vil jeg angre???

[Anonym bruker]

Ønsker bare en tilbakemelding på en liten (sikkert egoistisk problemstilling)???? jeg har 2 fantastiske barn. Hadde ønske om barn nummer 3 og fikk etter litt overtalelse overtalt mannen til det :-) ble raskt gravid, MEN hadde så en MA og 6 mnd senere en SA- dette var utrolig tøft- psykisk og fysisk...... jeg er 38 år med litt for mange kilo på kroppen (har alltid vært tynn, så føler meg ikke bra nå :-(...) - nå har jeg sagt at jeg er ferdig med prøving og fornøyd med de to jeg har.... trener og prøver å komme i form igjen, min mann er fornøyd og enig i "avgjørelsen".. så er det en bittelite spire i meg som er usikker- vil jeg angre på at vi ikke forsøkte engang til??? hva hvis det skjer noe en tredje gang!! prøver sterkt å overbevise meg om at jeg er ferdig, men??? blir egentlig litt gal.... og føler meg superegoistisk??

[Anonym bruker]

 

Så lenge man ikke steriliserer seg, så er det jo muligheter! Og selv om du for øyeblikket har landet på at du er ferdig med å prøve, så er det jo ikke noe som holder deg igjen fra å bytte mening evt om et par mnd om du ønsker det.

 

Regner med at du finner svaret ditt etterhvert jeg

[Anonym bruker]

Så lenge du er usikker tror jeg du bør la det selv få lov til å være nettopp det -ikke planlegg en til så lenge du ikke VET at du har lyst! snakker av erfaring. For meg endte det opp med en depresjon som det tok meg 3 år å komme ut av. jeg fikk ikke følelser for barnet mitt før det var 1 år, og alt var utrolig tøft. lovte meg selv og alle rundt oss at vi ikke skulle gå gjennom noe sånt igjen. MEN: etter 4 år kjente jeg til min store overraskelse og glede at jeg virkelig hadde lyst på enda et barn, snakka med mannen min om det og han følte det samme nå er jeg gravid, og dette svangerskapet er helt herlig!

Du finner nok ut av hva du vil etterhvert, men la deg selv få tid til å finne ut av det !

[kleika]

hei Anonyme

 

Jeg vet dette innlegg begynner at være litt gammelt, men ønsker allikevel og dele min erfaring med deg og andre i samme situsjon der titter innenom.

 

Jeg fikk barn nr 1 som 24 årig ingen problemer alt gikk greit, da han så var 1 1/2 tennkte vi det var på tide med nr 2 her gikk det helt feil etter en ma og 2 sa grinte jeg faktisk da jeg ble gravid igjen pga jeg orkede ikke at miste flere,men etter 9 mdr sengeleie mange komplikasjoner og innleggelser fikke vi det til og fikk endda en deilig gutt.

 

jeg hadde så lyst på en til, men min mann sa stop han orkede ikke igjennom det hele en gang til og det forstod jeg, for helt ærligt talt tror jeg ikke jeg selv kunne have klart det igjen det er et følelsesmareridt og gå igjennom noe sånt.Men tanken ga seg aldri helt.

 

Så ble jeg gravid ved et uheld og angsten den første tiden var forfærdelig

efter 5 graviditeter og kun 2 barn var oddsene jo ikke gode, men alt har gått helt fint til nå jeg er 20 uker på vei og fostervannsprøven viser alt er normalt(har downs i familien)og der har ikke vært noen av komplikasjonerne som jeg oplevde med nr 2.

 

hvorfor der er så stor forskjell vet jeg ikke og om du vil prøve igjen er helt din beslutning, hvis man bare viste alt ville gå bra er det jo et lett valg, men der er aldrig noen garantier.

 

litt fakta der kan hjelpe deg med beslutningen:

 

15 prosent av alle kendte graviditeter ender i spontanabort og man mener at hele 33 prosent er det nøjagtige tal med de som ikke når at opdage graviditeten.

 

Ifølge eksperterne er det kun en prosent av norske kvinner der oplever at miste 3 gange på rad.

 

efter 3 mistet har du ret til udredning og opfølging på sykehuset.

 

med 2 barn fra før skulle dine chancer være gode for at få en til

 

jeg kjenner de føleleser du kjemper med og beslutningen er ikke lett. jeg tror det viktigste er å la litt tid gå fra du mistede sist til du eventuelt prøver igjen og gir både sinn og krop tid til å hele.

 

uansett har jeg funnet ut at det å få barn er en gave og jeg føler meg heldig over at ha 2 sunde og raske og forhåbentlig 3 om 20 uker(angsten slipper ikke helt før etter fødslen)

 

jeg ved ikke om min erfaring kan være til hjelp for deg eller andre da der ikke finnes noe fasit på dette spørsmål, men håper du treffer den beslutning der passer deg best og ønsker deg lykke videre i livet.