Jeg trenger å få ut denne babyen nå!!!

[Anonym bruker]

Jeg har de siste 7 ukene gått inn og ut av sykehuset for tidlige rier og har stoppet fødselen en gang med drypp og engang med tabletter.

 

Nå som h*n endelig kan komme skjer det ingenting! Jeg er sliten av mye vondter, magen er lav, har modning og noe åpning. Forsøkt det meste av akupunktur, sex etc, men ingenting fungerer. Har bare noen dager til termin og skjønner ikke helt hvordan jeg skal orke å gå gjennom fødselen nå.

 

Sover ikke og har i tillegg et barn som krever sitt.

 

Huff dette var dagens syt- måtte bare få ut litt!

[novembergutten:)]

Ikke at det er veeeldig trøst(håper det er det..) så har jeg opplevd mye av det samme i 2009, hadde oppf. av overlege på kvinneklinikken på krs. sykehus. 3 dager før termin, kom jeg inn på et rom med spm. om å bli satt igang. Det ble drøyd ut i to døgn, til konklusjonen ble at jeg skulle settes igang med tabelett som jm skyver på plass, og skal sette igabg rier, etter mye akup. "Et rop om hjelp" sto der i journalen min.. AKKURAT sånn følte jeg det, med andre ord, jeg ble tatt på alvor. Jeg fortalte at jeg var så psykisk langt nede etter et "langt" svsk, dvs mye plager, går ikke i detalj, for det er så indiv.hvordan ting oppleves. Jeg og jm snakket om at hvis jeg venter stort lengre synker psyken, og ikke MINST energi, til å orke/takle en fødsel like godt. Sånn som det var der og da, hadde jeg hvilt mye, klart å slappe av, dette var bra, før en fødsel. Så "alle" så på det beste som at jeg var så klar på alle måter, selv om det kan bli mer intenst med igangsetting, til å føde så fort som mulig. Ble hørt, ble satt igang, og konkl. er entydig nå etterpå, det var det beste valget! stå på ditt! Sett krav om du må! Fortell som meg, så kan det hjelpe om det er like flinke folk der du er. Masse lykke til!!!!!!!