Mange tanker!

[Anonym bruker]

Fant ut i går at jeg er gravid med nr 3 og det passer utrulig dårlig. Ikke vet jeg hvor mange uke på vei og er så usikker på om vi er klar for nr3. Eller jeg vet at vi er ikke klar for en til baby. Minstejenta mi er jo nettopp blitt 1 år. Ikke har jeg fast jobb og økonomien er på bunn! Sitter og er kjempetrøtt og slitn og tenker at ja, sånn kommer jeg til å vær i noen år til siden ingen av mine barn sover helt natta enda ( største er 3,5).

Tenker på abort, men går i mot alt jeg står for og har sagt!

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, det innlegget kunne jeg selv ha skrevet for en stund tilbake! Var i prikk lik situasjon, og orket egentlig ikke et barn til. Snakket ned Amathea og det anbefaler jeg på det varmeste, de er virkelig gode til å spørre de riktige spørsmålene.

Etter mye om og men beholdt jeg, mest fordi jeg ikke orket tanken på å ta det bort. Jeg angrer selvsagt ikke, men det ble tøft. De er tette, jeg er mye alene og jeg var/er sliten. Det blir så MYE barn med tre, hvis du skjønner. Livet blir på en måte bare barn. Nå begynner omsider det verste å gi seg, og endelig kan vi ha det litt gøy igjen. Tror ikke jeg har hatt det gøy siden yngste kom til; det er så mye praktisk når de er så små. Med en gang de er litt mer selvdrevne kan man faktisk gjøre ting med dem, og da ser man jo at dette blir mye gøy framover.

Jeg ville aldri anbefalt tette barn, men når jeg klarer det (på et vis), så vil garantert du klare det også. For all del, det har vært tårer og håpløshet, men det finnes en ende på det også.

Håper du klarer å føle hva som er riktig for deg.

God klem.

[hilrob]

Hei.

 

Jeg vil ikke fortelle noen hva de skal gjøre eller ikke, eller hva som er rett eller galt. Et trykk på google om abort og detkommer opp 1000 meninger om etikk, religion, barnedrap, når begynner livet, +++++

jeg har en datter på snart 2 år. I mai 2010 fant jeg ut at jeg var gravid på nytt. Tanken streifet meg ikke at jeg skulle beholde det, hjernen tok over og jeg tok abort to dager etter jeg fant ut om graviditeten. Da var min datter 6 måneder. Jeg hadde ingen jobb, ingen framtidsutsikter, tiden som småbarnsforeldre var mildt sagt tøff!!

Når man blir gravid i en slik situasjon er det to jævlige valg man står mellom. Det virker umulig å beholde, og abort er riktig valg,

Bare ber om at du veier for og imot disse to "onder" før du bestemmer deg. Ikke gjør noe overildt....

Velger du å beholde vil barnet alltid være der, velger du å abortere vil barnet også alltid være der. Men da i tankene dine, og som noe du kanskje vil savne for alltid. Beklager om jeg høres gal ut nå,menjeg snakker bare av egne erfaringer. Jeg gjorde det og trodde det var glemt, men jeg forstår at sånn vare det ikke for meg. Selvfølgelig er alle forskjellige. Jeg kjenner mange som har tatt både en og flere aborter, og klarer å feie det bort i hverdagen...vet også at det fins ekstreme som også bruker dette som prevansjon,...(som for meg er heeelt sykt).

Anyway, hvordan vi er og reagerer på ting vet man egentlig ikke før man står oppe i det... og tro meg om du reagerer som meg ville jeg beoldt!

Hilsen Hilde=)

[Anonym bruker]

Da blir jeg 3 barnsmor til neste år hvis alt går som planlagt =) Var hos legen og han begynte å skrive "søknad" til sykehuset om abort, men fant ut at psykisk klarer jeg det ikke! Det får bare bli noen tøffe år farmover, vi ska nok klare det uansett! =)

Tusen takk for 2 fine innlegg - det hjalp veldig!

[Anonym bruker]

GRATULERER Dette klarer dere, HI. Lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Dette er akkuratt som å lese om min situasjon.. Jeg valgte abort, medisinsk og det ble gjennomført for noen dager siden. Forferdelig vondt psykisk, men innerst inne vet jeg at det var det rette for oss nå!! Ikke en opplevelse jeg unner noen, men gjør det som føles mest riktig!

 

 

Lykke til med valget ditt!

 

Klem

[2grommeunger]

Gratulerer med valget

 

Selv har jeg en gutt på 2.5 år og ei jente på 10 mnd. Hun var 5 mnd gammel da jeg oppdaget at jeg var gravid på nytt. Etter termin å beregne så spiren blitt født når minste ble 1 år. Men midt oppi dette og vanskeligheter i forholedt så valgte jeg å ta abort... tok pille varianten- det passet min psyke.

Jeg angrer ikke men tenker jo iblandt på at nå ville jeg ha vært så så langt på vei og vil nok kanskje tenke enda mer på det når datoen nærmer seg... Tenker mest på det når jeg nedfor og sliten eller ser andre høygravide damer...

Det ironiske er at jeg ikke har hatt noen lett holdning til provosert abort men noen ganger i livet så må man bare endre holdning.. og valget mitt må jeg bare leve med på godt og vondt...

Uansett flott at du har funnet ditt valg Masse lykke til ..

[Anette Hanshus]

hrregud ikke gjør det!!!