Mange som har slått seg ned med mann og barn langt borte fra egen familie?

[Anonym bruker]

Hvor gamle var dere da dere flyttet?

Hvor langt er det til hjemstedet?

 

Hvordan har det gått, hvordan var overgangen?

hvordan fikk dere ny omgangkrets og nære venner?

Angrer dere?

[Anonym bruker]

Vi flyttet langt fra familie for ca 6 år siden, da var jeg rundt 28 og mannen min rundt 30. Vil si det har gått veldig bra, hadde i bakhodet at vi kunne flytte tilbake dersom sønnen min ikke hadde trives her. Men etter å ha bodd her noen uker, så han: Vi trenger ikke flytte mamma, for jeg trives her.

 

Vi har omgang med naboene våre som er på samme alder.

 

Har ikke angret noe på at vi tok det steget å flyttet.

[Anonym bruker]

Takk for svar?

 

Har mannen din familie på det nye stedet, eller har dere etablert dere et sted uten besteforeldre/annen familie?

Tenker litt på barnevaktmuligheter, og ellers på hvor ofte barna vil få sett besteforeldre/øvrig familie..

[Anonym bruker]

Flyttet til hans hjemsted da jeg var 27 og trives ikke. Jeg har jobb og svigers er helt ok, men det er et lite sted og alle har liksom sin vennekrets der det ikke er plass til flere. Min mann gjør lite for å inkludere meg med hans venner (og igjen hans venners kjærester/samboere/ektefeller). Alle har liksom nok med sitt og selv om jeg forsøker så skjer det ikke noe. Jeg mistrives voldsomt og vi har bodd her i 4 år. Skal gi det 1 år til og så vil jeg flytte. Enten til mitt sted eller tilbake til der vi studerte og bodde før vi flyttet.

[Anonym bruker]

Vi kjente ingen her vi bor da vi flyttet hit. Jeg har moren min ca 1 time unna og svigerfar ca 2 timer unna