Gå til innhold

Hva er det teiteste du sa under fødsel??


Anbefalte innlegg

Leser innlegg der ei ungjente hadde nevnt noe om kjønn under fødsel, så får hun tyn for det. Så lurte jeg på.. hva sa dere under fødselen som dere ikke ville sagt under andre omstendigheter..

 

Jeg sa.. Jeg angrer!! Jeg vil ikke ha noen baby, bare få smertene til å ta slut!

Fortsetter under...

Andre gang sa jeg at jeg skulle dra hjem igjen for det der gadd jeg ikke. Men det er vel en klassiker;-)

Første gang var jeg helt besatt av kjønnet. Spurte sikkert hundreogtjue ganger om det var en jente (som ultralyd hadde vist.)

"Men ka i syke satan e det du gjør??!! Det der gjor faktisk sinnsykt ondt!!"

 

Sagt til barnepleier som var snill og la en varm rispose på ryggen min. Ja, for det var jo akkurat den som voldte de største smertene... hehe!

Ba om unnskyldning dagen etterpå og skammer meg fortsatt over å ha vært så stygg i munnen.

Annonse

Hoff, Ja det var noe ja.

 

Jeg ble jo satt i gang fødselen, men måtte ta keisersnitt til slutt.

 

1. Den kvinnelige legen ber meg å puste inn og ut, viser meg. Å jeg bare: Æ PUSTE JO FOR FAEN!!!!

 

2. Samboeren min fikk beskjed av jordmødrene at han måtte få i meg noe mat, fordi jeg hadde spist for lite: Æ sa: Æ ska faen ikk ha noe mat, å dette blir din siste unge du får me mæ, ska du ha flere så får du finn dæ surgat mor!!!

 

3. Etter keisersnitt, ska de legge han på brystet mitt.. Jeg ser på han, å sier: Ok fint d, men ta han vekk, han e skitten, dokke må vaske han!!! (Det var i tanken med alt det blodet)

 

Nei, sa for mye dumt, at dette var flaut:P

Jeg hadde også klassikeren om at nå vil jeg ikke mer, jeg går hjem! Men du vil vel ha med deg babyen din, spør jordmor. Samma det, men hjem skal eg hvertfall:p

 

Ikke mitt stolteste øyeblikk, nei....

 

Med nr to var jeg helt opphengt i hårstrikken min....HVOR er hårstrikken, jeg trenger den og jeg trenger den NÅ.... hvorfor den var så utrolig viktig under pressriene skjønner jeg ikke den dag i dag....hehe...

Jeg hadde min mor med meg, pga bf var i nordsjøen.

 

Rett før pressriene kom (hadde ikke sovet ordentlig på en uke) sier jeg: Når han kommer, så kan du bare ta han, for da skal jeg sove!

 

Jordmor ville masere meg og tok på meg ( husker ikke hvor) men jeg ville ikke bli tatt på og brøler: IKKE RØR MEG mens jeg slår bort armen hennes! Fytti hvor vondt det var over hele kroppen når noen rørte meg!

 

Jeg pustet som en gal på lystgassen, også når jeg ikke hadde rier. Da presterer jeg å si: Tenk om vi hadde hatt sånnen på fest da!

- like etterpå ligger jeg som en annen dopet tulling og ser på fingrene mine for det så så rare ut mens jeg små ler..

 

Når ungen endelig er ute (fødet i vanlig seng) holder jeg knena mine sammen og ser ingenting, jm sier: Da må du se da, jeg sprer bena og sier ¨OJ, han var jo pen jo, mamma ta bilder!!!¨

 

 

Annonse

anestesilegen var den eneste som fikk meg til å tenne på alle plugger, men jeg føler jeg klarte å kontrollere meg litt likevel..

 

han kom inn og beordret meg til å sitte på senga, noe jeg hadde planer om, men jeg ønsker å stå så lenge som mulig til han var klar.. han hadde ikke funnet frem utstyret sitt eller hatt på seg hansker osv.. "ser det ut som jeg føler for å sette meg ned for å vente lenger på deg??" sa jeg først..

 

jeg satte meg ned godt timet slik at jeg slapp å sitte der "lenge å vente" og så sier han at jeg skal lene meg fremover, å er ikke fornøyd og MASER om Å LENE SEG FREMOVER! "ser ikke du at magen er litt i veien for det?? du bør selv vite at du ikke klarer å legge haken på knærne, og du har mindre mage enn meg!" han var en litt eldre kar med litt kulemage..

 

så kliner han på denne gule gugga og jeg får en ny rie og støtter da hendene i siden (ikke bak på der han har desinfisert) og da kommer han med den lengste leksa om at her skal det være sterilt og blablabla.. da snur jeg meg midt i en ri å ser han inn i øynene å sier, "Ærligtalt, jeg er som du født og oppvokst på gård, så dette vet jeg ALT om! klapp igjen å STIKK meg!" da lo han og så sa han ikke mer! :)

 

jordmødrene som var tilstede lo også godt, de tok det til og med opp igjen på samtalen etterpå.. jeg var litt flau da kan jeg vel si.. ingen av oss var oppvokst på gård.. og hvor det kom fra aner jeg ikke..

 

 

Å guuuu... Jeg sa mye rart, spess med siste, for da hadde jeg ingen bedøvelse! D jeg husker best at jeg sa, var; Få den hælvettes kuken ut av mæ!!! Å hvær gang jeg sa noe "stygt" ba jeg om unnskyldning 1000 ganger, det var virkelig komisk xD Værtse av alt er at barnepleiern som var med på fødselen bor på samme plass som oss, og jeg møter på henne stadig vekk på butikken osv... Er like flau hvær gang :P

Under fødsel så sa jeg vel egentlig bare klassikere som; "dette gidder jeg ikke mer", "siste gang jeg skal gjøre dette!" .... Det var først etter fødsel da de skulle sy og barnepleieren sa; " Deilig å være ferdig med det?" Så sier jeg;" Ja det skal bli deilig å få KLAPPA IGJEN BEINA!".... Ha ha... Fikk en del lystgass når jeg sydde;)) Lei av å skræve gitt;)

Hadde også klassikeren om at jeg ville hjem nå, og ikke trengte den babyen alikevell...

Lystgass pustet jeg som en gal, og forklarte barnepleier og jordmor at det like gjerne kunne vert harsj, ja for dette var noe jeg viste alt om måtte de vite.

også husker jeg at i lystgass rusen var brannalarmen over sengen en utrolig facinerende sak....

 

Under pressriene sa jeg ifra veldig forsiktig til jordmor; Du, kan vi få dette til å gå litt fortere? Du skjønner, hodet hennes ligger å presser i hullet mitt nå og det er litt ubehagelig.....

hehe, jeg måtte ta hastesnitt, og det eneste jeg klarte å si etter at ungen var ute og jeg var i medisinrus var : Gjør det pent da! Jeg vil ikke ha stygg mage!

 

Før de skar i meg lå jeg å skrek: Jeg vil ikke kjenne noe!!!

 

 

Hehe, hva man skal bekymre seg over der man ligger :P

Jeg ble satt i gang, men regna ikke med det skulle skje noe så fort. Så første jeg sa var "nei nei, jeg har ikke tid nå, er jo ikke halvveis i boka ennå." Fikk bare beskjed om at boka fikk vente for de kunne ikke stoppe det. hehe.

Senere utpå kvelden skulle jordmor sette en sak på rompa (seteleie) til babyen for å kontrollere babyen hjerterytme bedre eller noe. Så teipa ho den biten som stakk ut fast på låret mitt. Men siden den ikke satt skikkelig måtte ho løsne teipen igjen og jeg kom med ett stort au. Så lo jeg av meg selv som lå der med harde rier og aua meg pga en teip som ble rivd av. Ho lo godt ho også når jeg starta å le.

 

Det var veldig mange som var å kjente på åpning og hvordan den lille lå osv, flere forskjellige jordmødre, og 2 leger ( en assistentlege og bakvakta som skulle delta). Utpå natta var jeg så forbanna lei at jeg sa noe sånn som at "jeg skal føde en unge, det er for faen ikke full fest og åpent hus der inne". Litt lei av alle som skulle stikke hendene sine oppi høna kan man si

Jeg ropte ut, midt i en rie, hadde jeg vært en hest, så hadde dere skyti meg!!!'

 

Vet ikke helt hvor det kom fra, eller det logiske med det :o)

 

 

Jeg sa også mange stygge ord, samboeren min viste ikke at jeg kunne de ordnene en gang :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...