Gå til innhold

Føler for å få ut litt tanker om "faren" til mitt barn.. Alt han går glipp av...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja men om han da har "gitt bort sæden sin" og ikke har noe mer han skulle ha sagt kan hun da vitterlig ikke kreve han for mer etterpå heller, hverken av penger, kjærlighet eller tid.

Lord hva er det med deg og dere som sier "gir fra seg sæden sin"??? Han gir det jo ikke til deg for at du skal lage utgifter og bekymringer av den heller.

 

Det er mange ansvarsløse kvinner her i verden, desverre er HI en av dem.

Dere er sånne typiske drittkjerringer som mener alt er mannens ansvar??? Slik som HI beskriver det føler jeg ingen sympati, jo for to stykker, barnefaren og barnet. Begge er satt i situasjoner mot sin vilje. Hadde han kunnet tatt en angrepille hadde han garantert gjort det.

I min verden er begge ansvarlige for prevensjon, når man velger å ha ubeskyttet sex må man forberede seg på at man kan bli pappa eller mamma.

Drittkjerringer er vel heller de som mener abort er en enkel løsning eller at menn skal slippe alt ansvar etter å ha viftet med pikken uten REC frakk på.

Hvis dette får meg til å fremstå som en usympatisk merr, so be it...

Jeg skrev hva jeg mente om akkurat dette temaet, og det var ment å være kun det - min mening. Jeg burde kanskje heller vært høflig og falsk, og skrevet et støttende og medfølende innlegg til HI. Men jeg trodde dette var et diskusjonsforum, hvor man må forvente å få folks meninger på innleggene sine... Ikke et venninneforum hvor alle spiser regnbuer og bæsjer sommerfugler, og målet er å være BFF...

 

Dessuten var det ikke HI som provoserte meg, men ditt (?) noe usaklige svar.

 

 

Annonse

Hvem er denne kommentaren myntet på, 21.35??

 

Prinsessemamma; jeg er faktisk enig i at det kanskje er like greit at du ikke svarer så ofte her inne, når du slenger med leppa til de som mener du er usympatisk. Må si du er ganske bastant i meningene dine, og når du i tillegg skjærer alle alenemødre over en kam og rett og slett er respektløs i din måte å skrive på, da framhever du bare det hun over mener.. Fins nok av usympatiske og uoppdragne damer herinne om ikke du også skal være en..

 

 

Ja, gutter og menn burde tenke på kondom. Men hvis jeg sitter i en bil og sjåføren slipper rattet, så er det jeg som må gripe rattet og styre bilen selv om det ikke er mitt ansvar.

Det er dumt å ha sex uten prevensjon når man ikke vil bli gravid. HI og mannen hun hadde sex med, gjorde noe dumt. Men hvem har ikke gjort noe dumt? Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk som ikke kan vise sympati for dumme valg!

Uansett hva som har skjedd så er det nåtid som er viktig. Jeg mener nok HI har vært litt for snill. Hun har all ansvar for barnet, barnefaren har ikke engang et økonomisk ansvar for datteren. Han burde betale bidrag!

Å kreve at han er tilstede for datteren er vanskelig. Hvis han ikke ønsker det, er det like greit å la det være. Men det kan kanskje være en god ide å forklare han at den som blir lidende for manglende samvær faktisk er datteren!

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)

[Med fare for å synke til samme lavmål; det aner meg at en stor andel av dette forumet består av bitre alenemødre som har pult på seg en unge for siden å sutre over at barnefar ikke stiller opp og leker pappa...]

 

Jeg blir stadig vekk overrasket over hva enkelte her inne klarer å lire ut av seg. Kjenner jeg blir helt kvalm av denne respektløse og frekke kommentaren.

 

Hilsen ei som også var alenemor i et år

Jeg skjærer på ingen måte alle alenemødre over en kam - jeg har vært en selv og har ingen fordommer mot alenemødre.

Det jeg ikke forstår er hvordan det første innlelgget mitt kan være både giftig og usympatisk... Ja, jeg var ærlig, kanskje brutalt ærlig, men jeg har sett dette på nært hold fra den andre siden. Det er ikke bare-bare å bli far uten å ønske det selv, bare fordi mor har full kontroll og bestemmelsesrett etter at en graviditet er et faktum.

 

Og mtp å være bastant i meningene mine; jeg har meninger om mye, men er vanligvis en person som kan se en sak fra flere sider. Men det skrevne ord virker nok også skarpere enn når man har kroppsspråk og mimikk å støtte seg til.

 

Jeg tror jeg blir tillagt noen meninger og holdninger jeg ikke har, men det er greit - fra min side legger jeg ballen død.

 

Og siden dette ikke er et forum jeg bruker spesielt aktivt, skal jeg respektere ønsket om at jeg holder mine meninger for meg selv.

Annonse

Jeg har heller ingenting i mot alenemødre som oppfører seg og er normale.

 

Men HI hadde nok lyst på barn, så jeg tror egentlig at han ikke brukte prevansjon passet henne pent. Normale folk har ikke sex da hvis ingen av de bruker prevansjon, enkelt og greit!

 

Så jeg synes virkelig synd på barnet og faren her som ble tvunget til noe de ikke ønsket.

Og er normale? Si meg 14.06, hva kjennetegner en unormal alenemor, sånn i motsetning til mødre i forhold?

 

Du virker stokk dum i hodet ditt som mener du vet noe om HI sine intensjoner, og enda dummere blir du når du påstår noe om BARNETS ønsker.

 

Skremmende mange hjernedøde damer her inne.

Hei Hi :) Jeg er en alenemamma jeg også til en jente på 2,5 år, men jeg var da sammen med BF i flere år før det ble slutt. Han sluttet en periode å stille oppfor ungen ( eller dvs sært sjelden, typ 1-2 dager hver 5 uke), og nekta å betale bidrag. Jeg gikk da via Nav og krevde forskudd. Noe du også burde gjøre. Jeg skjønner ikke horfor du skåner han? Dere var vel begge klar over at det var en risk for graviditet når ingen av dere beskyttet dere? Han må bli voksen og ta konsekvenser for sine handlinger. Samvær kan du ikke tvinge han til, men det koster å ha barn, så han bør derfor betale bidrag. Det er klart man blir lei seg når pappa'n til barnet ikke vil stille opp, uavhengig om graviditeten var planlagt eller ikke. Istedet for å være bitter på han fordi han ikke vil stille opp får du være glad datteren din har det fint sammen med deg, og glemme hele fyren.

Men du ville bli gravid, HI?

 

Bare lurer siden du skriver at dere visste begge to at muligheten var tilstede den natta. Så barnet er ønsket av deg, tenker jeg da. (og det er jo fint:))

 

Sønnen til venninna mi møtte ikke sin biologiske pappa før han var 4 år. Han hadde ikke tatt kontakt, men betalte bidrag og erkjente farskapet (selv om han krevde test)

Da han ringte min venninne etter 4 år, viste det seg at han ikke klarte å leve med tanken på at sønnen var der ute en plass. Han hadde tenkt på sønnen sin hver eneste dag, og gått med mange spørsmål.

 

Etter en prosess med å bli kjent osv har de nå veldig god kontakt.

Han er kjempeglad i pappan sin, og min venninne har vært flink til å svelge alle kamelene det medfører at far plutselig skal bestemme noe etter så lang tid.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...