Dette ble ikke helt som jeg hadde tenkt...

[Anonym bruker]

Venter vårt andre barn om noen uker. Hadde gledet meg veldig til vi skulle bli flere og sett frem til denne sommeren hvor vi fortsatt bare var oss tre. Dessverre har ferien så langt vært en prøvelse (er snart over nå). I dag skulle vi på en tur sammen og veslejenta gledet seg. I går syntes han de to kunne gå alene for jeg måtte sikkert ha pauser på veien osv. (Er høygravid og har bekkenløsning, men vil jo gjerne være med på slike ting allikevel.) Jeg sa jeg ble med allikevel og at det helt sikkert gikk fint. Jeg har fra morgenen av fått høre hvor sløv jeg er og bla, bla, bla.... Etter å ha bedt ham fint om å ta seg sammen for datteren vår sin skyld og vise litt hensyn til at jeg ikke er i form gav det seg ikke... Så da måtte jeg si til jenta mi at jeg ble hjemme fordi jeg ikke var helt i form. Hun så jo tegningen så klart, barn er jo ikke dumme... Så nå gikk de og jeg sitter her og er lei meg og lurer på hvordan fremtiden blir med en sånn mann som aldri bryr seg døyten om meg. Selvfølgelig er ikke dette bare en enkeltepisode, men sånn han er... Angrer i dette øyeblikket på at jeg har valgt å få flere barn med ham (mye hormoner også her).

[Anonym bruker]

Huff, jeg kjenner meg så godt igjen!

 

Tre uker til termin og mannen min har liten forståelse for min dalende form. Mitt problem er vel heller at han hadde forventet at jeg tok pjokken med på tur, for han gidder ikke. Sitter på Internett og leser nyheter fra inn og utland.

Klager over det meste. Om jeg ikke har tømt og satt i oppvasken på kvelden, så klager han iver at jeg ikke gidder. HAN har vondt i ryggen, for han har lagt i fremmed seng på ei hytte. Jeg bare finner på ting når jeg ber han stå opp på natten for å gi pjokken smokk siden jeg har bekkensmerter og kynnere.

 

Vi har nettopp vært på en liten ferietur til Sverige, og det ble et mareritt av kjefting, sur mann og hormonelle meg...

 

Har mange ganger dette svangerskapet sett for meg hvordan livet kommer til å bli som alenemor til to små.. For selv om jeg er hormonell er det ikke overreagering. Jeg fortjener ikke å bli dårlig behandlet.

Kan forøvrig si at han enda sover. Jeg har stått opp med pjokken for maaange timer siden enda vi la oss begge halv tre i natt...

[Anonym bruker]

Hi her. Huff, stakkars deg. Min mann forventer også at jeg står opp meg vesla om morgenen og gjør ALT av husarbeid... Har ikke lyst at barna våre skal vokse opp uten at foreldrene bor sammen, men heller ikke med ulykkelige foreldre. Derfor MÅ vi klare å ordne opp i dette! Aner bare ikke hvordan.

[Anonym bruker]

Dette er vel straffen for å behandle mannen som ett voksent vesen!

 

Jeg er "dragen", har en mann som er helt lik deres. Jeg finner meg bare ikke i det;) han er fullstendig klar over at viss han legger for mye av ansvaret og arbeidet på meg, blir hans eget liv ett sant helvete!

 

Derfor tar han på eget initiativ oppvask, støvsuging, turer med hunden o.l.

Hadde han fått lov, hadde han vært på sofaen med fjernkontrollen i hånden. Det hadde heller ikke plaget han, at jeg føk rundt for å få huset i orden!

[Anonym bruker]

Hvor finner dere disse mennene? Jeg nekter å tro at dette er normalen! Alle voksne som er noenlunde oppegående vet at man blir tung og sliten på slutten av et svangerskap. Og siden dere har barn fra før, så vet de vel hvordan ting fungerer?

 

Er jo utrolig at de ikke viser omsorg og takknemlighet for at dere faktisk bærer frem barna deres.

 

 

[Anonym bruker]

Enig!

Og jeg skjønner ikke når han "ble sånn" heller...

 

Første anonym...

[Anonym bruker]

Hi her. Er helt enig i at dette neppe er normalen. Heldigvis at de fleste andre ikke blir behandlet så elendig. Hadde ikke valgt han den dagen i dag om jeg visste hva jeg gikk til, nei...

[Anonym bruker]

Herre gud; og sånne menn gir dere anledning til å forplante og formere seg????

[Anonym bruker]

Uff for noen mannfolk dere har, hvordan har det blitt sånn?

 

Jeg er i samme situasjon, høygravid med en liten to-åring fra før og har en del bekkenplager. Mannen er kjempeflink til å avlaste meg så mye jeg har behov for. Er ute med gutten flere timer hver dag, jeg orker stort sett ikke være med. Men av og til tar vi med campingstol så kan sitte og se på at de leker i sanda eller noe sånt. Han tar også det meste av husarbeid, jeg gjør så mye jeg orker og føler ikke noe press for å gjøre mer. Han står også opp med gutten omtrent hver dag, jeg gjør det bare en gang innimellom.

 

Må sies at vi av og til blir litt oppgitt over situasjonen, både mannen min og jeg. Han skulle gjerne gjort mer av sine ting, som feks trent mer. Men stort sett innfinner vi oss med situasjonen begge to og gjør det beste ut av det. Tror vi begge har innstillingen at sånn er det med små barn. Føler meg heller ikke spesielt heldig, det er vel bare sånn det skal være...?

[Anonym bruker]

Huff, stakkars dere. Kan ha sine sider min mann som irriterer meg til tider, kan også bli provosert og forbannet pga ham. Men han tar sin del og har alltid tatt hensyn til meg hvis jeg var gravid eller syk for den del. Da jeg brakk beinet forr et par år sida så tok han fri fra jobben i flere dager for å hjelpe meg og passe på meg, da han reiste på jobb så ordnet han det sånn at svigers tok barna en hel uke så jeg fikk slappe av å komme meg litt til hektene.

Skal jeg feks ut en kveld med venninner så er han gjerne hjemme med barna, siden et av barna er tenåring og kan passe de minste en liten stund så kommer han t.o.m å henter meg utpå natta. I helgene er det han som stort sett står opp med barna siden jeg gjør det ellers i uka når han er borte, når jeg står opp så har han og ungene dekket frokostbordet, kokt egg og stekt rundstykker ofte. Men greit, han er ikke noen stor husmor når det kommer til støvtørk og husvask, eller klesvask, men han holder hagen i trim, rydder etter seg, hjelper til med å rydde etter ungene og gjør forefallende vedlikehold på hus, eiendom og bilen. Er så glad jeg har en sånn mann, men jeg brukte noen år på å finne ham også, kysset man en frosk før jeg fant prinsen for å si det sånn, men det var visse ting jeg hadde som krav av han som skulle bli far til mine barn, så jeg hadde vel tredjegrads forhør av ham i perioden vi datet, ca et års tid, de fleste menn ville rømt med beina på nakken sånn som jeg spurte og grov om alt mulig og alle testene han ble utsatt for. ;-)

[Anonym bruker]

Det verste er kanskje at barna etterhvert vil forstå hvordan du har det som følge av denne "mammen". Barn gjør mye for å rette opp i voksnes følelser, håper bare ikke de vil gå rundt og føle ansvar for fars manglende oppførsel og folkeskikk. Dette hørtes bare ikke bra ut. Og så mange det var her som hadde slike eksemplar til mann?! Jeg kjenner meg igjen i noe her. Mannen min kjefter ikke på meg om jeg ikke ordner på kjøkkenet, her er det motsatt. Men han forventer at jeg skal gjøre ting siden han aldri gjør noe på eget initiativ. MEN hadde han gått rundt og kalt meg sløv el. andre ting, så hadde jeg IKKE vært sammen med han. Det gjør noe med en å høre sånne ting hele tiden. Tenk deg om om du vil være sammen med denne fyren i fremtiden. Evt sett hardt mot hardt og reis hjem til dine foreldre eller andre for en periode. Vis han at du mener alvor med at han må skjerpe seg. Dette er ikke bra.

 

Og alle de mennene som mener at vi later som om vi har vondt i siste trimester?! De skulle prøvd å drite en fotball eller noe:-/ Fysj!

[Anonym bruker]

tror det er mange menn som er slik.

men jeg velger og tro at de er trette og slitne de og, så lar det det går utover sine nærmeste.

 

 

[Anonym bruker]

I alle dager! Jeg er kanskje ung og blåøyd, men min mann kunne bare prøvd seg på noe slikt! Jeg setter min mann grundig på plass hvis ego kommer for godt frem, samme gjør han med meg! Jeg er ingen underkuet kvinne som står for hele husholdningen når jeg jobber like mye som han gitt!

 

Man er 2 om en husholdning, med alt det innebærer av barn, husarbeid og økonomi, slik er det ihvertfall for oss. Jeg kunne aldri ha "avlet" med en mann som ikke var moden nok til å se at man er 2 om slike ting.

 

Som man reder, så ligger man. Ta tak i mannfolka og forklar dem at hvis han skal bo i hus sammen med dere, så må de jammen meg ta seg sammen og ta sin del av arbeidet av en husholdning!

[Anonym bruker]

Dere må sette litt krav til mannfolka deres! Ikke meninga at dere skal ta alt ansvar og jobb med unger og hus,de er pappane og bor vel og i huset??

Jeg har en mann som til tider prøver seg med litt unnasluntring.MEN han vet fort når nok er nok!! Jeg er ikke mora hans,og er det det han vil ha så får han dra. Sett lista litt høyere for hva dere skal finne dere i damer! LYKKE TIL!!