Dere som synes at man som godt voksen burde ha "fått til noe mer" enn butikkjobb, hva synes dere om

[Anonym bruker]

voksne som eier og driver egen butikk? Altså ikke daglig leder på en Kiwi butikk eller avdelingsleder på H&M, men har startet og driver egen butikk.

 

Har selv lang uttdannelse og en god jobb (ikke i butikk) men har lyst og kommer nok etterhvert til å åpne en egen butikk. I tillegg til alt sjefsansvar og det som hører til å drive bedrift vil jo jeg også stå bak kassa. Så hva synes dere om det?

[Anonym bruker]

Er det noen som ser ned på butikkjobber? Hmmm....lurer på hvor de handler.

Synst du skal følge drømmen din jeg - uansett hva andre skulle mene om den saken.

 

 

[Anonym bruker]

Har respekt for folk som gjør det de ønsker i livet!

 

Kjenner en som jobber i butikk fordi det er en jobb som ikke krever noe av han, han vil ha energien sin til andre ting. Det er et helt greit valg. Greier ikke å respektere de som hadde ønsket seg noe annet men ikke gidder å ta tak i livet sitt. Om egen butikk er drømmen din, go for it!

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg skjønner ikke noen kan "se ned på " noen om har en jobb og forsørger seg selv?!?!???

Har man en jobb, skal man være stolt over at man har den og kan forsørge seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på de som "ikke har noe annet" enn butikkjobb- Noen må jo sitte der også, og det trenger ikke være bunnen av kransekaka.

Jeg vil ikke sitte der siden jeg blir lett stressa )

 

 

Jeg kunne selv tenkt meg å starte egen butikk, kanskje hesteutstyrsbutikk her oppe )

Jeg synes du skal prøve jeg!

[Anonym bruker]

Man kan ikke tilfredsstille alle... for ikke mange århundrer siden var det ofte slik at storbonden foraktet de fattiglusene som jobbet for ham.

[Anonym bruker]

Takk for svar, er enig med det dere sier

 

Men føler ofte at det er mange som mener at butikkjobb er noe man har mens man er ung og ved siden av studier. At det er noe midlertidig til man får seg noe bedre, hvis dere skjønner.

 

HI

[Anonym bruker]

Når man har den jobben man ønsker seg, kan man sies å ha nådd toppen av karrierestigen sin

 

19:44

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på mennesker basert på hva de jobber med.. Man trenger folk i alle yrker, også i kassa på supern.. Jeg forstår at folk velger partnere som er en match også basert på utdanning, jobb og ambisjoner, men å se ned på fremmede mennesker vitner bare om dårlig holdning. Synes du skal følge drømmen din, og skulle noen se ned på deg for at du jobber i butikk får de bare gjøre det. Lykke til med drømmen om å starte noe selv!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du sier HI, jeg er selv litt i samme situasjon..skal ikke starte selv, men etter en universitetsutdanning har jeg nå søkt en jobb som daglig leder i en liten bedrift, hvor det ikke var noe krav til utdanning.. jeg må "stå bak" kassa her også.. men det var veldig gode betingelser og et konsept jeg brenner for, så jeg har tenkt å si ja hvis jeg får den... kan ikke bry seg om hva andre tenker, som også flere har påpekt! Go for it!

[Anonym bruker]

Etter å ha jobbet på butikk i 5 år ser jeg absolutt ikke ned på dem som har det som yrke, jeg beundrer dem!! Det kan være både stressende, utfordrende og krevende. Og hvor i all verden skulle jeg fått tak i tingene jeg trenger uten dem?

 

Samme gjelder andre "lavstatusyrker" som vaskehjelp f.eks. Skulle likt å se hvordan det hadde sett ut på offentlige steder uten noen som vasket der. All ære til dem!!

[Anonym bruker]

Takk for svar og støtte damer Bryr meg jo egentlig ikke hva folk mener, men man tenker jo litt på det.

Kjentfolk vil vel og kanskje lure på hvorfor jeg har orket å ta lang utdannelse hvis jeg ikke vil bruke den lenger. Men all utdannelse og jobb er god erfaring, og utdannelsen min vil komme godt med hvis jeg får oppfylt drømmen min

 

HI

[Anonym bruker]

Fått til noe mer? Noen velger jo fra videregående å jobbe med salg og service, så da er det vel dumt å si at de burde "fått til noe mer".

 

Føler du at du må rettferdiggjøre at du vil jobbe i butikk? Familien min har en thing for å drive butikker tydeligvis, noe de forresten gjør med glans, men jeg føler aldri de må poengtere at de faktisk driver butikkene når de er på jobb. Gjør det noen forskjell om fremmede vet at du eier butikken eller om de tror du bare jobber der?

[Anonym bruker]

Ja det er vel dumt å si at de burde "fått til noe mer", men er ikke jeg som sier det. Bare sier at dette er holdningene til noen, at butikk ikke er bra nok.

 

Nei tenker egentlig ikke på fremmede mener, men ser litt for meg hva familie og kjente vil si den dagen jeg legger fram ideen min. Ikke alle som er like støttende. Så ville egentlig bare høre litt fra fremmende, som da er dere, hva dere tenker

 

HI

[Anonym bruker]

Men da tenker jeg at du er tøff og eventyrlysten, det krever sin mann å gå fra en trygg og kjent jobb til å starte for seg selv

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at en som driver butikk og virkelig får det til, er et menneske som har masse kunnskap og lidenskap for det de driver med. Etter 12 år i butikkbransjen, vet jeg hva som skal til for å gjøre det bra og selvfølgelig mindre bra.

 

De som mislykkes, kan også være de som er mest lidenskaplige, men hvis man er rasjonell og har en god porsjon livserfaring og kunnskap som du virker å ha, kan klare det veldig godt!

 

Mitt råd er at du skaffer deg mest mulig kunnskap om det rent forretningsmessige, markedsføring, regnskap, sortiment og prissetting. Jeg ser altfor mange som priser seg ut av markedet, har for lite eller stort varelager, kan for lite om det regnskapstekniske (jada, det finnes regnskapsførere) og som ikke vet å utnytte markedsføringsstrategier godt nok.

 

Du er tøff som ønsker å forfølge drømmen din. Selv har jeg nådd et punkt der jeg bare vil vekk fra alt som heter butikk ;-))

[Anonym bruker]

Tenk på at : Hvis du skal åpne butikk er det myyye jobb de første årene for å få ting til å gå rundt. Man kan ikke ansette så mange som man egentlig trenger, og må jobbe selv. Det er vanskelig å finne butikkansatte som en kan stole fullt og helt på også .. Så hvis du har små barn nå, ville jeg ventet noen år til de er større, tiden med småbarn er ikke tiden til selvrealisering spør du meg.