skal vel ikke tenke på arv heller?! Jaja, vi får ikke så mye nå men de har bygget garasje, det kommer godt med når jeg skal arve ...skal de tenke sånn mener du?? Ærlig talt dette må være tull, og er det ikke det bør du seriøst tenke over deg selv, du virker både smålig og selvsentrert.

[Anonym bruker]

HI: Jeg synes i grunn ikke synd på dere, virker som om dere har det veldig greit økonomisk til tross for barnebidrag... Men jeg kan komme med et tips: om mulig bør du være den i familien som satser på karriere og i så måte tjener mest. Slik har vi gjort det. Jeg har en lederstilling som innebærer en god del reiser i løpet av året, og tjener ganske bra. Mannen min jobber redusert (70 %) og tar seg av det meste hjemme. I og med at han nå tjener såpass lite, blir barnebidraget deretter. For noen år siden arbeidet vi likt og tjente nokså likt, tok overtidsskift for å få det hele til å gå rundt. Men det endte jo bare opp med økt bidrag for min mann, ikke holdbart for vår familieøkonomi. Godene i vår familie (fine ferieturer, stort hus, sportsutstyr o.l) kommer også barna hans tilgode når de er her hos oss.

[Anonym bruker]

Det høres hvertfall ut som du tenker mer på deg selv enn barna!

Barnebidraget har satser å gå etter. Skal liksom alle betale etter samme sats uansett hva de tjener? Skjønner ikke tankegangen.. Bare sånn at de som tjener bra ikke skal merke at de har satt barn til verden, at de skal få leve som før? For man kan jo ikke sette en evt. fast sats så høy siden ikke alle tjener like mye.

Slik man regner bidrag nå er jo mest rettferdig for alle. Da tar man jo hensyn til mors inntekt, fars inntekt, alder på barnet og samvær.

 

Men om du hadde fått det som du ville. Hva da med de tilfellene som far ikke har kontakt med barnet sitt? Tror du ikke en slik regel ville gjort det enda enklere for enkelte å bare stikke fra ansvaret med barna?

I vårt tilfelle vil ikke faren ha noe med barnet sitt å gjøre, har ikke sett han på mange år. Men han må betale etter sin evne allikevel. Det skulle vel bare mangle? Barnet hans må jo også få nyte godt av at faren tjener bra.

Så egentlig vil du ta fra barnet mitt litt av støtten han får fra sin far, som han i tillegg ikke får gleden av å kjenne..

 

Hadde bidraget bare vært minstesummen som nav opererer med så tror jeg det hadde vært mye lettere for far å bare stikke fra ansvaret. Da vil de jo ikke merke noe til disse barna allikevel. Mens mor (som oftest) sitter med alt ansvaret og bekymringene for økonomien i tillegg.

 

Skjønner ikke tankegangen din.. Jeg er alenemor. Jeg har ikke råd til å kjøpe merkeklær hverken til meg eller barnet mitt. Ikke kan vi dra på flere ferier i året heller. Er vi heldige kan vi dra på en ferie annen hvert år.

 

Så jeg sier som flere her: Se heller på deres eget forbruk! Dere må jo prioritere dere også som alle andre. Enten ferie eller bil, eller pusse opp huset. Ungene lider ingen nød fordi faren betaler til sitt første barn. De lider (om de i det hele tatt lider!) fordi dere planlegger pengene deres dårlig. Mannen din har et barn fra før, da må du slutte å tenke på de pengene som dine/deres! De går til hans barn, om du vil eller ei. Så du kan likesågodt slutte å irritere deg over det å se på deres egen økonomi i stede. At mor prioriterer merkeklær til barna og mobiler fremfor ferier får være hennes sak. Men en ferie koster fort litt mer. Så kanskje hun sliter med samvittigheten å prøver å bøte på det. At barnet får alle godene deres fellesbarn får skulle da bare mangle.

 

Tror mange her glemmer at det bare er snakk om barn her! Det er ikke de som har bedt om å bli satt til verden! Dere visste om situasjonen, dere valgte å få flere barn etterpå. Da burde du ikke klage!

[Anonym bruker]

Skjønner at bidrag innemellom kan være litt frustrerende for en steforelder.

 

Men, du får se på disse merkeklærne og mobiltelefonene til stebarna dine som et bittelite plaster på såret for å måtte hele tiden forholde seg til to hjem og alt det andre det fører meg seg å være skilsmissebarn.

 

(Jeg sier ikke at det nødvendigvis er så veldig fryktelig å være skilsmissebarn, men vanskeligheter vil nok alle skilsmissebarn komme bort i- desverre!)

[Anonym bruker]

Det bør være hver enkelt forelder som selv bør få prioritere sine egne tjente penger. Det er ikke riktig at en eks skal fordele pengene.

Ser i min egen omgangskrets at foreldre prioriterer høyst ulikt. Dette bør også være fraskilte foreldre forunt, så lenge barna har det de trenger.

Er det virkelig så feil?

[Anonym bruker]

Så hvordan skal en da få eksen til å betale barnets del av hus og strøm osv der barnet bor fast, uten å ha bidragsordningen?

 

Bidrag er ikke bare til klær og mat...... Også de mer usynlige tingene som trengs i en hverdag skal dekkes.

[Anonym bruker]

Man prioriterer egen bruk av penger, men man er pålagt å forsørge sine barn.

[Anonym bruker]

Så heldig jeg er som lever med en mann som har barna annenhver uke og bruker pengene på barna mens de er her og slipper å betale bidrag. Jeg får bidrag for mine barn, da de bor her mer. Hadde blitt en del bidrag fra ham til exen om han ikke hadde hatt denne løsningen. Hun hadde nesten sluppet å jobbe. Han tjener 4 mill i året, jeg nyter godt av pengene, både jeg, barna mine og hans barn, vi koser oss og attpåtil er han en fantastisk mann. Jepp, det er en meget sur og bitter ex i andre enden ja;)

[Anonym bruker]

Det er skremmende mange innlegg om stemødre, stefedre, ekser osv osv som er grådige, for slemme, for snille, onde, late gjerrrige osv osv..

 

Mulgi at det i fremtiden burde vært slik at man blir fratatt banra når man flytter fra hverandre, så må begge foreldre betale bidrag til adoptivfamilien som lar barna vokse opp i en HEL familie, også slipper man og krangle om mine, dine og våre barn og alle FÆLE ekser og nydamer/nymenn osv osv...

 

Det merkelige er at INGEN virker og tenke på barna, de blir bare brukt som unnskyldning for å "skulle hatt mer penger":.......SÅ ikke sikkert en slik løsning hadde v'rt så dum.......................

[Anonym bruker]

Hva skjer om adoptivforeldrene går fra hverandre da? Man er ikke immun mot skillsmisse bare fordi man har adoptert et barn