Vanlig å få litt babyutstyr av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Anonym 11:30 her igjen.

 

Ja jeg skjønner deg. Ikke alle liker gamle ting mens andre synes det er greit og noen supert. Husk at det ikke nødvendigvis er slik at hun ville bli kvitt "rælet" bare fordi du forsto det slik. (selv om det virker slik gjennom det du beskriver...)

 

Det minner litt om min svigermor, hun ber aldri om å få passe eller viser aldri noe mer enn mild interesse for vårt barn når vi er på besøk. Jenta vår er 1 av 6 barnebarn for henne bare, ikke noe nytt og spennende. Men hun sørger for at vi får det samme som de andre barnebarna av hjemmestrikkede plagg. Nå har alle barnebarna en flott genser i samme mønster men ulike farger. Kjempeflotte er de! :-)

 

Men jeg synes likevel at du ikke bør sette likhetstegn mellom pengebruk og interesse. For det første så kan det hende at de rett og slett ikke tenker så langt at dere ville blitt glade for utstyr? En annen ting er at de kanskje tror dere vil ha full kontroll på det dere kjøper selv. Og så er de kanskje gjerrige på å bruke penger på andre, men da må de bare få være det uten at dere tar det personlig. Du kan ikke endre deres personligheter heller.

 

Jeg håper på dine vegne og det kommende barnet sine vegne at de viser mer interesse når barnet er født! Og om de ikke gjør det så får du og mannen din nesten bare jobbe med dem og kreve mer av dem så de forstår.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært syk, men ingen har brydd seg om det. Har mer eller mindre fått beskjed om at det ikke er en sykdom å være gravid og at jeg er stakkarslig siden jeg har måttet være sykemeldt. Ikke min skyld at jeg har spydd og spydd, det er jo noen som bare har det slik når de er gravide.

 

Når svigermor har tilbudt meg spekemat, brie eller annen mat gravide ikke skal spise og jeg har måttet takke nei, så har hun også fnyst tilbake at hun både drakk, røyka og spiste det hun ville når hun var gravid og det ble da folk av ungene hennes. Det er vel stort sett det som har vært av involvering i vår graviditet av foreldrene hans. Mine foreldere har bare ungått emnet kan en si, kanskje kort spurt hvordan jeg har det, ikke hvordan ungen har det. Og byttet tema hvis jeg har snakket om ungen eller utstyr til ungen. Trist!

[Anonym bruker]

Nei, dere må ikke ta imot det som blir tilbudt, men når besteforeldrene har en seng å tilby + andre ting som dere ikke vil ha så kan dere ikke forvente å få tilbud om noe annet i steden. Slik du uttrykkerdeg høres du snobbete og kravstor ut. Da er det heller ikke morsomt å gi dere noe. Det er jo ikkesikkert at den nye senga fra IKEA hadde vært bra nok heller.

 

Poenget er at dere har fått tilbud om mye. Det er bare dere som ikke vil ha det.

[Anonym bruker]

Ja, hvis de ikke viser interesse for henne når hun blir født så må jeg snakke grundig med dem. Ikke det at de skal tvinges til å sitte barnevakt og slikt, men jeg vil ikke at dattera mi skal miste det fine båndet det kan være mellom besteforeldre og barnet. Såå grusomt kan det da ikke være å skulle bli besteforeldre. De har jo hatt 35 år på å forberede seg på det på da, siden vi er trege.

[Anonym bruker]

Joda, men mine foreldre har ikke tilbudt noenting...

 

Og som sagt et annet sted, så føltes det mer som svigermor ville bli kvitt rælet sitt enn at hun var glad for å kunne gi oss det. (Siden vi måtte rydde det med og kaste det for henne når vi sa nei. Selv om hun har to unger til som enda ikke har fått barn, og ja vi hørte med dem, men de hadde uansett ikke plass til det enda, og ikke tenkt tanken på barn enda...)

 

 

[Anonym bruker]

Viste de interesse under graviditeten da? Det gjør ikke disse skjønner du, og da har jeg også lite håp om at de begynner når hun blir født... Trist at besteforeldrene er så uinteressert, det er det som ganger og sårer.

[Anonym bruker]

Nei, ikke sånn veldig egentlig.. Men tror ikke de visste helt hvordan de skulle oppføre seg heller, de kjente aldri på magen eller noe for eksempel Det ordner seg nok skal du se!

 

Hilsen anonym over som fikk barn som 18 åring

[Anonym bruker]

Da må jeg få ta tilbake der jeg har sagt om at jeg ikke fikk annet enn hentesett o.l. Jeg spurte min mor om min gamle barnevogn ennå fantes, det gjorde den ikke:( fikk melding to timer etterpå, da har min mor kjøpt en brukt silver cross til oss;)

[Anonym bruker]

HI, det er litt morsomt å høre deg fortelle om stil, å kjøpe en utstilling i butikken kvalifiserer vel neppe til å ha særlig bra stil? Men deg om det.

 

Da jeg var gravid første gang for sju år siden fikk jeg støtte til barnevogn av min mor. Ellers kjøpte vi alt selv, nytt. Fordi jeg likte nye ting og fordi vi ikke hadde noen å arve etter. veldig mye av dette ble solgt fordi det var fint, men lite funksjonelt. Jeg har nå tre barn og har lært utrolig mye denne tiden. Blant annet at veldig mye babyutstyr brukes bare en utrolig kort periode. Det er helt meningsløst å spandere tusenvis av kroner på det om man kan unngå det. I min omgangskrets bytter vi rundt på vippestoler, vugger, leker, bæreseler, bilstoler, klær etc. Jeg er lykkelig for hver ting jeg slipper å ha stående i boden min i alle fall.

 

Ang besteforeldre så tipper jeg de forandrer seg når ungen kommer. Våre har heller ikke hoppet drømmende rundt den voksende magen eller kommet luskende med bodyer selv om vi fikk første barnebarn på begge sider. Og heldigvis for det egentlig, for det må da være svært irriterede? Sannsynligvis kjenner de dere så godt at de ikke gidder å kjøpe en body du ikke kommer til å like likevel.

 

Nei, slutt å tenk så mye, gå heller ut og kjøp de fine, nye tingene du har lyst på, jeg regner med du har råd til det.

 

[Anonym bruker]

Hi du høres akkurat ut som hun der Reima dama på Luksusfellen. Eller som en bortskjemt tenåring. )

Er du virkelig 35 år altså?

[Anonym bruker]

Har vi kjøpt en utstilling i butikken?? Hva vet du om vår stil? Vi har kjøpt og satt sammen fine møbler og ting, utvalgt for å passe til det fine nyoppussede rommet. Er ditt syn på stil å kjøpe en utstilling?? Eh... Nå var du veldig usaklig.

 

Meningsløst å kjøpe nye ting, fordi DU synes det så er det slik? Igjen, usaklig...

 

Kunne aldri sett for meg at interesse fra besteforeldre skulle vært irriterende, hvordan skulle det kunne vært det? Hyggelig om de hadde satt pris på familieøkning da.

[Anonym bruker]

Herregud, hvorfor skal besteforeldrene vise så voldsom interesse i graviditeten? Det er da grenser for hvor opptatt man skal bli av sin egen mage! Dette blir jo helt sykt, vent nå med å krisemaksimere til ungen kommer, foreløpig har de jo ingen barnebarn å bry seg om. Er det bare meg eller? Kjenner jeg nesten ble litt svett her nå. Hilsen trebarnsmor med eldste barnebarnet på begge sider, som aldri verken har forventet eller opplevd noen interesse før barna kom.

[Anonym bruker]

Takk for det, bortskjemt fordi jeg ville satt pris på besteforeldre som bryr seg? Er vel alt annet enn bortskjemt når jeg ikke får noe, ikke såmye som litt psykisk støtte i et tungt svangerskap.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dere kan forvente å få noe. Ærlig talt, dere er da voksne mennesker.

 

Men det jeg fikk var barnevogn (jeg fikk det i bursdagsgave), seng og endel klær. Av svigermor fikk vi ikke noe, men babyen vår ble født like før jul og fikk vippestol i julegave. Han fikk også endel ting i julegave...

 

Men jeg forventet ikke å få noe som helst!

[Anonym bruker]

Vi fikk ikke noe utstyr av noen av foreldrene mine, men barna fikk penger på konto da de ble født.

Synes det er helt ok, siden vi har råd til å kjøpe det vi vil ha selv, og dessuten kjøpte litt brukt / arvet.

 

Synes gjenbruk er flott.

 

Du virker pirkete og dtorforlangende, og jeg skjønner godt at foreldre og svigerforeldre ikke har tilbudt noe. Ikke så lett å finne noe som faller i smak...

[Anonym bruker]

vi fikk: Seng, stellebord, vogn, balje, vippestol, klær, diverse utstyr osv. En del var arvet, men seng, stellebord og vogn var nytt. Vi arvet masse fra min søster, og fra annen slekt og venner og fikk en del i gaver. Så vi kjøpte ikke så mye til vår lille tass.

 

Det er helt vanlig å få gaver/utstyr fra foreldre/slekt og venner. Man arver litt, man får litt og man får litt i gaver. Sånn er ihvertfall vanlig for alle rundt oss.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ingenting av besteforeldrene til mine barn.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke orket å lese alle svarene. Men vi fikk en del av våre foreldre med de to første. . De ga oss ikke ting fordi vi forventet det, men fordi de gledet seg like mye som oss og ØNSKET å bidra. Men da nr 3 og 4 kom ganske tett etter nr 2, da hadde vi alt vi trengte. Men fikk fortsatt litt klær..

 

Syns det er merkelig at foreldrene deres ikke har villet sponse noe..

[Anonym bruker]

Pirkete og storforlangende... ja, virker kanskje slik her for noen av dere, men dette vet i tilfelle ikke de vordende besteforeldre. Det eneste vi har takket nei til er 35 år gammelt brukt utstyr. Og DET i seg selv er hverken pirkete eller storforlangende. Vi har aldri bedt om eller sagt noe om at vi forventer eller ønsker at de skulle hatt bidratt til dem.

 

Grunnen til at de ikke vil gi må jo være at de ikke gleder seg, ellers hadde de vel ikke dydd seg med å kjøpe ett eller annet søtt til tulla.

[Anonym bruker]

Men ungen er jo ikke født enda !

Du kan da ikke forvente av besteforeldre er like opptatt av en kul på magen som foreldrene er ?

 

Det er jo først magisk når babyen er født.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg sier jo her til dere at jeg hadde forventet det, nettopp som du sier fordi jeg hadde trodd de hadde ønsket å bidra. Når de da ikke gir noe, så føler jeg jo at de ikke ønsker det, at de ikke gleder seg. De vet jo ikke noe om våre forventninger, ovenfor dem er vi jo glade og fornøyde, om enn noe vemodige innerst inne pga manglende interesse i tulla i magen. Det eneste de vet er at vi ikke vil bruke de 35 år gamle tingene som svigermor har spart på og det må da være lov å takke nei til sånt, uten å være sær eller kravstor.

 

Hadde det vært arv fra en av våre søsken feks, dvs noe som ikke var så gammelt hadde jo saken vært en helt annen, de tingene kunne vi sikkert brukt. Men ingen av våre søsken har barn enda...

[Anonym bruker]

Ja, det er vanlig.

[Anonym bruker]

Såklart ikke like opptatt, men interessert synes jeg de burde være. Vi er da barna deres, og ikke hver dag barna deres har kul på magen heller. Første gangen faktisk. Jeg er sikkert sær og storforlangende, men det er sårt når ens egne foreldre synes alt annet er mer interessant enn det faktum at de snart skal bli besteforeldre. Feks er det tydeligvis mye viktigere å snakke om svigermors dårlige rygg enn hvordan jeg og baby har det... Hvor interessant er det å høre om hvor svigermødre har vondt lilksom. Men jeg lytter og er høflig og snakker om det som opptar henne.

 

Jeg synes jo det er stas når en venninne eller kollega er gravid jeg, og er kjempeinteressert i å høre hvordan det går osv. Dette også før jeg ble gravid. Og foreldre burde jo være "nærmere" og mer interessert enn venner og kollegaer.

[Anonym bruker]

Sykt? Javel. Synes du virkelig at det er helt greit at vordende besteforeldre ikke bryr seg om at deres sønn/datter skal ha barn? At de ikke er opptatt av hvordan vi har det, hvordan tulla har det og at vi har det vi trenger osv? At ikke EN av dem EN eneste gang har hatt lyst til å kjenne et lite spark fra henne? Jeg ber ikke om voldsom interesse, bare interesse som man burde kunne forvente av sine egne foreldre.

 

Hvis folk er så lite engasjert i sine barn, skjønner jeg ikke helt hvorfor de får barn... Tanken på at ikke jeg skulle bry meg når tulla mi engang er voksen og forteller at HUN skal ha barn er så fjern at det går ikke ann å forestille det seg. Men vi er jo kjekke å ha hver gang DE trenger noe. Hjelp til rydding, vasking, maling, sette opp gjerder, handle på IKEA osv... Kanskje derfor noen får barn, noen til å stelle dem/hjelpe dem når de blir eldre, og noen de kan klage over alle sine vondter til.

[Anonym bruker]

Sikker på at dere er 35?

Vi kjøpte alt vi trengte av utstyr til ungen, mens jeg handlet så tok min mor og tilbudte seg å betale for lekegrinden og vognposen. Ellers har vi fått vanlige barselsgaver som fra alle andre. (ikke noe ekstra fra svigers eller min far + stemor). Vi kjøpte inn det vi trengte selv uten å gå og håpe på noe fra besteforeldrene. Vi er da voksne og greier oss selv. Vi er 29 og 34- begge har 100% jobb, hus og bil. Syns det er annerledes for de som velgerå få barn i en veldig ung alder, da har de kanskje større behov for økonomisk hjelp?