Jeg har ingen i familie eller nær omgangskrets som jeg hadde oppført som foresatte til barna om min mann og jeg skulle dø.

[Anonym bruker]

Ikke noe jeg går å tenker så mye på. Men mannen min er en person som maser om kjæresteturer uten barn (storby weekend) som krever fx fly, helst flere ganger i året.

Jeg har forlang minste skal bli minst to, og det nærmer seg nå.

Og da er sjansen for at noe skjer bare oss til stede.

 

Har dere ringer ut noen som skal ta seg av barna om noe skjer?

[Anonym bruker]

Jeg har lagd en viljeserklæring og satt opp min fetter og hans samboer som mitt ønske for å ta ansvar for min datter om noe skulle skje med meg. Jeg må vite at hun blir tatt godt vare på, om ulykken skulle være ute, og jeg kan ikke tenke meg noen bedre enn dem.

[Anonym bruker]

Nei, vi har ikke det. Har ingen i nær familie vi kunne tenkt oss å overlate barna til egentlig.

[Anonym bruker]

Nei, har ikke satt opp noen viljeserklæring selv . Regner med at bv gjør en riktig vurdering om det skulle skje. Jeg vet at noen av våre slektninger hr satt opp meg og mannen i sin viljeerklæring, men vi hadde ikke hatt mulighet til å ta barna deres om noe skulle skje dem.

[Anonym bruker]

Vi har en gjensidig avtale med min søster.

I tillegg har jeg lovet å ta meg av to andre barn om moren skulle bli alvorlig syk eller dø, men de er så store nå at det snart blir uaktuelt av den grunn. Alle barna vet også hva som er avtalt.

[Anonym bruker]

Man kan ØNSKE at bestemte mennesker skal overta omsorgen for barna i tilfelle dødsfall, men det blir nå vurdert av det offentlige - ikke sikkert at "din siste vilje" blir gjennomført, barna kan like gjerne havne hos ukjente fosterforeldre, fordi de menneskene du har blinket ut, ikke blir vurdert som egnet. Sørgelig, men sant.

[Anonym bruker]

Sett opp meg - hihi jeg vil ha mange barn men mannen vil "bare" ha 3!

 

Nei skal slutte å tulle når det gjelder noe så seriøst.

 

Jeg har veldig nær familie og veldig nære venner, om noe skulle skje ville jeg nok trodd at mine foreldre eller min søster fikk jenta vår. Om ikke disse kunne så har jeg og mannen gode venner hvor ingen av dem ville nølt med å ta ansvar for datteren vår hvis noe skulle skje oss. Mannens familie er også gode, men min familie står sterkest da hans familie er veldig innviklet med skilsmisser og dødsfall i nærmeste slekt.

 

Men hva med de du overlater barna til når dere skal på tur? Noen må jo være barnevakt, og det må jo være noen dere stoler på..?