Det foerste saarbare aaret (langt)

[CHICCA]

Siden det er veldig mange innlegg her om barn og soevn tenkte jeg aa dele mine erfaringer med dere. Jeg har desverre ingen direkte loesninger aa komme med men siden jeg naa har faatt mitt andre barn (hun er naa seks mnd) foeler jeg alikevel at jeg har laert en hel del.

 

Min foerste datter er naa 4 aar og fra hun var nyfoedt slet hun med soevnen. Hun hadde kolikk de 3 foerste mnd og veldig hard og sjelden avfoering (jeg fullammet de 6 foerste mnd) Hun ble etterhvert redd for aa baesje og det foerte til at hun holdt seg og avfoeringen ble enda mer sjelden. Dermed fikk hun magevondt og sov enda daarligere baade paa dag og natt.

 

Loesningen paa dette med avfoering kom da jeg begynte aa sette henne paa potte 5 mnd gammel. Da kom avfoeringen letter ut og det var ikke vondt. Fra da av begynte hun aa baesje oftere og alltid paa potte. Ble mer regelmessig og naar hun var halvannet aar sluttet hun med bleier:-)

 

Sovingen var derimot fortsatt et stort problem. Hun vaaknet opptil hver halvtime paa natta og om dagen illskreek hun uansett hvordan jeg proevde aa faa henne til aa sovne. (I bilen, i vogna, ved puppen, i storsenga, byssing etc....) Hun skrek saa hun mistet pusten (ogsaa i armene mine, hun SKULLE ikke sove) og naar hun endelig sovnet laa hun aa hikstet i soevne lenge.....Det var et slit og veldig vondt aa ikke finne en loesning for det kjaere barnet mitt. (Vi var hos flere leger aa fikk sjekket at hun ikke hadde vondt noe sted).

 

Det som tilslutt ble en slags loesning var trilleturer i sportsvogn. Der maatte hun sitte aa se ut og jeg maatte synge de samme sangene om og om igjen. Tilslutt sovnet hun med hodet hvilende paa stanga foran paa vogna.....da kunne jeg forsiktig lirke henne bakover. I begynnelsen skrek hun veldig naar hun begynte aa merke at soevnen snek seg paa, men sakte men sikkert skrek hun mindre og mindre. Dette gjorde jeg 3 ganger hver dag i maanedsvis, ogsaa paa kvelden hvor hun fikk melk paa flaske i vogna og koseklut, og hvor vi deretter la henne i senga naar hun hadde foerste oppvaakning. Paa andre oppvaakning tilbake i vogna og saann fortsatte vi hele natta.

 

Det hjalp ogsaa og kutte ned paa antall lurer paa dagen. Da slapp vi begge to alt slitet med soving 3 ganger pr dag. Hun har foroevrig vaert en straalede blid baby fra hun ble foedt, tidlig ute med det meste og flink og grei.

 

Naar hun var rundt aaret begynte hun aa kaste opp hver eneste kveld naar vi trilla vogna rundt i stua. Hun ville ha lite mat men mye flaske med melk. Etter flere uker paa den maaten fant vi ut at hun hadde melkeintoleranse. Antageligvis hadde magevondt, treg avfoering og daarlig soevn fra foedsel av en forbindelse her....

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg og datteren min fikk det mye bedre naar jeg aksepterte at hun ikke var en sovebaby. At det ikke kom til aa loese seg saa fort. At jeg faktisk maatte ut aa trille flere ganger om dagen for aa ha en roligere baby, at vi maatte stoppe ofte ved bilkjoering for aa roe ned baby, at jeg (og far) maatte opp veldig mange ganger om natten, at hun absolutt ikke ville sove i storsenga (jeg begynte aldri med samsoving med henne. Tenkte dengang at hun (som vi) hadde det bedre i hver sin seng)....osv.

 

Hun sover naa natten igjennom men kun 8 timer....Vi leser for henne til hun sovner da, men det er bare kos. Hun er da uthvilt og glad og fornoeyd naar hun vaakner. Det begynte aa bli merkbart bedre naar hun var ca halvannet aar.

 

Etter disse erfaringene var jeg veldig skeptisk til ny baby, men det gaar straalende. Vi har samsovet fra foerste stund og jeg er helt overbevist om at det gir en tryggere baby. Hun sover litt hvorsomhelst paa dagen og noen ganger finner hun soevnen selv andre ganger ikke. Som regel sover hun 30 min og holder det saa gaaende et par timer:-)

 

Det jeg egentlig vil si er at det er saa vaerdt det!! Og de vokser til og blir til fine harmoniske barn som regel. Og man kan ikke sjemme dem bort paa kos og varme og beroering, de blir tryggere av det tror jeg. Det kan vaere saa vaeldig hardt naar det staar paa og naar alt er proevd og ingenting funker ser alt svart ut. Det aa akseptere situajonen hjalp meg mye.

 

Lykke lykke til alle sammen, vi gjoer en utmerket jobb!