Vanlig å få litt babyutstyr av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

nei, at du vil ha nye ting er ikke ensbetydende med at du er en bortskjemt snobb, men at du FORVENTER å få NYE ting når du har blitt tilbydt noe annet, når du sier at du ønsker en gave (les materiell verdi) som et BEVIS på deres engasjement.

Jeg får inntrykk av at du er opptatt av fasade fordi du fremhever nye ting som noe fantastisk kun fordi det er nytt, og at "du har en stil" som tilsynelatende ikke skal brytes.

[Tante Blås Squaw]

Nå har jeg bare lest hovedinnlegget.

 

Jeg tror at om min datter eller sønn ventet sitt første barn i en alder av 35, ville jeg regnet med at de hadde det meste i orden uten min hjelp - for ikke å glemme at de helt sikkert ville ha venner å arve av.

 

 

 

[Iiiiik]

Du har jammen fått mange sure svar! Jeg er forsåvidt enig med dem som sier at hvis du er "sær", så det er det mindre fristende å kjøpe noe til deg.

 

Allikevel synes jeg det er rart at så få kan relatere seg til ønsket om å bli sett av de vordende besteforeldrene. Alle vet vel hvordan den første graviditeten av altoppslukende og jeg kjenner meg igjen i ønsket om at andre skal vise interesse for mitt kommende barn. Drømmen er jo de oppslukte besteforeldrene som synes den minste utvikling er spenndende og mødre/svigermødre som ringer og følger med.

 

Da jeg ventet første kjøpte mamma masse babyutstyr; sengetøy, dyne, tepper, kluter osv. Vi gjorde det sammen, så min smak var styrende. Pappa betalte vogna. Svigermor kjøpte vognpose og vippestol og ga oss masse masse masse klær. Akkurat der og da syntes jeg det var for mye, for jeg fikk liksom ikke kjøpte noe selv. Da jeg ventet nummer to fikk vi vugge av pappa og igjen masse klær. Til nummer tre kjøpte vi vogn selv. Foreldrene mine har kjøpt tripp trapp stol til alle tre. Mamma har kjøpt mye klær til alle tre. Det viktigste er imidlertid det å ha besteforeldre som virkelig er engasjerte i barna. Ingen i våre omgivelser skjønner jo hvor fantastiske de er ungene våre, da er det flott med besteforeldre :-D

[Anonym bruker]

Det er vanlig - men slett ingen "regel". Vet om mange som har fått ting fra besteforeldre i forb. med fødsel, men det har ikke nødvendigvis vært nytt. Selv om folk har god råd, så er ikke dét ensbetydende med at de ser behovet for å kjøpe "nye freshe ting som passer i huset", når man allerede er i besittelse av ting som fungerer utmerket, selv om de kanskje er litt gamle og "nedstøvete" - det er jo tross alt snakk om ting (møbler) som skal brukes bare en kort periode.. hva så om det ikke matcher gardinene?!?

 

Syns du høres litt utakknemmelig ut, egentlig. Men for all del - ser jo at det er lett å sammenligne med de man har rundt seg. Og når vennene dine har fått endel ting, så får man vel forventninger..

 

Jeg har ikke fått en dritt fra mine foreldre og svigerforeldre, utover sedvanlige barselsgaver (litt klær e.l.), og det bryr meg midt på leggen. Visst koster det å få barn, men jeg hadde ikke satt mine 3 til verden uten å vite at jeg selv var i stand til å ta vare på dem - også økonomisk!

Føler ikke på noen som helst måte at mine foreldre er mindre glad i barnebarna sine selv om de ikke betaler for klær og utstyr. Det er langt andre verdier jeg setter høyere og setter mer pris på ved dem, som f.eks. at de tilbringer tid med, lærer å bli kjent med og finner på ting med barna. :-)

[Anonym bruker]

Ikke skal brukes så lenge? Senga kan forhåpentligvis være en del av interiøret i hvertfall 3 år, og kanskje vi får fler unger? Det er litt lenge å skulle gå å skule på noe en ikke synes er fint.

 

Jeg kan ikke noe for det, men greier ikke se at jeg er så utakknemlig fordi jeg ikke vil ha så gammelt utstyr. Jeg har jo ikke blitt tilbudt noe annet jeg utakknemlig kunne sagt nei til...

 

Ja, andre verdier er mer viktig, poenget mitt er vel at de ikke viser NOEN som helst interesse på andre måter heller.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sær annet enn hvis det å ikke ville ha 35 år gamle nedstøvede (mugne og muselortede) ting er sært. Jeg synes det må være vårt valg å ville ha nytt.

 

Så fint at du fikk så mye, og at de er så engasjerte, du er heldig:)

[Anonym bruker]

Ja, såklart greier 35 åringer seg selv sånn sett. Men du hadde ikke syntes det var littegrann moro å skulle bli bestemor? Klødd i fingra etter å kjøpe noen små søte rosa kjoler til barnebarnet, være med å se på utstyr, kanskje gitt penger til ei vogn, bare for å vise hvor stol du var? Eller i det minste høre hvordan mor, far og barn-i-magen har det?

 

Slutter man å bry seg om ungene når de passerer la oss si 30?

[Anonym bruker]

Ja ikke sant! Dere var heldige:)

[Anonym bruker]

Takk, godt å høre at det er noen fler som tenker litt som meg:)

 

Håper det blir bedre når hun blir født, at de bryr seg da, ellers synes jeg synd på både besteforeldre og datter, de misser noe da synes jeg.

[Anonym bruker]

Som sagt er det kun svigermor som har tilbudt oss noe som helst, og da dette gamle "skrotet" som hun lengtet å få bort fra loftet. Hun ble veldig glad da vi kastet det for henne slik hun ønsket, så hun fikk da en glede ut av det.

 

De andre har ikke tilbudt noe...ikke så mye som litt hjelp til hva vi trenger...

 

Jeg oppfatter nye ting som positivt siden det er det jeg liker. Freshe ubrukte ting, med moderne stil. Jeg like bare ikke gamle ting, synes ikke det er så fint, liker heller ikke det at det er brukt, litt gammelt, muggent og ellers litt "loft-inntrekt". Det har ikke noe med fasade å gjøre, bare smak. Og det samme med stilen, jeg liker å da det fint, og jeg hadde ikke syntes det var så fint på barnerommet med gamle slitne møbler, det kan da umulig være så forferdelig sært?

[Anonym bruker]

Anonym 20:09 her igjen

 

Sett i det lange løp er jo ikke 3 år så lenge?! Men er nok lenge nok dersom man syns den er stygg ja ;-)

 

Mente forøvrig ikke at du er utakknemlig fordi du ikke sier ja takk. Men fordi du virker snurt over ikke å ha blitt tilbudt noe bedre. Selvsagt skal man ikke ta til takke med "noe dritt" om man ikke vil - men deretter å nærmest "klage" her over at man ikke får noe annet istedet, DET virker en smule utakknemlig i mine øyne.

 

At besteforeldrene ikke viser interesser syns jeg forøvrig er fælt, og føler virkelig med dere. Å få et barn er en utrolig stor opplevelse, uansett hvor gammel man er og uansett hvor mye man ønsket seg barn i utg.pkt. Selv om "alle andre" også har opplevd det å få barn, så ønsker man at folk spør og interesserer seg litt ekstra akkurat når man selv har fått barn- SÆRLIG besteforeldrene! Og ikke minst så håper man jo at de får et godt forhold til hverandre, besteforeldrene og barnebarna!

Kanskje forsøke å prate med dem om hvordan dette føles? Det kan jo virke som om dere har ganske ulike oppfatninger av hvilken rolle de skal spille i barnebarnas liv... og ikke fordi noen andre enn dem kan bestemme hva de vil, til syvende og sist. Men fordi det KUN går ut over barnebarna dersom besteforeldrene ikke engasjerer seg (nytter ikke å komme når barnebarna er "store nok til at det er gøy" og forvente at de skal bli bestiser...) - hvem vet, kanskje de vil engasjere seg mer da?

 

Lykke til !!! :-)

[Anonym bruker]

Du har kanskje mange bortskjemte venner da?

Klart besteforeldre bidrar litt, men hva vet du hva de kommer til å kjøpe når babyen er født?

Hos oss sponset svigers voksipose. Min far sponset ingenting, og min mor sponset madrass til sprinkelseng (fra Ikea).

Men vi har fått mer i ettertid. Svigers sponset høystol når jenta vår ble 6 måneder. De har kjøpt en del klær og litt leker. Det samme har min mor.

 

Hvis foreldrene dine har en barneseng fra 70-tallet som er av tre, så tar jeg gjerne imot

[Anonym bruker]

du vet forresten at det er trendy med ting som er litt brukt og som er litt retro? Det er jo bare å male den tresengen da, så blir den så god som ny. Tre er som regel evigvarende og med topp kvalitet.

[Anonym bruker]

Det er vanlig å få noe babyustyr (eller helst penger til) av kommende besteforeldre når man venter nr. 1 blant de jeg kjenner.

[Anonym bruker]

Har ikkje fått anna enn litt klede og småting, og har ikkje forventa noko meir heller. Me er 35 og 37 år, og synes ikkje at foreldra våre skal drive og betale for ting til oss. Me har minst like god økonomi som dei.

 

[Anonym bruker]

Hei!

Ser du har fått mye forskjellige svar her, orket ikke lese igjennom alle, men ser mange er spydige...Typisk dib:)

Jeg forstår deg veldig godt jeg.. man ønsker jo at foreldre skal bidra litt, selv om man kansje har pengene selv. Nettopp pga. å vise interesse, glede osv over den lille...

Jeg fikk min første når jeg var 19 år, fikk da maaasse klær, sprinkelseng sponset av mamma osv. Kjøpte da brukt simo vogn selv for 1000 lappen.

Har aldri manglet noe, da mamma og svigermor spesielt kjøpte og ga meg penger om de følte for det.

Fikk mitt andre barn nå for 2 mndr siden, og er i litt bedre økonomisk "tilstand". Kjøpte splitter ny vogn, ja jeg ønsket det denne gang. og har kjøpt så og si det meste annet selv. Men min mor tilbydde seg å legge ut og sponse vogna. Jeg fikk penger av min far til barneutstyr, der fikk jeg kjøpt bla. vippestol osv. Føler jeg har klart meg mye mer selv denne gang og kansje ikke vist tegn til at jeg trenger mer hjelp, spurdt osv. Men det har aldri vært mangel på noe. Moren min kjøper klær til både den store og lille. Spør om jeg trenger noe osv. Gulpekluter osv. Svigermor kommer også stadig med ting til eldste og klær til lille.

Så jeg forstår veldig godt hva du mener... sånn skal det jo være??

Nei- man trenger ikke få vogn, setet osv i hendene.. men svigers/foreldre bør da kunne vise LITT intr???

 

Håper ting bedrer seg jeg! Lykke til videre

 

Klem!

[Anonym bruker]

Vi fikk ingenting (store ting) av våre foreldre. Vi var i midten av 20 årene, studenter og hadde meget dårlig råd. Jeg trodde kanskje at spesielt mine foreldre ville ønske å bidra, men de hintet aldri om noe slikt.

 

Men vi har arvet noen ting som vi har pusset opp.

 

Det jeg syns er rart er at dere som barnløse 35 åringer ikke har tid til å male en barneseng. Hvordan skal dette gå?

 

Jeg har en venninne som alltid bytter gaver og som har streng stil i sitt hjem. Hun klager også over håpløe og gammeldagse ting. Jeg kjøper aldri noe til henne. Jeg tror ikke hun setter pris på det og jeg gleder meg ikke over å gi henne noe. Men det er jo ikke sikkert det er slik hos dere...

[my&E *mistet vår datter*]

Vet du hva ... jeg er HELT enig med deg!!!

 

Vi venter vårt andre barn nå (vår førstefødte døde) og vi er begge snart 30.

Jeg har 2 sett svigerforeldre og mine egne foreldre. Vi har kun blitt sponset av ett sett svigerforeldre.

Svigermor kommer med 30 år gamle klær og møbler som jeg pent sier nei til, men føler meg forferdelig slem og utakknemlig. Men likevel føler jeg også at min baby skal få nye ting og nye klær. Jeg er stolt som bare det og synes det er stas å handle til henne. Derfor er det trist at ikke svigermor og mamma føler det samme. Nå har vi handlet stort sett alt sammen selv, for jeg ønsker ikke at de skal komme og spørre hva vi trenger ETTER babyen er født. Da har jeg forhåpentligvis andre ting å tenke på enn å skulle fortelle dem hva jeg trenger og hvor de får kjøpt det. Da er de litt sent ute må jeg si.

Mine venner har også stolte foreldre som kjøper og bidrar ... så jeg synes det er trist. Faktisk.

[Anonym bruker]

Kanskje? For meg er hva venners foreldre gir det mest synlige engasjementet da jeg ikke får innblikk i "hverdagslivet" og omgangen med besteforeldre.

 

Dessverre finnes ikke senga lengre. Svigermor ville som sagt at vi skulle rydde ut og kaste alt fra loftet hennes når vi ikke ville ha det selv. (Og siden ingen av søsknene til mannen min hadde plass eller bruk for det enda, så gjorde vi det da, så hun skulle få tilbake loftet sitt)

[Anonym bruker]

Det kan være så trendy det bare vil, VI liker ikke gamle ting, og det passer heller ikke vår stil. Og som sagt før, vi har ikke hatt hverken tid eller lyst til å drive å male, den hadde ikke blitt finere i våre øyne for det...

[Anonym bruker]

Takk:) Heldiggris, som har interesserte besteforeldre!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kunnet pusse opp for jeg har vært kvalm og spydd stort sett hele svangerskapet. Dessuten er ikke maling og graviditet det helt store uansett.

 

Mannen er travel i jobb og måtte i tillegg få ferdig et litt større oppussingsarbeid vi hadde startet med hjemme før vi ble gravide. Prøve å bli ferdig før tulla kommer. Så å skulle bruke mange timer på å male en seng vi ikke ville ha kom liksom ikke langt opp på prioriteringslista. Det har vært hakket før vi har måttet leie inn folk for å hjelpe til med huset, men vi kommer i mål tror jeg.

 

Det er vel uansett ikke så vanlig å kjøpe pynteting til andre om det er det du sikter til med din venninne? Pynt og stil må jo folk få styre selv. Mye annet fint man kan gi, det går jo faktisk ann å høre med henne hva hun ønsker seg... Er ikke gleden ved å gi å glede den man gir til, ikke at den som mottar skal glede den andre ved å måtte ta i mot "hva som helst"? Jeg trodde hvertfall tanken bak en gave var til glede for mottaker ikke giver...

 

Men, som også sagt før, det ENESTE vi noensinne har takket nei til er jo dette gamle barneutsyret fra svigermor, det er ikke slik at vi er så innihampen vanskelige, selv om alle på død og liv skal vri det til det.

[Anonym bruker]

Så trist å høre at dere har mistet et barn.

 

Jeg også synes det er leit å si nei til svigermor, men kunne jo ikke bare ta imot for å glede henne heller. "Straffen" vi fikk for å si nei var jo at vi måtte rydde ut av loftet hennes, det syntes jeg var litt eh..rart, men turte jo ikke si nei til det også.

 

Trist at noen besteforeldre er så distanserte Får håpe våre foreldre viser liltt mer engasjement og stolthet etter at barna våre er født da.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Heisann. Har ikke lest alle svarene dine da det var litt mange, så satser på at jeg ikke bare svarer det samme som alle andre (men med tanke på hvor sjalu og frekke mange av dib-bim damene kan være går jg ikke ut fra det:p

 

Jeg skjønner deg veldig godt jeg. Det handler jo ikke om å "forvente" sponsing,men at du gjerne ønsker at de selv hadde ønsket å bidra fordi DE VILLE DET?

Selv har vi fått barnevogn av svigers (det la de veto på at de ville kjøpe fra dag 1) men av mine foreldre får vi ingenting. Tror det er forskjellig fra familie til familie, men alle mine venninner med barn (hvilket er mange , og 4 av dem er gravide nå) får store ting av sine foreldre, eller en sum på noen tusen til å bidra.

 

Vi fikk også arve noe tullball som var inngrodd i mugg, ser ikke poenget med det da det ikke har noen sentimental verdi i det hele tatt... Du kan jo spørre foreldrene dine om de ønsker bidra? Jeg valgte å legge ut bilde av vogna på bloggen jeg, med innlegg "takk til svigers for en kjempeflott vogn" Da sa foreldrene mine at de og ville bidra , men det har de ikke gjort - og kommer heller ikke til å gjøre...

[Anonym bruker]

I min venninnegjeng er det vanlig å gi små bygaver innimellom eller andre oppmerksomheter. Dette til stor glede for både giver og mottaker. Jeg regner med min venninne kanskje tenker som deg, og sier klart ifra hva hun syns er søppel. Jeg ville nok aldri gitt deg noe som helst og det ville du nok foretrukket da. Jeg ville jo syns det var rart å komme hjem med små lys til mine venninner og 100kr til akkurat henne. Da lar jeg heller være. Om det er den tanken som teller burde alle mennesker bare byttet penger ved alle anledninger.

 

Når man har det slik i forholdet til andre mennesker kan man faktisk ikke forvente at noen ha lyst til å gi noe som helst.

 

Du forteller at du ikke vil ha gaver. Dette er sikkert tolket helt riktig av svigermor. Mor kjenner deg bedre og kommer ikke med noe tilbud. Du vil ha penger, og kommer sikkert til å få det f.eks ifm dåp, fødsel eller senere. At de ikke har klart å gi deg penger på riktig tidspunkt er jo selvsagt under enhver kritikk og du kan ta det med i julebrevet i år.