Verste måten dere er blitt dumpa/avvist på?

[Anonym bruker]

Av en fyr dere likte/var glad i..

[Anonym bruker]

Det må bli da han kom 6 uker før bryllupet vårt og sa at han hadde møtt ei annen for 1 uke siden og hadde vært utro, og at nå ville han heller ha henne. Vi hadde vært sammen i 5,5 år, og bryllupsinnbydelsene lå klare i gangen med frimerker på og skulle postes. Drittfyr!

[Anonym bruker]

Da barnefar plutselig ikke kom hjem en natt og barnet vårt var 3 uker. Ringte han dagen etterpå og fikk da beskjed om at han ikke ville mer og hadde truffet en annen. Pakket da tingene hans og satte de ute på gaten, noen timer etterpå var de borte. Fikk vite etterpå at han hadde drevet med henne under graviditeten også. Jeg gikk fra å elske han til å hate han. Bare det å levere min vakre baby til denne unge damen som han flyttet inn til, det stakk i hjertet mitt.

 

Nå 6 år senere har jeg samboer og vi har vært sammen i 3 år. Problemet mitt er at jeg klarer ikke lenger å stole på noen og det går utover samboeren min. Klarer ikke lenger å gi av hele meg selv, eller vise følelser 100%.

 

Men eksen min valgte tydeligvis rett kvinne da. De er fortsatt sammen, gift og har hus og barn sammen.

 

Og sitter og lurer på om jeg noen klarer å komme meg over det. Kan man virkelig stole på noen? og hadde jeg klart et slikt brudd på nytt? Det er vel det som holder meg igjen.

[Anonym bruker]

Stakkars nye samboeren din ...

 

Ja, man kan komme over svik, men da må man ville det også og ikke velte seg i det. Move on and up, for din egen skyld, men også for din nye samboers sin skyld. Hvordan tror du han har det med å bli mistrodd av deg pga ditt eks???

[Anonym bruker]

Det er ikke det at jeg mistror han. Jeg er ikke sjalu, jeg er heller motsatt. Fordi jeg velger heller å distansere meg fra han på den måten. Jeg har altså ingen reaksjon på ting. Jeg klarer ikke å vise at jeg trenger han. For vis jeg virkelig går inn for å trenge noen så er jeg så sårbar vis jeg blir forlatt.

 

Samboeren min skulle faktisk ønske at jeg var mer sjalu, fordi han mener da at da vet han at jeg virkelig bryr meg og ikke vil dele han med noen. Men jeg gir uttrykk for at jeg ikke bryr meg om noe som helst.

[Anonym bruker]

Det er ikke så ille som de historiene over her, siden vi ikke skulle gifte oss eller få barn eller noe, men like fullt et sjokk.

 

Vi var på kjærlighetstur i Roma, og hadde gått og tråkket i timesvis i Vatikanet. Vi kom til et monument inne i museet, og en venn som bodde i Roma ba oss stille oss opp foran det. "Jeg skal ta bilde av alle kjæresteparene jeg kjenner her" sa han. Da sa kjæresten min: "Det er ikke nødvendig, for vi er bare venner"

 

Litt av et sjokk for både meg, som jo vitterlig delte seng med denne kompisen, og for denne vennen vår som sto der og flåste med kameraet sitt og ikke visste helt om han skulle ta bilde eller ikke