Føler for å få ut litt tanker om "faren" til mitt barn.. Alt han går glipp av...

[Anonym bruker]

Klarer ikke å forstå hvordan han klarer å "leve livet" som om datteren hans ikke eksisterer. Han har møtt henne en eneste gang, og da orket han nesten ikke å se på henne (hun var 3 måneder gammel da). Nå er jenta 14,5 måned gammel og det er snart ett år siden han traff datteren sin. Vi (eller jeg) har snakket litt om muligheter han har + litt rettigheter, for det virker ikke som om han forstår en dritt selv. Vi var aldri sammen, så jeg kjenner han ikke godt, og forstår godt om graviditeten og hele pakka kom brått på. Det var jo ikke det han ville ha til tross for en het natt uten kondom og med den viten at jeg ikke bruker prevensjon.

 

Vel uansett.. I påsketider snakket vi sammen og han var svært positiv til å begynne å bli kjent med sin datter og han så faktisk frem til dette også. Men så "plutselig" var han sammen med sin ekskjæreste igjen, og da kuttet han plutselig all kontakt. Jeg prøvde å ta kontakt med han på telefon, men han bare avviste meg- flere ganger faktisk. I ny og ne kan han finne på å skrive til meg på facebook, men jeg er så lite pålogget at jeg sjelden ser meldingene (som oftest består de kun av "hei" og "hva driver du med?").

 

Jeg har heller ikke krevd noe bidrag og vi har ikke fastsatt farskapet enda, noe jeg tror er pga. hans familie. Jeg er faktisk litt usikker på om alle i familien er informert om at han er blitt far. Jeg har også tenkt at jeg vil gi han tid og ikke skremme han bort med "gi meg penger, jeg har ditt barn, du må møte henne, samvær,samvær,samvær" osv. Jeg vet om mange fedre som har valgt å ikke ha kontakt med barna sine, og jeg vil selvfølgelig ikke at han skal være en av dem. Derfor vil jeg prøve å gi han tid til å tenke litt.

 

Men kan likevel ikke unngå å tenke på alt han skulle vært med på. "De første" greiene er utrolig viktige for meg, og jeg ville jo selvfølgelig at barnefar også skulle fått oppleve NOE. Men når han bare sitter der på ræva si og ikke gjør noe med det får han angre siden. Mange av våre felles bekjente sier til meg at dama hans er meget sjalu og vil for alt i verden ikke la han snakke med andre kvinner. Hvorvidt jeg (som hans barns mor) går inn under den kategorien vet ikke jeg. Håper bare den dama aldri blir min datters stemor da, og det ser ikke slik ut heller per idag.

 

Rotete innlegg, jeg vet det... Men satt bare her og tenkte over hvordan barnefar kan leve med seg selv. Og når vil han ta til fornuft? Aldri før har jeg merket sinne rettet mot han for akkurat dette, men nå kjenner jeg det startet å boble i hodet mitt snart!

[Anonym bruker]

"Det var jo ikke det han ville ha til tross for en het natt uten kondom og med den viten at jeg ikke bruker prevensjon."

 

Nettopp! Han hadde vel aldri noe ønske om å bli pappa. Og selvfølgelig kan du si at han hadde like mye ansvar som deg til å sørge for prevensjon. Men han levde kanskje i den villfarenhet at han ville ha et reelt valg ang abort dersom det skulle bli en graviditet ut av den hete natten deres...?

 

Det er utrolig mange menn der ute som er fedre mot sin vilje. For så fort graviditeten er et faktum, er det moren som har bukta og begge endene. Far får bare betale og ha mer eller mindre frivillig samvær. Og dersom de ikke går inn for pappa-oppgaven med liv og sjel, så klages det på at de ikke engasjerer seg.

 

Ja, det er mulig kvinner har rett til å selv bestemme om de vil gå gjennom en abort eller ikke - det er tross alt deres kropp. Men dersom man velger å få et barn hvor far ikke er enig i valget, så får man stå for det da, og ikke komme etterpå og sutre over at far ikke stiller opp.

 

Og ja - det er selvfølgelig trist for et barn å bli frarøvet muligheten til å bli kjent med far. Det er faktisk her hovedfokuset bør ligge; at barn bør ha rett til å bli kjent med begge foreldrene. Og nettopp dette bør man tenke på når man står overfor valget om å gjennomføre/ikke gjennomføre en graviditet.

[Anonym bruker]

Helt alvorlig - hvorfor hadde du sex med en mann uten prevensjon? Ville du bli gravid?

Han ville tydeligvis ikke ha barn med deg. Så synd at det er barnet det går utover!

 

Det er fint lite du kan gjøre. Du tok valget selv, du kunne bedt ham bruke kondom. Eller brukt p-piller selv når du har sex.

 

Blir helt oppgitt, tankesløse foreldre fører til sårede barn. Hvordan tror du jenta di vil ha det om noen år?

For en dag vil faren hennes treffe en dame som han blir forelsket i. Denne damen vil han ha som mor til sine barn. De vil få 2.2 barn sammen. være lykkelig og datteren din vil stå utenfor denne familien og vite at hun hører på en måte til, men på en annen måte ikke.

 

Kun fordi at moren hennes ikke gadd å bruke prevensjon en gang i tiden.

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si meg enig i de to som har svart over meg her. Du hadde en ONS med en fyr, dere brukte ikke kondom, han skulle selvfølgelig sørget for det selv, men i disse tider går de fleste også på p piller så mange gutter tenker kanskje ikke på kondomet når heten er sterk og hun viser seg villig, kanskje han trodde du var beskyttet mot graviditet? Og uansett hadde han inget valg etterpå, noe du hadde. Han var klar på at han ikke ønsket barn med deg, selvfølgelig gjorde han ikke det, dere var ikke kjærester.

 

Nå har han funnet tilbake til dama si, det er klart det kanskje er vanskelig for han å da ha kontakt med deg, og barnet ønsket han ikke i utgangspunktet.

 

Jeg mener det er en uting at kvinner skal kreve penger o.l. av menn de visste ikke ønsket å få barn enda. Det er utrolig trist for barnet, men det er like mye din feil som hans.

[Anonym bruker]

Huff, jeg forstår hvordan du har det. Så klart det er trist at barnet har en far som ikke stiller opp. Dessverre er det så mange egoistiske og umodne menn der ute. De vet så godt hvordan barn blir til, og om de så absolutt ikke ønsker seg barn så må de faktisk sørge for egen prevensjon. I år 2011 så kan man faktisk ikke rope ut at man har blitt lurt, for de vet hvordan verden funker, spesielt om man har Ubeskyttet sex med damer man ikke kjenner. Snakk om å tenke med det "lille hodet".

 

Men på den andre siden så kan ikke kvinnen tvinge mannen til å være far, det må han ønske selv. Så om man velger å gjennomføre et svangerskap med en barnefar som har gitt klart uttrykk for at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så må man nesten ta det på egen kappe, dessverre.

 

Eksen min forlot meg da jeg ble gravid med vårt tredje barn, han fant plutselig ut at han måtte ta igjen litt tapt ungdomstid. Så enden på vias er at han bare har vanlig samvær med de to mellomste og null samvær med babyen. Han har verken tid, lyst eller ork til mer. Dessuten har han fått seg ny dame, så all fri tid går med til henne. Det er selvfølgelig kjempetrist, men jeg trøster meg med at dette er HANS tap, det er han som går glipp av verdifull tid med barna. Og innen han er voksen nok til å innse hva han har gjort, så er det for sent. Skaden er allerede gjort.

 

Så bare nyt tiden med vesla di, HI. Den dagen han får flere barn vil han nok skjønne hva han har gjort!

 

Klem

[Anonym bruker]

Han visste da at hun ikke brukte noe, så han tok jo også sitt valg om å ta sjansen.

 

Og når han først har gitt fra seg sæden sin, helt frivillig, så er den jo ikke hans lenger. Da har mistet muligheten til å bestemme. Så han kunne brukt kondom, og tatt ansvar, ettersom han ikke ville ha barn.

 

Så enkelt er det faktisk, særlig i dette tilfellet, hvor han faktisk visste om risikoen.

 

 

[Anonym bruker]

Beklager, men kjenner jeg blir litt irritert!

 

Her hadde du sex med en mann du visste ikke ønsket seg barn. Du visste at ingen av dere brukte prevansjon. En normal oppegående kvinne burde da kjøpt en angrepille og svelget den og sluppet å tenke mer på problemet.

 

Jeg er sikker på hvis mannen var i vår situasjon og kunne ta en angrepille så ville de jaggu gjort det på flekken!

 

Hvorfor kan ikke vi også ta ansvar ? Føler det er alltid mannen som blir den store slemme ulven, uansett! Og det synes jeg ikke er rettferdig.

 

Du burde tenkt deg om, ok, vi hadde sex uten prevansjon.. Jeg kan risikere å bli gravid, få en far som ikke ønsker å ha noe med barnet å gjøre, barnet vil vokse opp uten en far, risikere å være lei seg pga det. Vokse opp uten å kjenne din egen far er langt i fra hyggelig å kjekt.

 

Alt dette kunne du tenkt på og kjørt på apoteket å kjøpt en angrepille! Så hadde du sluppet dette problemet.

 

Det jeg tenker HI når jeg ser det du skriver, og hvor du prøver så godt du kan å dele skyld så føler jeg du håpte du ble gravid! Og jeg tror mange opererer på denne måten, og det har vært spørreundersøkelser på dette og det skjer oftere enn hva vi ønsker å tro.

 

Bruk prevansjon eller angrepille for gudsskyld!

[Anonym bruker]

Herregud for noen svar du får. Ignorer dem.

Det er veldig enkelt, en mann som gir fra seg sæden sin mister bestemmelsesretten over den. Vil han ikke bli far får han beholde sæden selv. Enkelt og greit.

 

HI det er mange ansvarsløse menn der ute, dessverre har du barn med en. Lykke til

[Anonym bruker]

Du kan ikke presse han til å stille opp for datteren, men det er klart at du skal oppgi han som far! Helt idiotisk å la være. Utrolig mange som gjør dette av misforstått snillhet. Synes ikke det er rett at staten skal betale bidrag pga du vil skåne han.

 

Forøvrig er det ren idioti å ikke bruke kondom, både mtp graviditet og kjønnssykdommer. Det gjelder både for mannen og kvinnen.

[Anonym bruker]

Han visste at du ikke brukte prevensjon, enda dere ikke var sammen? Om ei halvfull jente kysser varmt og sier at hun ikke bruker prevensjon, er det dessverre stor sjanse for at en halvfull gutt bare vil kjøre på.

[Anonym bruker]

Ja, og er det kun jentas ansvar? Skal ikke gutten kunne tenke selv i det hele tatt? Er begge like fulle, er det likevel jentas ansvar, eller bør en kunne påregne at gutten har bittelitt omløp i hjernen?

 

Når skal gutter/menn være voksne nok til å ta ansvar da?

 

 

[Anonym bruker]

Uansett hvem som sto for sæden eller egget eller angrepilla eller mangelen på den, så har en jo en viss forventning til at et voksent menneske ikke er så hjerteløs at man bare kan ignorere at man har fått en baby. Og ja jeg vet at mange velger ikke å ha kontakt med barnet sitt, men de er jo ikke helt rette i skallen da, etter mitt synspunkt. Så jeg synes synd i deg HI, og håper dere får bedre kontakt etterhvert. Kanskje du skulle kontaktet dama hans, prøv deg fra den vinkelen? Og om det da er sånn at han ikke "tør" eller "får lov" pga ei fitte av ei dame, så burde du kanskje satt inn et høyere gir og krevd samvær eller penger. Men det kan du jo for så vidt ikke gjøre før farskapet er fastsatt eller? Så det får vel bli det første på agendaen. Si til ham at du ikke ønsker at datteren din skal vokse opp helt uten en pappa, ikke engang et navn på et papir, og at du ønsker at han signerer det i fall noe skjer med deg, slik at hun ikke blir et "ingenmannsbarn".

[Anonym bruker]

Er begge like fulle, er det likevel jentas ansvar?

Jenta bør være reddest, for gutten kan som vi ser stikke av og ignorere barnet. Det kan ikke jenta.

[Anonym bruker]

Herregud damer, skjerp dere a....

 

Den eneste prevensjonen en mann kan styre selv er kondomer. Så om han er så forbanna redd for å få barn, og spesielt med ukjente damer, så får han til he¤#"te tre på en kondom. Og skulle han være så full at han ikke husker det, kanskje han har lært til neste gang da. Skal banne på at den mannen som har blitt far ved å glemme å bruke kondom, han husker det GARANTERT neste gang!! Joda, kvinnen kan ta en angrepille, men etter hva jeg har hørt så er det, som med all annen prevensjon, ikke alltid den funker 100% den heller.. Man er begge like ansvarlige for å sørge for prevensjonen!!

 

HI; dessverre kan enhver gutt/mann lage barn, men det skal et ekte mannfolk til for å være far!

[Anonym bruker]

Krev bidrag jente!

Han er jo faren.

[Anonym bruker]

Utrolig mange som forholder seg til snøen som fallt i fjor her. Ja, det var dumt å ha sex uten å bruke prevensjon (kanskje ikke helt edru, der alkohol går inn går vettet ut), men de var to om dumheten.

 

Bare en av dem tar ansvar for sine handlinger...

[Anonym bruker]

For guds skyld, skriv han opp som barnefar så han får hvertfall betalt for seg!! Ikke snylt på staten bare for å skåne ham!!

[Anonym bruker]

Herregud kan dere ta det LITT rolig? Hun har hatt ubeskyttet sex, dumt, ja, men sånn ER det bare. Drit i hva som HAR skjedd. Det er blitt et barn av det og det er det som teller. Kan dere ikke holde snurpekjeften igjen EN jævla dag i uka???

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg - det var et forhold som bare varte i to mnd, og som det ble resultater av.

Han har heldigvis stillt opp, selv om jeg gav han beskjed om at han fikk velge selv.

Greia er at du må oppgi han som far om du ikke har gjort det allerede. Barnet har rett på det. Barnet har også rett på penger fra far. Om far setter seg på bakbeina, kan det lett ordnes med en farskapsprøve.

Dette er slik nav fikser. Alt du trenger å gøre er å dra til legen med barnet og da drar de en wattpinne inne i munnhulen til barnet og denne prøven blir sammenlignet med fars.

 

Få ting til å skje her. Til lengre du venter, til vanskeligere blir det.

[Anonym bruker]

Hehe... Jeg er ikke en av de såkalte "dib-damene"; jeg svarer faktisk svært sjelden, men når det er noe jeg blir litt provosert over, så bare må jeg. Har forøvrig skrevet det første svaret i tråden. Har på ingen måte svart på den måten for å være "slem", men fordi jeg mener hvert ord! Jeg har absolutt sympati for dette barnet det gjelder, men ikke så veldig mye sympati for mor...

 

Og å si "drit i hva som har skjedd"...? Roten til problemet er vel nettopp at det har kommet et barn til verden, som ikke var ønsket av sin far. Skal man overse det, og så stryke mor med hårene og fortelle henne hvor grusom denne mannen er...? Jeg har gitt klart uttrykk for mine meninger i forrige svar, så jeg trenger ikke gjenta de nå. Men jeg svarte sånn fordi det er MIN mening, ikke for å være mest mulig jævlig mot HI.

 

Velger denne gangen å signere med nick...

[Nikamo]

Med nick ja...

Prøver igjen.

[Anonym bruker]

Det var vel ikke mors plan heller...

 

Ikke alle har det lettvinte forholdet til abort som ser ut til å være gjengs her inne..

[Anonym bruker]

hmmm.... kanskje like greit at du ikke svarer så ofte da, om dette er meninger du virkelig står for...

 

 

[Nikamo]

Virkelig? Med tanke på det lavmålet som til tider eksisterer her inne, synes jeg ikke mine meninger er så forferdelige. Og jeg har i det minste baller nok til å stå for det jeg mener ;o)

 

Med fare for å synke til samme lavmål; det aner meg at en stor andel av dette forumet består av bitre alenemødre som har pult på seg en unge for siden å sutre over at barnefar ikke stiller opp og leker pappa...

[Anonym bruker]

"Men han levde kanskje i den villfarenhet at han ville ha et reelt valg ang abort dersom det skulle bli en graviditet ut av den hete natten deres...?"

 

Seriøst? Kjenner du mange menn som virkelig tror eller mener de har et reelt valg ang abort etter et one-night-stand?