Menn- som å velge mellom pest og kolera

[Anonym bruker]

Her inne florerer det med innlegg om menn som forlater en uten å gi noen grunn, utro menn, menn som ser porno, menn som bare sover, menn som "ikke ser" husarbeidet osv, osv.

 

Jeg har mange ganger tenkt på å forlate min lite samarbeidsvillige mann. Jeg er lei av å mase for å få hjelp til ting som skal gjøres i huset og jeg er lei av å prøve å oppdra han til soverutiner som bedre passer familielivet. Men hva er sjansen for å få en mann som gjør disse tingene, ikke er utro, ikke nekter en å gå på fest, ikke ditt og datt. Det virker som at det er umulig. Hadde det vært bare meg, så hadde jeg kanskje prøvd å finne en som er mer lik meg, men vi har barn. Og sammenlignet med enkelte andre her inne, så virker ikke mannen min så ille. Utroskap og mistanke om dette og annet snusk er verre enn å ikke gjøre noe uten å bli bedt om det. Selv om begge deler er ille, så er det ikke like ille. Hva sier dere?

 

Tenker også at dette er en periode i livet hvor det er hektisk og travelt med barn og alt det som det medfører. Kanskje det blir bedre.

[Anonym bruker]

Slik jeg oppfatter det, og som jeg syns er så rart er at mange av disse med slike ubrukelig menn har fått barn med en mann de knapt kjenner. Først når barna er kommet til verden vise de sin personlighet. Eller?

 

Jeg har vært veldig kritisk når det gjelder å velge pappa til mine barn. Det innebærer blant annet at jeg kjenner han godt nok og har vært sammen med han lenge til å vite hvordan han oppfører seg både i vanskelig og fine tider. Småbarnsperioden er en tøff tid for mange, da er det viktig at en er godt utstrustet på forhånd.

[Anonym bruker]

En kan aldri bli forberedt på småbarnsperioden. Folk kan reagere ganske annerledes på den enn på f.eks å takle sorg og krise. Det er ikke alltid at en vet hvordan personen man bor sammen med vil takle dette med barn og den nye hverdagen.