Samboer har fått slike "sinna" utbrudd i det sisste mnd.. Noen med erfaring på hvordan snakke med han om det og hva det kan være?

[Anonym bruker]

Noen ganger blir han så sinna når han feks ikke finner en ting i et skap fullt av småting, og det ender som oftest med å bråke med alt i skapet og nesten kaste ting ut, og så slamre i dører og furte Men han sier unskyld bare få minutter etterpå. Han har ikke vert slik før, har blitt sånn gradvis etterhvert. Vet han har måtte pendle et styke til og fra jobb i ett år nå og blitt mye trøtt osv, og han misstenker at det kan være kroppen som henter det inn enda, så han er klar over at han ikke burde bli så sinna, vi skal jo og få en baby i hus snart, og da vil ike jeg ha noe av slemring av dører og hiving av ting bare pgav litt sinne.

 

Han er klar over at han har blitt sånn selv, han har sagt det til meg også selv, at han kansje skulle ha funnet seg en hobby osv.

 

Men hva kan hjelpe han med å få ut sinnet på en annen måte?

Han er verdens snilleste mann altså, ikke missforstå. Han ville ikke gjort en flue vondt for å si det sånn. Jeg tror det er noe underliggende i dette, og ikke bare det at kroppen hannes henter seg inn etter det med pendlingen. Kan det være at han reagerer nnvendig uten at han helt vet det selv angående det at han plutselig gikk fra singel i fler år til å flytte inn med dame og et barn?

Håper bare det ikke er noe jeg gjør som er med på å gjøre det værre. Jeg har jo hormoner jeg og, men akkurat nå virker det som om det er han som har det verst, hormoner og alt.

Har ssagt fra til han før at det er unødvendig å bråke med ting ekstra mye bare fordi han er sinna.

Lurer på hvordan jeg skal gå frem på best mulig måte? Vi skal ta en prat i kveld om det, og jeg vet han har dårlig samvittighet for det og ikke vil det skal være sånn.

 

Beklager om det er en del skrivefeil her, dette tastaturet har en tendens til å ha noen trege bokstaver

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror han er inne på noe selv når han snakker om å få seg en hobby.

Og du er inne på noe når du sier at det kanskje har vært en tøff overgang for ham fra singel til kone og barn sånn litt brått.

 

Det kan også hende at han har tatt inn over seg det store ansvaret som følger med å bli far. Mange menn får en angst for ikke å klare overgangen når fødselen begynner å nærme seg. Og for mange menn blir ikke den babyen virkelig før da, mens kvinner har muligheten til gradvis å venne seg til endringene som kommer.

 

Vær så forståelsesfull du kan, støtt ham og vær kjærlig mot ham. Det viktigste er at dere snakker med hverandre og prøver å forstå hverandre, så skal det nok gå bra.