Hvorfor er kjønnet så viktig??

[Anonym bruker]

Så lenge barnet er friskt og har det fint er vel det det viktigste? Det er fordeler og ulemper med barn uansett kjønn vel! Flest fordeler er det som regel uansett.

 

Jeg for min del fikk sjokk selv da jeg fikk beskjed om at vi venta jente, for jeg var så innstilt på gutt av en eller annen grunn. Men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med den babyen vi har, ho er såå fantastisk og om ho hadde vært gutt hadde ho vel vært like herlig!

 

Kjønnet er bare en liten bagatell, og bør ikke ha noe å si for hvor glad man blir i barnet. Man skal elske alle barna sine like høyt, enten det er slik eller sånn - og helt uavhengig av kjønn, interesser og legning! Greier man ikke å elske barna sine for den de er, så STAKKARS barn, da har foreldrene en skrue løs ;-)

 

Vær heller glade for at dere får muligheten til å sette ett nytt liv ut i verden, kanskje en ny verdensmester??? Det er det nemlig ingen som vet :-)

[Anonym bruker]

Nei, en kan begynne å lure... Tenk på alle de som IKKE kan få barn!

[Anonym bruker]

Kjønn er overhodet ikke viktig. Det som er viktig er at barnet er friskt, og at man i det hele tatt får barn når man ønsker seg dem.

 

Hilsen meg som har ett barn for lite.

[Anonym bruker]

Jeg synes kjønn er viktig, men det er fordi jeg alltid har ønsket meg en jente!

Og jeg fikk 2 stk:)

Hadde jo vært kjekt med en liten gutt i gjengen og, men synes 2 bare er akkurat passe:)

[Anonym bruker]

Hvvorfor skal en tenke på alle de som ikke kan få barn? For meg er det helt unaturlig å sette meg inn i den situasjonen da jeg kan få barn, jeg venter mitt 2. nå og det har vært tider der jeg ikke har ønsket å være gravid.Skal jeg ha dårlig samvittigghet pga alle som ikke kan få barn da?

 

Litt som om jeg kaster mat så må jeg tenke på alle de som sulter i Afrika?

 

Om jeg røyker må jeg tenke på alle med lungekreft?

 

Hvorfor i pokker må jeg ta hensyn til alle som ikke har det jeg har? Skal dere ta hensyn til alt dere har som jeg ikke har da?

 

Jeg har jente fra før og tenker det hadde vært fint med en gutt. Men jeg driter egentlig i det. Det er ikke viktig for meg. Litt som at hadde jeg ikke blitt gravid ville jeg ikke giddet å prøvd i 15 år for å bli det heller, så viktig er det ikke, det finnes nok av barn i verden som trenger foreldre. Tenk på det dere som ikke kan få barn sellv.

 

Kanskje dere er til for å bli en foreldreløs stakkar sitt nye håp?? Men neida, dere vil avle selv dere!! Er ikke det like ego som å ønske de ulike kjønnene? Jo, det er fremdeles ingen menneskerett å få barn.

 

Så kan dere sitte her å klage over alt dere ikke får. Jeg skal klage litt på at jeg er gravid selvfølgelig, og alt jeg ikke kan gjøre nå som jeg er gravid. Og på mandag får jeg vite hva vi får, kanskje jeg skal klage da også?? Hvem i helvete vet og hva i helvete er det du mener du skal kunne gjøre med det??

 

Å gud - jeg er full av hormoner ...

[Anonym bruker]

Fikk du sjokk?? SJOKK faktisk?? Di nepe. Ingen som sier de ikke vil elske barna sine heller. Alt du babler om er faktisk bare svada.

 

Sjokk du ...jeg fikk ikke sjokk da jeg fikk vite hva det var - jeg hadde ikke innstilt meg på et spesifikt kjønn i det hele tatt jeg, jeg fikk bare stilt nysgjerrigheten min jeg ...sjokk du ...

 

"Hun hadde vel vært like herlig om hun hadde vært en gutt" ...HVEM prøver du å overbevise?? Og om hva?? At du elsker ungen din selv om du fikk sjokk da det viste seg å være jente fordi du hadde bestemt deg for at det var gutt?? Selvfølgelig elsker du henne like mye, akkurat som andre vil elske sitt barn like mye selv om de ble litt skuffet da de fant ut hvilket kjønn det var.

 

Sjokk - skuffet ....do the fucking math ...

[Anonym bruker]

Jeg har et vennepar som har prøvd å få barn i nesten 6 år. De har prøvd IVF i Norge, så i utlandet. Tilslutt lykktes de og nå er de gravide med tvillinger. Men etter ultralyd har de (kanskje først og fremst hun) vært så skuffa fordi det er to gutter. Nå snakker hun bare om å prøve igjen og denne gangen sikre seg at det blir jente. Så par som er ufrivillig barnløse kan også være opptatt av kjønn, bare så det er sagt..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sett at noen har sagt at de ikke kommer til å elske barnet sitt om de får en gutt om de ønsker seg en jente eller omvendt. men at de ønsker seg et kjønn fordi de har det andre fra før.

[Anonym bruker]

"Bare barnet er friskt", så da er det ok å bli skuffa om barnet får en diagnose, og det er ok og ikke elske dette barnet like høyt som et friskt et? hva med de som har kronisk syke barn da..

 

poenget er at en ikke kan gå rundt å tenke på de andre hele tiden. hvis man ønsker seg et bestemt kjønn, så er vel det greit vel. Ingen som sier at de ikke kommer til å elske barna sine fordet om de ikke får ønsket sitt?

[Anonym bruker]

Synes du det er rart om folk blir skuffa om barnet deres er sykt? Da har du virkelig ikke grep om virkeligheten... SELVSAGT ønsker man seg et friskt barn fordi man ønsker det beste for barnet man elsker. Syke menneske du er.

[Anonym bruker]

Jeg ble på INGEN MÅTE skuffet over å få jente - jeg bare var mer innstilt på å få gutt fordi alle i familien min har fått gutt (unntatt min mor selvfølgelig) og da ble det uforventet å få jente! Men jeg elsker å dille og dulle med sminke og kjoler og sko, så for meg var en jente midt i blinken. Selvfølgelig, alle synes vel det er gøy med en av hver, og hvem vet? Kanskje jeg får en gutt en dag, kanskje ikke. uansett kjønn så håper jeg at jeg blir velsignet med flere unger med årene som kommer! Men poenget er at det er ikke viktig hvilket KJØNN barnet har, det er at barnet er friskt og har det fint!

 

Hvis du ser på sjokk som et negativt begrep (ja, vet at det i utgangspunktet er en tilstand - men jeg har brukt det her som et begrep) så tror jeg vi har forskjellige meninger om det. Jeg ble også sjokkert da min kjære fridde, men jeg takket ikke nei av den grunn ;-)

 

HI

 

[Anonym bruker]

Sjokk = overrasket din dust

[Anonym bruker]

Hvorfor får man sjokk når man får vite kjønnet? Man vet jo at det blir enten gutt eller jente, sjansen er liksom 50/50.. hehe

[Anonym bruker]

herregud du kan da ikke sammenligne kjønn og sykdom sånn! Det er vel ingen som tenker "jippi, barnet mitt er sykt!!!"? Man blir skuffa om barnet er sykt men da får man et valg og man må ta en avgjørelse, som antakeligvis er den vanskeligste noen må ta i hele sitt liv. Men man har ett valg, og man gjør det beste ut av den avgjørelsen man tar. Man kan ikke velge kjønn!! (med mindre man heterVictoria Becham...)

 

Og selvfølgelig overdriver jeg litt i HI ved å si indirekte at noen ikke elsker barna sine fordi de er "feil kjønn". Men det er ikke langt ifra sannheten, da det er mange som går igjennom livet ved å se sitt barn vokse opp å ha "feil kjønn"! Det er mange som tenker at "åh , jeg skulle gjerne ønske at gutten min var jente", eller omvendt. Vi har da de som får unger i hytt og pine til de får det de ønsker, og mange får ikke det da engang. Thats life.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor egentlig, men jeg ønsket meg veldig at barnet skulle være ei jente. Jeg ønsket og drømte om en liten datter og ble utrolig glad da de sa på ultralyd at det var jente.

Jeg sier ikke at jeg ikke ville elsket barnet mitt like mye hvis det ble en gutt, men likevel var det jente jeg ønsket meg.

Hvorfor er det så forferdelig å ønske seg jente/gutt egentlig? De fleste pappaer ønsker gutt og de fleste mammaer ønsker jente. Sånn er det bare og jeg tror det har noe å gjøre med å kjenne igjen seg selv i barnet, ha mer til felles osv.

Jeg sa dog ikke til noen at jeg ønsket at det skulle bli jente da, fordi jeg ville ikke at en evt sønn skulle måtte få høre fra andre siden i livet at mammaen hans ønsket seg mest jente.

[Anonym bruker]

Jeg fikk litt sjokk for alle mine søsken har fått gutter.. og jeg har 4 søsken m barn! Så jeg tenkte bare "logikken" i det, og regnte med at jeg også skulle få gutt. Da det viste seg å bli en jente var det selvfølgelig litt stas, da vi ikke har hatt jenter i familien siden min lillesøster ble født :-) Men vi blir like glade, hver gang det kommer en ny verdensborger! Fest blir det uansett kjønn ;-)

[Anonym bruker]

18:57 er forresten HI

[Anonym bruker]

Hvorfor du skal tenke litt på alle de som ikke har det du har? PERSPEKTIV! Rull inn hormonene.

[Anonym bruker]

Det er absolutt ikke forferdelig å ønske seg ett bestemt kjønn, for selvfølgelig så fort man ser plusstegnet på graviditetstesten så får man jo forestillinger! og som du sier tenker nok de fleste menn at "Her kommer en pappagutt!!" Mens damene tenker "Dette skal bli verdens fineste prinsesse!"

 

Det jeg mener med innlegget mitt som jeg synes er så fælt, er når folk blir skuffet over KJØNNET på ultralyden! Man bør vel heller glede seg over at babyen har det greit?

 

Folk som sier at "Æsj jeg var på ultralyd og drømmejenta var gutt.." eller "Ble så lei meg da jm sa at jeg skal ha jente, jeg som så sårt ønsket en gutt!" eller andre lignende ting, som tilsier at man er skuffet fordi barnet ikke er det kjønnet man i første omgang ønsket seg - slike folk er det mest irriterende jeg vet om. Man skal glede seg over å ha ett nytt liv i magen, ikke irritere seg over innovertiss eller utovertiss.

 

HI

[Anonym bruker]

Haha, vi har begge deler.

 

So long suckers. At det ikke betyr noe er bare bull....

[Anonym bruker]

ok men igjen - HVORFOR ER KJØNNET SÅ VIKTIG???

 

Det er fortsatt ingen som har greid å svar meg på det. Og det er DET jeg lurer på. For helt ærlig, så lenge jeg kan få barn er jeg fornøyd! :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke viktig. Det er bare fjas. Jeg har en av hver og det er ikke mer stas med det ene eller det andre. Da nr tre kom ut glemte vi faktisk å sjekke kjønnet med en gang. Var bare helt oppslukt av babyen.

[Anonym bruker]

Korreksjon. Jeg har to av et av kjønnene selvsagt..

[Anonym bruker]

Jeg har både gutt og jente, og syns barna mine er ganske like. Egentlig samme hvilket kjønn de har. Klemmer får jeg av begge, de kan begge lage mat(de er ikke så små lenger;)), og de er ganske like i temperament og hjelp for mor. Begge har lekt omtrent likt med barbie, dukker, lego og biler. Begge har både jentevenner og guttevenner.

 

Det eneste er klær. Der er det forskjell. Men siden jeg selv ikke er superopptatt av klær, så gjør det ikke noe. Ulike barn passer ulike farger uansett.

 

Jeg har 2 søsken selv, en bror og en søster. Jeg er nærmest min bror, fordi vi er likest i personlighet. Selv om han er yngst og hele 10 år yngre enn meg. Han er også like opptatt av familie og alt sånt som jeg er. Så jeg ser virkelig ikke den store forskjellen i kjønn nå til dags.

 

Det var kanskje viktig en gang i tiden, og det er vel noe der som henger igjen?

[Anonym bruker]

Jeg har gutt og jente og synes absolutt IKKE de er like. For å nevne et eksempel. gutten vil bare leke med biler, jenta bare med jenteting (de har felles rom med felles leker så de har valget). Er like glad i begge da, og like kos/ stas med begge. Men synes det er stor forskjell.