SPØKELSETRÅDEN - Kom med deres historier da, jenter!

[Anonym bruker]

Har dere opplevd noe utenom det "vanlige" som ikke kan forklares? Bring it on :-) Selv har jeg opplevd noe, men hvor relatert det er til det åndelige vet jeg ikke. Helt ærlig er jeg en smule skeptisk - så overbevis meg her jenter :-D

[Anonym bruker]

Jeg satt på skolen (ungdosmskolen). Plutselig kom kjæresten min inn i klasserommet. jeg spurte hva han gjorde der, men han svarte ikke. Så gikk han bare bort til meg og strøk meg over kinnet. Så gikk han. Jeg ble sendt til helsesøster fordi inegn andre enn meg hadde sett ham, og både lærer og elever lurte på hva jeg holdt på med (pratet ut i lufta). Ble sendt hjem fordi helsesøster mente jeg var dårlig. Like etter jeg kom hjem kom mamma og pappa (de skulle egentlig være på jobb) De kom hjem fordi de hadde fått beskjed om at kjæresten min var død. (han døde rett før han "kom inn i klasserommet")

[Anonym bruker]

Jeg lå og matet minstemann om natta. mannen min jobbet kveldsskift. Da hørte jeg noen gikk opp trappa og bortober i gangen, trodde det var mannen som var tidlig hjemme, så jeg ba han gå og hente litt drikke... Men det ble helt stilt...

 

sto opp og sjekket ytterdøra, og den var fortsatt låst. en time seinere kom mannen hjem igjen...

[Anonym bruker]

Jeg er en helt alminnelig mamma...

 

Så ringte en dag telefonen, og i andre enden av tråden var en meget gammel bekjent fra barneskolen. Han lurte på hvordan formen til mitt yngste barn var. (jeg ante ikke at han visste jeg har barn, og da han ikke er på facebook syns jeg det hele var litt rart.) joda, litt tjufs men ellers bra.

Han forteller så at yngste barnet mitt kommer til å bli alvorlig syk og muligens ikke overleve natten dersom jeg ikke passer på han. han forklarer sine evner og at han har fått syn og vil informere meg om dette(skremt løp jeg til legen, og fikk friskmeldt barnet mitt.) Litt senere på kvelden ringer han igjen, og sier at legen tar feil. Jeg svarte at jeg ikke hadde vært hos legen, bare for å se hva han sier til det. Han svarer kjølig, at jeg ikke trenger å tro han, men han vet at jeg har vært hos legen, og at legen tar feil. Han ber meg nok en gang passe godt på minstebarnet. (enda mer skremt kommer jeg med mange plausible forklaringer til meg selv på dette, selv om jeg vet jeg ikke har snakket med noen om legebesøket. Ikke min egen søster en gang.

 

På natten kjenner jeg noen dulte borti meg.. Men min mann som jobber nattvakt, kan ikke ha gjort det. Minstebarnet på ca 6 mnd ligger i sengen sin ved siden av min, og har heller ikke gjort det. Alle andre barn sover sin søteste søvn. Jeg går bort til babysengen.. og ser at babyen er glodvarm, da jeg tar han opp kaster han opp blod. Jeg ringer legevakten og får beskjed om å komme snarest. Naboen kommer over for å passe de eldste til far i huset kommer hjem. Den natten blir babyen min lagt inn, med svineinfluensa, falsk krupp, astma, blod i avføring og i oppkast og flere diagnoser. Jeg får beskjed om at de håper på det beste men kan ikke love noe.

 

Jeg ringer denne mannen som advarte meg.. han fortalte at jeg må ha vært åpen for det hele, da jeg voknet av dyttet han ga meg. Han skulle sende energier som han kalte det og ønsket meg og babyen det aller beste. Ingen av mine venner kan forklare dette annet enn at denne mannen hadde rett i det han sa, og at han har evner. Det gikk bra med babyen som på uforklarlig måte ble helt frisk i løpet av få dager.

[Anonym bruker]

jeg og min tremenning så vår tipp oldemor i loftstrappen i det gamle gårdshuset på slektsgården vår da vi var 7-8år.. en eldre dame i nattkjole med en lang mørk flette, hun var streng å sa vi ikke skulle bråke for hun måtte hvile seg.. vi fortalte dette til våre bestefedre og de satt bare å måpte.. vi trodde det var kona til min bestefars bror, for vi hadde aldri sett henne før.. men de sa at det måtte vært gamle-petra.. deres biske bestemor.. har aldri sett henne igjen, og vi trodde det var en levende dame..

 

ellers bor vi i et hus som ble bygget i 1909, min manns tippoldefar bygde huset som på den tid ble sett på som et slott.. (mange barn er fødd her, noen har død naturlig, under krigen var huset okkupert av tyskere, det har vært slakteri i kjellern osv) jeg merker tydelig at det er forskjellig "stemning" i de forskjellige rommene.. og lillejenta på 1,5 er noen ganger livredd for ting jeg ikke kan forklare.. ene døra i stua vår går opp av seg selv om vi ikke lukker den helt, pga skjevt gulv(!) hun blir livredd når døra åpner seg uten at det er noen på andre siden.. som om hun forstår at det er unaturlig at døra skal gå opp av seg selv.. :S

 

jeg har tro på at noen ser/merker ting som ikke syns for det blåtte øyet, men å kalledet spøkelser er vel så som så.. er ikke redd akkurat, men tenker jo litt over det nå og da..

[Anonym bruker]

Mange bra BULLSHIT historier her ja

God fantasi! Flere?

[Anonym bruker]

Det trenger jo ikke å være bullshit, selv om du ikke tror på det. Hvis det ikke finnes overnaturligheter, så hvordan i H. kom vi til verden? Universet, hva f. er dét?

[Anonym bruker]

Jeg så min bror dø. Og akkurat i det øyeblikket han døde, så jeg et bilde av mi fremtid, og de røde krøllene på håret til min datter, som ikke levde da. Jeg visste at alt kom til å gå bra til med meg, men så også det tomrommet der min bror skulle ha vært. Vi havnet i en ulykke sammen.

[Anonym bruker]

Kondolerer 00.47:-(

[Anonym bruker]

Moren min har en hytte som har vært en gammel støl og som er over 200 år gammel .

 

Når niesen min var der når hun var 3 år så sa hun med en gang hun kom inn døra at her har jeg vært før. Ja, sa moren min når du var baby .

Niesen min sa nei, før det også beskrev hun nøyaktig hvordan hytten så ut for 100 år siden ...

 

 

Moren min er født 1 år etter krigen og når hun var voksen dro hun på en tur for å se Auschwitz og en time før de kom fram til leiren kjente hun seg igjen og inni leiren viste hun hvor alt var og hun hadde aldri vært der før.

 

Bestemoren min på 90 år vet når jeg og søstrene mine er syke og er på sykehus uten at noen har fortalt henne det .

 

En gang sto hun plutselig inne på sykehusrommet til søsteren min ,ingen viste at søstern min lå på sykehuset .

 

Når jeg fødte sønnen min, ringte onkelen min (som bor sammen med bestemor) til moren min og spurte hvordan det gikk med meg .hverken onkelen min eller bestemoren min kunne vite at jeg var på sykhuset da (hadde 3 uker igjen til termin).

[Anonym bruker]

Stod i stallen med en elev og børstet hesten hun skulle ri.

Plutselig var det noen som slo meg i høyre skulder bakfra.

Det var i det sekundet ponnien min ble avlivet...

 

Da jeg var 7 år måtte vi avlive hunden vår.

En uke etter lå jeg på rommet mitt og sov da det plutselig skrapte på romdøra.

Trodde det var katta, så jeg åpna opp og der tusla Tarzan inn, forbi meg og opp i senga der han alltid pleide å ligge.

 

 

Lillesøsteren til sambo døde 17.mai i år. Noen dager senere lå det et gullhjerte utenfor huset til moren.

 

Svigerbrors kjæreste døde i samme ulykke som Vilde.

Etter hver eneste blodprøve på sykehuset etter ulykken fikk han et hjerteformet blåmerke.

 

Er vel ikke akkurat en spøkelseshistorie, men katten min bekreftet graviditeten min i fjor ) Det samme gjorde en hest da jeg gikk og lurte på om jeg var gravid første gangen.

Katta la seg på magen min etter at jeg hadde sukket tungt og tenkt "Kan det ikke komme et tegn på om jeg er gravid eller ikke?? Er så lenge å vente til lørdag for å ta test!" Og katta, som aldri hadde sitti på magen min før, og ikke har gjort det siden, spratt opp i senga, titta på meg og krølla seg sammen på magen min.

 

Hesten som ikke fantes kosete stoppet meg når vi skulle ut på beite, lente hodet mot magen min og sukket.

Fortalte dette til eieren og hun lo litt.. "Er du.. gravid?" spurte hun forsiktig.

Jeg var jo det, så..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

For noen år siden hadde jeg en trang til å skrive drømmedagbok plutselig. Jeg begynte, og etter 2 netter begynte jeg å drømme om død. 3 netter på rad. Jeg hadde aldrig drømt om død før i mitt liv, og syntes ikke dette var morsomt. Jeg drømte at moren min døde og i drømmen var det den 17 (dato).

Etterhvert tenkte jeg ikke så mye på det lenger. Senere samme mnd ringte veninda mi som heter det samme som min mor og fortalte meg at hennes far døde den dagen hun ringte. Jeg prøvde å trøste henne, og etterhvert som vi snakket og la på begynte det å demre for meg. Jo, det var den 17 jo..

Jeg turte ikke skrive så mye drømmedagbok etter det

 

 

[Anonym bruker]

Tror du bare er pissredd for det du ikke kan se.

Det er ok, samboer er også det

[Anonym bruker]

Det med dyrene er jo ikke så overnaturlig. De kjenner det på lukta:-)

[Anonym bruker]

Da guttungen var 5 mnd hørte jeg babling komme klokken 11 på kvelden over babycallen. gikk ned for å se hva som skjedde og da stod han i senga og snakket med en avdød vennine av meg. Det var freaky, men samtidig litt godt å se at hun passet på. Har opplevd en avdød liten gutt i en leilighet vi bodde i, skremte vannet av både meg selv og min sønn. Og jeg vet når mennesker i familien dør. Jeg merker det på forskjellige måter.

[Anonym bruker]

Det var julaften, jeg var vel 10 år. Da vi kommer fra kirken, kommer en ambulanse kjørende mot oss. Mamma sukker og sier: "Nå har vel noen brukket beinet på glattisen." "Nei, svarer jeg. Finn er død". Mamma sier fy, og at sånn må man ikke si. Dagen etter ringer telefonen. Finn er død. Tidspunkt? Ja, ambulasen var på vei til ham.

[Anonym bruker]

Jeg så min svigermor etter at hun var dø. Da satt hun i stua vår. Var egentlig meningen at de skulle komme på besøk den høsten hun døde, men de rakk det ikke. Så hun var nok hos oss for siste gang.

 

Har også opplevd at det går igjen her vi bor. Det var en mann og en kone her. VIsste om mannen, men ikke dama. Fikk bekreftet fra et medium at de var her. Mannen har jeg sett.

[Anonym bruker]

Den var litt i drøyeste laget...

Gutten din sto og snakket med din avdøde venninne 5 mnd gammel???

 

STO??? Veldig tidlig utviklet den gutten din må jeg si... Kan reise seg å stå helt aleine 5 mnd!!

[Anonym bruker]

Dette er ikke en spøkelsehistorie, men bare noe jeg har opplevd som varsel.

 

Jeg vet jeg kan ta inn mange ting, og har gjort det siden jeg var liten. Men kan ikke sortere og bruke det til noe. Det bare er der av og til.

 

Da jeg fikk yngste barnet mitt, så fikk jeg en følelse av akseptert død av et barn. Jeg var jo sikker på at det gjaldt mitt nyfødte barn. Da ungen min var 5 måneder så fikk jeg vite at mitt søskenbarn ventet barn og var 5 måneder på vei. fortsatt koblet jeg min daglige følelse om død til mitt barn.

 

Mitt søskenbarn fikk babyen, og den døde 3 uker gammel av en hjertefeil så stor at den kunne ikke repareres. Da forsvant mine følelser. De kom da de unfanget det barnet, og forsvant da barnet døde.

 

Jeg skulle her ønske at jeg forstod mer av mine opplevelser, men en kan bare ikke vite alt. Mads het babyen som døde.

[Anonym bruker]

Jada joda, jeg kan da fortelle litt fra min tid som"gal"

 

Første gang jeg såg noen som ingen andre så, var jeg 4 år.

Jeg & min familie var på en generasjonshytte langt inni skauen.

Min far & "stebestefar" var ute med båten, jeg og min mor satt på kjøkkenet og spiste kveldsmat.

Plutselig hørte vi noen som trampet opp trappen, åpnet ytterdøren og gikk inni gangen.

Så åpnet døren seg inn til stuen, men ingen kom inn.

Mamma gikk for å se, men det var ingen der.

Før jeg spurte "Hvem er han mannen med flaggstangen?"

Mamma såg ut, det var ingen der.

Jeg ble helt på gråten etterhvert av frustrasjon, for jeg så mannen tydelig mens mamma nektet.

Dette husketjeg ikke før mamma fortalte meg det.

Dvs, jeg husker ikke historien, men jeg husker mannen ved flaggstangen veldig godt!

 

Vi flyttet til et nybygget hus, bodde der ica 2 år før jeg fikk nytt soverom.

Det tok ikke lang tid før jeg våknet av at noen så på meg.

Den som satt i senga mi var en gammel katt som jeg var virkelig gla i.

Husker jeg lo, og sovnet igjen for jeg visste jo godt at katta var død.

 

Etter noen år (fjortisalderen) våknet jeg igjen av at noen så på meg.

Der satt det en neger gutt, rett ved siden av senga mi og skrattlo.

Husker jeg gjemte meg under dyna ca 3 ganger, gned meg i øynene og tittet forsiktig opp igjen.

Jeg trodde jeg sov, så jeg prøvde å våkne.

Vel, jeg var våken resten av natta.

 

Etterhvert så hendte det oftere at jeg våknet opp av at noen så på meg, jeg gned meg i øynene febrilsk flere ganger under dynen mens jeg skrek at de som var der skulle gå vekk.

 

Noenganger våknet jeg av at noen var der, men jeg kunne ikke se noen.

Da la hunden min seg midt på soveromsgulvet (shcvææært rom hadde jeg) og knurret mens hun stirret intenst ut i luften.

 

Ting på rommet mitt ble ødelagt mens jeg var på skolen, min mor var i huset og ingen andre var der.

Ting flakset rett & slett inne på rommet.

 

Mine foreldre drev å terget meg litt for mine historier og min tante som fikk historiene fortalt av min mor en kveld når hun var på besøk, lurte på hva stoffer jeg egentlig gikk på.

Helt til hun våknet samme natt, av at det var som om noen lå oppå henne slik at hun ikke fikk puste og ble presset ned i sengen.

Denne samme følelsen fikk jeg engang, og jeg var livredd.

 

Jeg flyttet for meg selv når jeg var 16 år, og etter det var det stille i huset.

Og det var stille rundt meg, selvom jeg bodde i et urgammelt hus

 

Nå, de siste årene har ting drevet å slått seg av og på her i huset til meg og familien min. Men jeg har ikke sett noe.

 

Men mine 2 yngste på 3 og 5 år, snakker stadig om en skummel mann som er innom.

Min 3 år gamle sønn har 2 ganger skreket så hjerteskjærende slik at det skjærer igjennom marg og ben, pga en skummel mann som ingen andre ser.

Så nå tør han ikke gå ned i 2 etasje alene mer, for å gå på do.

 

Vi var på butikken en dag med min mellomste sønn på 5 år, da han gikk rundt å "liksom skjøt" folk.

Jeg ga beskjed om at det fikk han ikke lov til, å late som om han skyter mennesker.

Da sa han: " En venn av meg ble skutt i ansiktet. Han er en god venn og pleier å besøke meg på rommet mitt. En gammal mann, og han er usynlig".

Min farfar tok livet av seg, med å skyte seg selv i ansiktet med hagle.

Noe vi aldri har sagt til min sønn, for dette gjorde han når jeg var liten.

 

Min mann, som aldri har trodd på spøkelser og den slags har begynt å tro på det etter han ble sammen med meg.

Ting flakser, han ser en mannsskikkelse til stadighet og han har ofte opplevd at noen tar tak i han i nakken.

 

Jeg ser at ting kan slå seg på av, at ting kan bevege seg men har heldigvis ikke sett noe spøkelser siden jeg var fjortis!!!

Jeg er livredd spøkelser og har helt sikkert "stengt alt av".

Jeg har jo skjønt at det kan ikke bare være meg som er gal, siden flere i familien har opplevd ting rundt meg som ikke finnes noen god forklaring på.

(mer enn hva jeg har giddet å skrive nå)

 

Jeg vurderer avogtil å kontakte noen som kanskje kan hjelpe meg til å bli mer åpen, slik at jeg kunne fått vekk det som driver å skremmer vettet av yngstemann nå.

Men samtidig, selvom jeg har opplevd det jeg har opplevd tror jeg ikke heeeelt på det... Og jeg er faktisk livredd for å se noen som ikke er fysisk levende igjen!!! :/

[Anonym bruker]

Akkurat det med at noen sitter oppå deg og presser på brystet er en kjent søvnparalyse. Jeg lider av det samme!

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/soevnparalyse.html

 

Før i tiden sa man at man fikk besøk av heksa. Da ofte personer som har denne søvnparalysen ser et skummelt kvinnemenneske som kan minne om ei heks.

 

Jeg ser ei gammel dame med grønneøyne og ravnsvart hår som stirrer ned på meg. Utrolig ekkelt! Hyppige episoder under stressende perioder.

[Anonym bruker]

Ja husker jeg lest noe om det i den tiden det sto på.

Man våkner opp i REM søvn eller noe?

Den dypeste søvn, så våkner bare den ene hjernehalvdelen?

 

Dette kan skje meg i dag også, så jeg er tydligvis en stresset person

 

Men jeg kjente jeg ble litt i tvil når min tante fortalte sin historie om natten hos oss, for det er utrolig nok bare 2 uker siden jeg fikk vite hva hun hadde opplevd hos oss.

 

Jeg opplever mye forskjellig når jeg våkner i den type søvn.

Enten står det en mann i dress ved siden av meg, eller jeg hører en masse stemmer som skal gi meg en haug med info om alt på samme tid.

 

:/

[Anonym bruker]

Ja det er riktig. Du våkner mens du egentlig sover kan man si.

 

Det er veldig vanlig å se folk stå ved sengen å prate masse. Noen ganger hører jeg navnet mitt og andre ganger et hylekor rett ved øret mitt. En gang hørte jeg til og med "Heihei, her er jeg". Alt dette skjer når bevisstheten prøver å presse seg frem mellom den sovende delen av hjernen din. Det er helt ufarlig men det er veldig slitsomt når man allerede er inne i en stressende periode! Lær deg noen avspenningsteknikker og utfør disse før du sovner. Det har hjulpet meg masse!

[Anonym bruker]

I desember 2009 mistet vi tvillingene våre i uke 21 av svangerskapet. Jeg tok dette ekstremt tungt, og når morsdagen kom, følte jeg meg totalt nedtrykt. Samboeren tok meg med til en gullsmed butikk, da han ville kjøpe tvilling smykke til meg, vi endte opp med å kjøpe et smykke med en liten jente og en liten gutt med et hjerte mellom seg. Dette representerer for oss våre to små.

 

4 dager etter innkjøpet av smykket, våknet vi til at det lå på stuebordet vårt (første vi ser når vi kommer ut av soverommet) og dette stemte jo ikke, for hver kveld la jeg smykket tilbake i esken sin på badet. Dette fortsatte hver eneste dag. Vi hadde klarsynt på besøk i huset vi leide kjeller rom i, hun gikk over hele huset, oppe hos utleieren var det en mann som satt og fortalte guttungen dems hva han fikk lov til og ikke, men når hun kom ned til oss startet hun å gråte, hun fortalte oss at hun så 3 mennesker, en eldre dame og to nyderlige små barn (hun viste ikke om tapet vårt) hun sa de var nært knyttet til oss, for uansett hvor vi flyttet oss, fulgte de to små med som skyggene våre.

 

Så kom dagen for å flytte til et større bo pell, et helt nytt, oppusset hus! (bodde sammen på 34 kvm før det.)

I det nye huset var jeg engsterlig for at tvillingene våre ikke ville følge med, og jeg gikk hele første uka og ventet på at smykket skulle bevege seg en plass, men det hendte ikke.

Så var det en dag jeg hadde dusjet, og speilet på badet var dugget til, der var det to bittesmå håndtrykk, jeg løp ut på stua og fant minneboken til tvillingene, der hadde vi ark med hånd og fotavtrykkene dems, og det var perfekt match! Samme kveld hørte jeg en eldre dame prate til meg to ganger, første gang sa hun "jeg passer på dem" og andre gangen sa hun "dere blir foreldre snart", det var så sterk lukt i rommet av blomster(parfyme?) og nellik, fortalte min mor om opplevelsen, og hun kunne fortelle meg at min bestemor luktet slik (jeg møtte aldri bestemor) 5 dager etter opplevelsen satt vi med positiv g-test!

Etter dette har vi følt nærvær, og babycalen vår plukker til tider opp en nynnende kvinnestemme, da regner jeg med at bestemor roer ned ungen vår.

Torsdag sist uke, fikk jeg nok en gang høre stemmen "dere venter barn", og joda, her sitter jeg nok en gang gravid!