Kan noen linke til en lov der det kommer frem at far ikke plikter å ivareta barn når mor er på sykehus eller av andre årsaker ikke kan ta seg av deres felles barn i noen dager utenom samværstiden.. (delt ansvar...uavhengig av samværsfordeling )

[Anonym bruker]

På forhånd takk..

 

Jeg leste igjennom tråden der ei hysterisk dibber har noen gode poeng, men ikke får de helt frem..

Derfor lurer jeg på om noen av dere mest påståelige damer som sier dere kan deres saker kan gi meg en link på dette. Ble litt usikker på hvordan det virkelig er.

 

 

[Anonym bruker]

Du sier det jo selv, at det er utenom samværstiden. Men en god far vil ønske å forhindre at hans barn havner i beredskapshjem (om der ikke er besteforeldre eller andre som kan passe barna).

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

Men hadde vært fint med en link. Er det noen der ute som kan gi meg det?? Forsøkte å lese noen lover, men da jeg ikke er så stødig på lover og regler, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne å lete en gang.

[Anonym bruker]

Har man foreldre ansvar så har man foreldre ansvar. Kan ikke fatte å begripe hva problemet er. Er mor syk, så passer far. Er far syk, så passer mor. Fødsel er ikke sykdom, mem man mottar jo både medisinske undersøkelser, og behandlinger. Som fødende kvinner er vi jo pasienter.

 

Helt absurd debatt. Man gjør da slikt for hverandre. Om ikke har man fått barn med en idiot, som helst ikke bør ha noe med barna å gjøre, om man ikke gidder å se etter dem, uten at det står i loven.

Det er da ens egne unger det er snakk om.

 

Problemet kommer vel først og frems på spissen når det er far som skal ha nytt barn og vil være med sin samboer/kone på sykehuset. Da er han ikke "syk" selv, og kan vel ike således kreve at mor som har foreldreansvar stepper inn i forhold til samværs avtalen.

 

Lurt å få slike punkter med, da det virker som et stort problem for mange å være litt samarbeidsvillig.

[Anonym bruker]

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-007.html#42

 

der er reglene om samvær, og det står helt klart at det er den som har samvær som bestemmer over barnet.

 

det betyr ikke at den som har samvær bestemmer over den andre forelderen.

 

men det er jo helt klart enklere for den som ikke er bostedsforelder og la være og dukke opp til samvær en det er for den som er bostedsforelder.

[Anonym bruker]

om man ønsker å hjelpe hverandre og være hyggelige, så trenger man ingen lover.

 

deseverre er ikke alltid verden slik, og jeg ville nok ikke forventet en slik støtte fra faren til mitt barn. selv om han er en flott far for sønnen sin under samvær, så har han et liv som gjør at han ikke stiller opp om jeg blir syk de resterende 70 % av tiden

[Anonym bruker]

Tusen takk for link, selv klarte jeg ikke spesifikt å få med hva det egentlig stod om unntakstillfeller slike som er beskrevet i overskriften til hovedinnlegget.

 

Undrer meg litt over at det ikke kommer en link som spesifikt sier noe om dette temaet, da det virket som om mange kunne mye om dette temaet isted..

 

For selv om den som har samvær bestemmer over barnet, så kan jo uforutsette ting skje? Hvem har så ansvaret for barnet dersom den som har samvær havner på sykehuset? For i denne linken står det vel ikke spesifikt hva som skjer med barnet i en slik situasjon.

 

Må nok ringe ett familievernkontor imorgen for å høre hva de sier om temaet.

 

Igjen, tusen takk for svarene jeg fikk.

[Anonym bruker]

23.23

 

Godt poeng når du snur situasjonen og far skal få barn med en ny kvinne.

 

Virkelig det er jo ens unger det er snakk om, og ikke rett og galt og juridiske ansvaret til enhver tid.

 

Ble likevel nysgjerrig på temaet, da jeg har tatt det forgitt at far til min eldste stiller opp for barnet når jeg skal føde om en 7 mnd tid...

 

thi hi..hormoner som bobler, og da blir jeg usikker på alt som er.. og ble nesten paranoid av hele tråden som gikk før ikveld.

 

HI

[Anonym bruker]

tingen er at du kan ikke pålegge noen samvær de selv ikke ønsker. om du er bostedsforelder, så er det helt opp til samværsforelder om han/hun ønsker samvær. alt du kan kreve er en fast avtalle og du kan ønske mindre en det han/hun ønsker og dere må bli enige.

 

det vil aldri stå noe helt konkret om unntakstilfeller som det, for dette handler om at dere som foreldre skal bli enige. og om han ikke vil og ønsker å være vanskelig så må du forholde deg til de vanlige samværsdagene. men er han en oppegående kar og har mulighet så er det ok.

 

dette er fordi samværsfordeling egentlig er en privat sak.

[Anonym bruker]

Åh, herliland, kan du ikke bare ta deg av barna du har hovedomsorgen for!!! Jeg føder jeg og, OG jeg tar meg av mine barn samtidig.

 

Klarer ikke den "andre"/"Stefaren" ta seg av de før og etter fødsel? Og i fødsel, har du ikke tante, søster, mor, far, nye svigers eller liknende som kan hjelpe deg ut?

 

Hva er problemet...? Skal du smelle noen lover i bordet og kreve at far passer under fødsel med ditt nye barn med ny far?? Skjønner ikke helt problemet...

[Anonym bruker]

Gjelder det også når man har delt ansvar for barnet?

Kan man da nekte samvær når barnet ikke har noen annen til å ta vare på det?

 

Jeg spør kun fordi jeg undrer, og skal føde om 7 mnd selv. Jeg tror jo at far til min eldste antagelig kommer til å stille opp.. men hva om noe skjer meg under svangerskapet, slik som svangerskapsforgifting eller andre svangerskapsplager som krever innleggelse.

 

Takker og bukker for konstruktive svar.

 

HI

[Anonym bruker]

En samværsforelder kan alltid nekte samvær eller utebli fra samværet uten at det får noen konsekvenser. Men den som har hovedomsorgen kan ikke nekte samvær eller nekte å ha barnet når den andre skulle hatt samvær uten at det får konsekvenser.

 

Tingen er: Som samværforelder kan man stort sett gjøre som man vil. Har man hovedomsorgen så må han alltid stille opp uansett og man kan ikke nekte samvær (uten en rettslig kjennelse).

 

Der å ha hovedomsorgen har langt større plikter og krav enn det å være samværsforelder.

 

Delt foreldreansvar spiller ingen rolle. Men har man delt omsorg (dvs. 50/50-deling) så har man like plikter og krav.

[Anonym bruker]

Nei, jeg skal ikke smelle noen lover i bordet. Jeg bare undrer..

 

Jeg har desverre ikke ett stort nettverk, da jeg verken har søsken eller foreldre som bor her til lands.. (det gjelder tanter og onkler også) Men har venner, som er svært opptatt med egne barn, arbeid og lignende. Tror neppe noen av de får fri fra jobben for å stille som barnevakt.. (altså dersom de jobber kveld den aktuelle dagen, barnet mitt går i barnehage på dagtid så da er det ikke noe problem)

 

Vi har som sagt delt ansvar for barnet.. så det er ikke snakk om hovedomsorg og bostedsmamma osv. Om ektemannen min er villig til å passe mitt barn når hans barn blir født er jeg litt usikker på, eller vet vel egentlig at ikke kommer til å skje. Så jeg håper at far til eldste barnet mitt ønsker å passe den. Hvis ikke, vel da blir jeg lei meg.. ikke mere enn det.. kanskje litt bekymret... evt velge hjemmefødsel....

[Anonym bruker]

Ansvar og foreldreansvar har ingenting med omsorg å gjøre. Så om dere ikke lengre er samme så har dere enten delt omsorg, en 50/50-deling, eller så må en av dere ha hovedomsorgen (og det er den barnet bor fast hos)

[Anonym bruker]

Hei du

 

Du... de som evt må ta fri fra jobb for å passe dine barn - de vil få dekket lønna si fra Nav på det aktuelle tidspunkt

Det mener jeg bestemt!!!!!! Man kan jo ikke riktig ha dem med heller, sant

 

Dette ble jeg fortalt jeg jeg var litt fortvila over hvem som skulle ha mitt barn ved fødsel nummer 2

 

Good Løkk!

[Anonym bruker]

jeg hadde min sønn når pappen fikk barn nr 2. og det var ikke noe problem for meg og stille opp.

 

vanlige oppegående mennesker stiller jo opp om de har muliget når folk føder. men du får spørre pent. det er ikke noe du kan kreve

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Skal høre med nav om tipset. Da kan det hende at det er lettere for noen av mine nære venner å si ja, dersom det skulle bli behov for det.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje dette er noe du er ute etter? Står jo her at far med foreldreansvar/foreldrerett skal stiile opp ved mors sykdom ol..

 

 

Barnekonvensjonen artikkel 3 – Barns beste

Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Det gjelder også når handlingene foretas av helsepersonell.

 

 

Barneloven § 30 og § 37 – Foreldres ansvar

Foreldre eller den som har foreldreansvaret skal gi barnet omsorg og omtanke.

Det innebærer at det er foreldre som har hovedansvar for å informere og følge opp barnet når det oppstår alvorlige helseproblemer i familien ved at mor eller far blir alvorlig syk.

 

Trenger barnet ytterligere oppfølgning er det foreldrene eller den som har foreldreansvaret som treffer avgjørelse om å ta kontakt med helsetjenesten eller andre for å få hjelp til barnet.

 

Når barnet bor fast hos den ene av foreldrene vil denne alene kunne ta avgjørelse om å ta kontakt med helsetjenesten for å få hjelp til barnet. Dersom det gjelder helsehjelp for barnet som må regnes som en del av den daglige omsorgen for barnet, eller det gjelder helsehjelp som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade, er det tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker til helsehjelp til barnet (pasientrettighetsloven § 4-4).

 

 

Barneloven § 31 og barnekonvensjonen artikkel 12 – Barn skal høres

Etter hvert som barnet blir i stand til å forstå en situasjon skal foreldrene høre på hva barnet har å si. Ut fra alder og modenhet skal det legges økende vekt på hva barnet mener. Det innebærer at foreldre må legge til rette for at barnet får mulighet til å uttrykke behovet for informasjon om hva som skjer med mor, far eller andre nære som har eller får en alvorlig sykdom. Det innebærer også at barnet skal få si sin mening dersom det skal tas kontakt med helsepersonell for at barnet skal få informasjon og oppfølgning.

 

Når barnet er over 16 år bestemmer det selv sin kontakt med helsetjenesten.

 

Også andre, som helsepersonell, skal legge til rette for at barnet får uttrykke sin mening om forhold som angår det. For eksempel om det å få informasjon fra helsepersonell om mor eller fars sykdom.

 

 

Barneloven § 42 - Samvær

Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre.

Barnets rett til samvær med foreldre gjelder også når forelderen er pasient og innlagt i institusjon.

 

Som et utgangspunkt vil det være pasienten selv som bestemmer om og når barnet skal kunne komme på besøk. Dette må institusjonen legge til rette for.

 

Ønsker ikke pasienten besøk av sitt barn, må dette respekteres. Men helsepersonell kan i slike tilfeller gi generell informasjon om sykehuset og eventuelt legge til rette for kontakt på annen måte som SMS eller telefon.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det meste av det du linker til her er helt irrelevant.

 

Man kan aldri tvinge noen til samvær med sine barn. Det finnes ikke lovhjemmel for å tvinge far til å ha barnet (helt uavhengig av om han har felles foreldreansvar med mor eller ikke) til å ha barnet sitt ekstra når mor føder en annen manns barn. At man burde kunne samarbeide om sliketing er enhelt annen diskusjon.

[Anonym bruker]

Tusen takk! Akkurat hva jeg trenger =)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil vel ikke akkurat kalle fødsel for akut sykdom, du har visst om at du etterhvert skal føde i bortimot 9 mnd. Du har med andre ord rikelig anledning til å avtale barnepass eller avtale med barnets far ang pass.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tror du bekymrer deg litt unødig nå og tar sorgene på forskudd. For alle som skal ha barn nr 2,3 osv så er det jo et dillemma hvor man skal gjøre av storesøsken når det kommer en til. Far skal jo som regel være med på fødsel, og man må få noen andre til å passe.

 

For deg vil jo det naturlige valget være barnets far, så gi ham en sjanse! Legg det frem og spør om det passer på samme måte som du ville spurt noen andre. Mest sansynelig stiller han jo opp, og hvis ikke så finner dere bare en anne løsning.

 

Jeg har akkurat hjulpet naboen Babyen kom litt før antatt, og mormor som egentlig skulle passe var ikke kommet hjem fra ferie. Så da fikk den vordene storesøster bo hos oss, vi var uansett hjemme og hadde ferie.

 

Ditt barn går vel sikker i barnehage eller skole rundt fødselen, slik at den som skal passe ikke må ta seg fri? Og i værste tilfelle så ordener det seg også.

 

Hvis du bekymrer deg mye, så er det jo bare å ta det opp allerede nå. Og hvis du klarer å la det ligge, så venter du til det nærmer seg.

 

Det løser seg, det gjør det alltid ;-)

[Anonym bruker]

En fødsel er ikke alvorlig og akutt sykdom, det er en valgfri og forutsigbar tilstand - man VET jo at man må på sykehus og føde ut denne ungen og man må dermed ordne med barnepass til dette.. Selvsagt bør man spørre pappaen om han vil stille opp, men ingenting i lovverket sier at han MÅ stille opp - selv ikke ved alvorlig sykdom MÅ far stille opp,.. Har man hovedomsorgen har man ansvar for barnet HELE tiden, også i den tiden pappaen evt har samvær.. Det er jo derfor det er liten vits i å sende bekymringsmelding på samværsforelder da barnevernet uansett da vil gå på den som har hovedomsorgen..