Svar på duotest

[Gjest]

Ja, da har jeg vært på duotest i dag. Resultat fra blodprøve og nakkefold og alt så bra ut....helt til legen ble stille...

Nesebenet på fosteret så ikke bra ut og hjertelyden var litt høy. Er 12+4 i dag. Siden det er stor sannsynlighet for både trisomy 13 + 21 fikk jeg time til morkakeprøve på Rikshospitalet på mandag. Ble helt knust og gruer meg til mandag. Må da vente en hel uke på resultatet.Nå må jeg bare innrømme at jeg ikke klarer å være positiv lenger....

[mizuno]

 

Hei!

Jeg føler så veldig med deg og skjønner godt at det ikke er lett å være positiv når man får en slik beskjed. Det er lett å bli skremt av blodprøver og UL, men det trenger slett ikke være noe galt.

Jeg har blitt fortalt at det ikke alltid er så lett å se nesebenet så tidlig, og husker at legen på min UL også knotet veldig før han så neseben. Jeg fikk også en sjokkbeskjed på UL (tok ikke noe duotest, kun UL når jeg var 11+5) Hos meg målte de en tykk nakkefold og jeg fikk så dårlig odds som 1:7 på trisomi 21.

Selve morkakeprøven er ikke noe å grue seg til; du får lokalbedøvelse i magen, og det var ikke smertefull. Kun litt ubehagelig å vite at de skulle ned i magen med en nå; men det kommer til å gå kjempefint!

 

Det værste er ventetiden fra prøven er tatt og til svarene foreligger. Tror det er den værste uken i mitt liv, klarte ikke å tenke på noe annet og var helt sikker på at barnet vårt var syk. Men heldigvis viste testen ikke noe unormalt, og sansynligheten for at den er frisk er derfor stor.

Håper og tror at det samme er tilfelle for din del. Skulle ønske vi kunne klare å tenke positivt intill noe annet var bevist, men vet hvordan du har det.

 

Sender deg en stor klem, og krysser fingrene for dere!!

 

[Gjest]

Tusen takk for positiv innlegg. Godt å høre at testen ikke er så vond. Skal prøve å være litt positiv men det er ikke lett. Godt å høre at testen din gikk fint:-)

 

 

[MammaSprett]

Hei :-)

Er så spent på hvordan det gikk på prøven din jeg....

 

Klem til deg!

[erm]

Jeg er også spent på hvordan det går med deg?? Jeg vet du er gravid for 3 gang med nr. 3- og føler jeg er litt i samme situasjon som deg (har hatt en SA og en MA, og er usikker om jeg tørr å prøve en tredje gang??).... håper det går bra??

[Ønsker en liten til...]

Hei.

 

I ren frustrasjon slettet jeg hele min profil men nå er jeg tilbake og livet føles bra igjen. Det er en lang historie det som skjedde men kort fortalt: fikk beskjed om at foster hadde downs og etter mange runder med meg selv valgte jeg og min mann abort.(noe som var veldig vanskelig for oss). Så når jeg endelig kommer inn på A-hus viser det seg at jeg er nesten 15 uker på vei og må føde fosteret. Etter en tøff og vond fødsel kommer overlegen inn og anbefaler oss obduksjon. Han mener at Rikshospitalet har oversett mange feil med fosteret. Han sier at vi aldri skulle få et valg om å beholde det eller ikke fordi fosteret var så sykt at det aldri ville overlevd 9 mnd i magen. Vil ikke gå i detalj om alt som var galt men det var mye. Så på torsdag skal vi på obduksjons rapport på A-hus. Gruer meg til det men syns ihvertfall at A-hus har vært flinke. Leger er vel akuratt som oss andre og gjør feil. Er ikke bitter men er veldi usikker på om vi forsøker en gang til å få nr. 3. Har bestemt oss for å høre hva overlegen sier på torsdag. Uansett må jeg få si at selv i at det har vært en slitsom sommer med duotest og morkakeprøve med påfølgende dårlig resultat så har mannen min og jeg etter dette kommet nærmerer hverandre. Etter aborten tok vi med oss barna på en "hopp på tur" til syden og koste oss en uke. Det var en god invistering i forholdet vårt som kjærester og til de 2 barna jeg er så heldig å har. Ønsker alle voksne mødre lykke til og kanskje jeg kommer innom her etter jul:-)

[lillyanda]

Hei

Veldig trist å høre. Jeg lurte hvordan det gikk med deg og fryktet det værste siden du ikke kom tilbake. Jeg har også opplevd det samme som deg. Å ta en abort i uke 15. Vårt barn hadde trisomi 13. Det var ikke noe valg siden hun aldri ville overlevd. Er heller ikke sikker på om jeg vill prøve igjen. Men ble gravid i sommer, men ved en tidlig ultralyd var det ikke noe levede foster. Bare en tom fostersekk som hadde fortsatt og vokse. måtte ta enda en ny abort. Men da gjorde jeg det selv hjemme, siden jeg bare var i uke 9. Men jeg kan vist prøve igjen så vi får se. Det er tungt spesielt fordi man er i en høy alder. og tiden bare flyr avgårde. Men det var en hærlig følelse å tro at man var gravid. En lykkelig tid som plutselig falt i grus.

[lillee.my]

Jeg skal på duotest imorgen, og skulle aldri ha lest dette. Ble skikkelig skremt jeg nå. Gruer meg og har "vondt" i magen.

[Langbrok]

Kjære "Ønsker en liten til..."

 

Jeg vil bare si at jeg er utrolig imponert over hvordan du klarer å gjøre positive ting sammen med familien din. Respekt!

[enits40]

Hvordan har det gått med deg Mina4you? Må bare innom her av og til, og får alltid vondt i magen når jeg leser om duotester. Før mitt fantastiske lille gull kom til verden, hadde jeg to sånne tester. Opplevelsen første gang: Etter å ha hatt to tidlige spontanaborter, var jeg lettet da jeg passerte tre måneder og bekymret meg lite over duotest. Sjokket var derfor stort da de målte en enorm nakkefold og jeg fikk 1:5 sannsynlighet for downs syndrom. Hva skulle vi gjøre nå? Etter tøffe runder med tenking og et hav av tårer, bestemte vi oss for å avbryte svangerskapet (slapp å føde, for jeg var helt rundt 12 uker). Å, så tungt det var!

 

Opplevelsen 2. gang: Da jeg endelig ble gravid igjen, var duotesten det jeg grudde mest for. Og med rette: Denne gangen var det blodprøveresultatene som var dårlige, og legene anbefalte fostervannsprøve. Ventetiden var uutholdelig. Jeg orket ikke gå igjennom det samme en gang til, og fryktet selvfølgelig at jeg også denne gangen bar på et sykt barn. Men undre over alle undre: Denne gangen gikk alt fint! Fostervannstesten viste ingen form for avvik!

 

Så etter mer enn to års prøving og i godt voksen alder, fikk jeg endelig min lille hjerteknuser.Han er helt perfekt, og jeg må fortsatt klype meg i armen innimellom for virkelig å skjønne at han er min. Er veldig glad for at jeg ikke ga opp da det så som verst ut og jeg tenkte at jeg aldri ville kunne få flere barn - i alle fall ikke et friskt.

Skriver dette fordi jeg håper det har gått bra med deg, og ønsker deg uansett lykke til! klem fra meg

[enits40]

Beklager, nå så jeg at du allerede hadde svart lenger oppe. Håper du har det bedre nå, og at alt ordner seg for dere til slutt! :-)

[erm]

Uff det var vondt å høre- var så spent på hvordan det gikk med deg.. For min egen del så ble jeg kjapt gravid en 3 gang, men har nettopp hatt en ny MA som ble oppdaget i uke 9 (hadde ikke blødninger så kunne gått mye lenger hadde jeg ikke tatt tidlig UL). Så nå er det over for min del- kan ikke gå gjennom dette flere ganger. Fysisk og psykisk har det vært tøft.... jeg er tross alt superheldig og har to friske barn!!! nå skal vi kose oss med de to vi har og se fremover. Lykke til videre til alle som skal prøve, er ferdige osv...