Litt skryt til helsepersonellet ved SUS :D

[Endelig nr 2 på vei]

Vi hører hele tiden om det vanskelige og udugelige helsepersonellet som ikke tar oss gravide på alvor. Jeg føler derfor behov for å skryte litt av personalet ved fødepoliklinikken ved SUS.

 

Jeg har pga leidenmutasjon og antifosfilipidsyndrom fått ekstra oppfølging gjennom hele svangerskapet. Dette har gått helt fint, men formen min har likevel vært ekstremt dårlig i lang tid. I dag skulle jeg på kontroll og orket ikke kjøre selv. Jeg sa derfor til mannen min at han måtte kjøre meg - men han trengte ikke være med inn for jeg hadde virkelig planer om å syte, klage og sette meg på bakbeina..... Planen var klar!

 

MEN - så kommer jeg inn. Allerede i gangen ser jordmor på meg og sier at jeg ser riktig så dårlig ut. Før vi har fått satt oss ned og funnet frem papirene er hun klar på at her må vi få gang på ting innen rimelig kjapp tid. All tiden jeg hadde brukt på å manne meg opp for å få henne til å forstå hvordan jeg faktisk har det har altså vært bortkastet (det å syte og klage er langt fra noen som faller meg naturlig, og jeg gruet meg litt til å prøve meg på dette).

 

Ble strippet (noe hun også gjorde uten at jeg måtte be om det) og satt opp til igangsetting neste onsdag om ikke ting har kommet skikkelig i gang innen den tid.

 

Er så utrolig lettet over å bli sett og hørt - jeg vet det ikke er en selvfølge i helseNorge. Hadde to cm åpning, og får håpe strippingen i dag gjør at ting setter ting i gang av seg selv. Hvis ikke er det ikke lenge til neste onsdag

[Icedancer]

Henger meg på denne.

Selv om opplevelsen fra forrige fødsel ikke startet så bra så endte det godt takket være dyktige og utrolige leger og medhjelpere på SUS. At enkelte individer ikke legger like stor prestisje i det å gjøre jobben sin bra, betyr ikke at alle er like. Men vi hører jo oftest de negative historiene.

 

Under selve fødselen hadde jeg en relativt kort og lite engasjert jordmor, men fødselen gikk raskt og det var ikke så lenge jeg måtte slite med henne he he.

 

Men da de ville ha meg over i en annen seng for å kjøre meg på barsel så braket det løst. Jeg besvimte, og husker bare at det plutselig var totalt kaos. Selv om det ble litt av et opplegg videre så var helsepersonellet skikkelig flinke til hele tiden å fortelle meg hva som skjedd og hva som skulle skje. Jeg ble veldig engstelig, nervøs og hadde fryktelig vondt, men da kom det jeg vil kalle en engel på jord:) Hun var med meg hele tiden. Pratet beroligenede både før og etter operasjon. På intensiven fikk jeg så smått panikk da jeg så hun var borte, men vips så var hun der igjen. Alle var så omtenksomme og de jobbet på spreng for å løse problemet.

 

På barsel kom legen som hadde hatt hoved ansvar under operasjonen og nærmest beklaget at han hadde tatt avgjørelsen om å gi meg blodoverføring og håpet at jeg ikke syntes dette var dumt. Hallo, mannen fikk meg jo på beina igjen, hva mer kunne jeg bedt om:)

 

Synes bare generelt de var fantastiske de som var rundt meg den gangen og skryter mer enn gjerne av dem:)

[NostraStoria]

Signerer denne! Hadde en fin fødselsopplevelse sist gang poå SUS mye pga et fantastisk personell (både jordmødre, lege, anestisilege osv) som gjorde at jeg følte meg ivaretatt og trygg.

 

Har og en fantastisk jm på fødepoliklinikken denne gangen som virkelig følger opp og gjør alt hun kan for meg. Vil ikke nevne navn inne på noe forum, men måtte henge meg på for å gi litt skryt til dem på SUS!