Gå til innhold

Hjelp...er så lei meg:(


Anbefalte innlegg

Mannen min ligger på sofaen akkurat nå og orker ikke stå opp,han hjelper ikke til med ungene og han orker ikke å svare meg når jeg snakker til han. Vi har tre barn fra 0 til 4 år.

 

Han spilte data og drakk igår, vet ikke når han la seg, han sov på sofaen. Men han hadde ikke lagt seg da jeg sovna klokka 01. Jeg sa til han igår før han skulle til med dataen at han måtte huske at det kom en dag i morgen også, og at han måtte ta hensyn til resten av oss og stå opp. "jajaja, så klart!"

 

Han reiste seg og spiste en sjokolade og la seg igjen...så da vil jo selvfølgelig ungene ikke spise frokost når han spiser sjokolade. Jeg blir så oppgitt og frustrert, ikke minst veldig lei meg, av at han ikke orker å hjelpe til. Mumler bare at han er så trett... Vi har ferie nå og jeg har bedd han om å være så snill å ikke ødelegge ferien med å ligge på sofaen og snorke, og at jeg må styre med ungene alene, mens han ligger der, midt i stua å snorker... :(

 

Jeg har spurt han om han synes det er greit å behandle oss på denne måten, prøvd å si at jeg blir fryktelig lei meg og såret, og at dagen min og alle andre rundt han, blir tyngre av at han ikke gidder.. Ungene ser at mamma er lei seg, at faren ikke gidder å svare meg, ikke snakker med dem..Han gidder ikke å svare, gidder ikke se på meg engang:/

 

Det var ikke dette jeg så for meg skulle være mitt familieliv :( Vi er jo to om denne familien :( Herregud, jeg sitter bare her å skriker nå, jeg er så lei av dette :´(

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143405965-hjelper-s%C3%A5-lei-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville tatt med meg ungene og reist vekk. Til mine foreldre eller andre som bryr seg. Ikke sagt noe, bare pakket kofferten og reist. På telefon seinere, så hadde jeg sagt at jeg kom tilbake når han var klar for familien igjen/ hadde skjerpet seg/blitt en mann...

 

Seriøst! Sett hardt mot hardt!! Makan til tenåringsfakter!!!!!!!

slike menn trenger en oppvåkning.. har gjort det 2 ganger med min mann..

 

Du må bare selv innse at du fortjener bedre, og KREVE det av ham. Fortell at hvis han ikke skjerper seg så reiser dere.. Han vil sikkert bli sint til å begynne med, fordi du har rett..

Reagerer han ikke på det innen et døgn, så reis bort for noen dager..

 

Fortell hva du krever av ham for at du skal komem tilbake igjen, for dette påvirker ikke bare deg, men også ungene. Skal hans barn en gang godta en slik partner, skal de synes det er greit?

 

Lykke til!

Jo, kanskje, men det blir mer en vekker for han om hun drar. Det å se at de faktisk bare drar (og driter i han:) Bryr han seg ikke da, så er han uansett ikke noe å samle på. Åkke som; hun må jo bare få fingen ut og sette et eksempel.

 

En må ikke finne seg i slikt fjas. Barna fanger tidlig opp dette og vi får flere generasjoner med gutter som ligger på sofaen og kvinner som gjør alt for disse guttene uansett hvor råtne de er.

Annonse

Takk for svar :)

 

Jeg synes vi har kjempet denne kampen så altfor lenge...Jeg vasker og rydder, står opp med ungene, mens han ofte klarer å ødelegge hver start på dagen med å ikke gidde å stå opp..han skal ligge 5 minutt ekstra så og si hver dag. (Noe som alltid er mer enn 5 min, ofte en halvtime/kanskje time) Da har jo jeg måtte stå opp alene, kle på meg og ungene og lagd frokost. Og hvis jeg sier noe om å stå opp, så er jeg ei masekjærring, ei drittkjerring, hold kjeft, etc.. eller det ender med at han tramper opp av senga og smeller døra i tryne på meg, og resten av dagen er ødelagt. (sier seg jo selv..)

 

Jeg har prøvd å snakke med han om dette, at det er tungt å stå opp med alle alene, og føle seg alene hver morgen, at han ødelegger hver dag med å la starten bli så dårlig, og han sier at "joda, han skal stå opp, osv.." men så er det på an igjen :(

Hans morgen består ofte av å ligge 10-15min ekstra, gå på do i 15min, røyke, og så komme i stua og sette seg å lese nyheter ol på tlf/data. Da har jo vi allerede vært opp lenge, og humøret mitt er ikke på topp. Pluss at jeg synes det er dårlig gjort!!!!!

 

Det er ofte han som lager middag, og jeg som vasker opp, så der er omentrent eneste jeg føler er greit fordelt.. :( Han er også med på stelling og legging. Men det er så jævli tungt å starte hver dag så og si alene :(

 

Så lenge han gjør en liten ting, eks tar ut av oppvaskmaskina, klipper plenen e.l, så er det nesten sånn at han venter applaus... (satt litt på spissen da..)

 

Noen råd på hvordan få dette til å fungere?

 

HI

 

Jeg har nesten samme problem, men jeg har innført annenhver dag-ordning. Han har giga-problem når det er hans tur å stå opp, men sånn er det. Det er han som kvelden før må lære seg til å tenke at han skal opp tidlig neste morgen. Den som sover kan heller ikke sove til klokken 12, men ca 10. Dette syns han er greit, for da går det jo begge veier og han får mindre pes de morgenene han har stått opp.

 

Han er sur og snøfter i vei ut døren når mini er våken klokka 7, men sånn er det.

 

Jeg hadde ALDRI godtatt å ha det sånn som du. Om mannen min sover lenge en dag, så viser han at han har litt dårligsamvittighet. Hadde han kalt meg for ting, så hadde det vært på hue og ræva ut. Fy flate, at det går an! Du MÅ ikke finne deg i det! Det gjør noe med en når en hører sånt drit om seg selv.

At han sitter oppe og spiller skjer ikke hver dag nei. Han har kuttet mye ned på det :)

 

Men morgenene er stort sett kjipe, i og med at han ikke orker å stå opp med en gang, skal ligge å dra seg ekstra. Har skrevet om det i et svar på et innlegg lenger opp! Orker ikke skrivealt engang til;)

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...