Vanlig å få litt babyutstyr av besteforeldrene?

[Anonym bruker]

arvegods er stas synes jeg!!!! jeg er veldig trist for at alt vi, jeg og broren min, hadde når vi var små er blitt borte.... senger, krybber, klær osv osv. jeg ser jo på gamle bilder at dette er klær og utstyr som passer i nå tiden. litt maling og pussing hadde det blitt men gud så stas det hadde vært!!!!!

 

men smaken er jo som baken selvfølgelig. dere foretrekker nye ting. men har du tenkt på at kanskje ikke deres foreldre ser på disse tingene som naturlig? kanskje de heller ikke fikk noe av sine foreldre og av den grunn ikke ser nødvendigheten i å gi dere noe? kanskje de heller gleder seg til å kjøpe ting etter barnet er født. kanskje de ikke vil tilby dere noe i frykt for å såret egoet deres? kanskje de ikke vil spørre. de ser jo at dere kjøper disse tingene selv.

 

når det er sagt så fikk vi masse til vårt barn. vogn og stellebord av mine foreldre og seng med utstyr av hans foreldre. det eneste vi kjøpte selv var bilsete, klær og stelleprodukter. vi slapp billig unna og er veldig glad for det. men hadde ikke synes det var rart om vi ikke fikk noe heller.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare mangelen på økonomiske/gave bidrag som gjør at vi føler de ikke bryr seg. De er ikke engasjert i dette i det hele tatt. Kollegaer på jobben jeg ikke er så nær med bryr seg 100 ganger mer enn de vordende besteforeldre og det er sårt! Et bidrag, en lilten gave, en liten nyinnkjøpt body bestemor hadde tatt seg bryet med å gå å handle ville gjort at jeg følte litt engasjement, litt glede av få et barnebarn. Men vi må kanskje innse at de ikke er glade for dette, det er vel noen som ikke er det.

 

Dere fikk sikkert engasjement på andre måter? Noe som viste at de var glade for hva som skulle skje? Hadde vi fått denne bekreftelsen andre steder hadde ikke vi heller trengt et slikt gave "bevis" som jeg så gjerne skulle hatt.

 

Jeg kunne ikke pusset opp noe. Har ikke vært frisk nok til å gjøre noe nesten i dette svangerskapet og det å skulle pusse opp noe ville IKKE fungert.

[Anonym bruker]

Jo, det er sikkert sant det. MEN hun har to barn til yngre enn min mann og når ikke vi skulle bruke tingene ville hun at vi skulle ta det med å kaste det så hun fikk igjen loftet sitt. Hadde hun villet at hennes barnebarn skulle brukt det kunne hun vel gjemt det til det neste av hennes barn skulle få barn?

 

Og jeg kan ikke sette meg selv til side heller da, droppe det at jeg har lyst på nye fine ting til min førstefødte bare for ikke å såre svigermor?? Skull jeg som som blir mor og skal ha tingene i huset mitt bruke ting jeg ikke ville ha for hennes skyld som er innom oss en sjelden gang når det passer henne? Hadde min mann ville brukt noe av det han hadde som baby hadde det vært litt annerledes, men han ville jo ikke ha tingene han heller.

 

Som sagt, pusse opp kunne jeg ikke gjort siden jeg har vært syk.

[Anonym bruker]

Hos oss er det slik at vi har fått en del større ting av mine svigers. Bare småting av mine foreldre, som klær etc (og da gjerne billige klær fra Cubus etc.) Svigers er ikke sånn veldig opptatt av barnebarna, mens mine foreldre forguder barnebarna og stiller MYE opp som barnevakter. De er ekstremt dedikerte besteforeldre. Så det med å sammenligne hvor dedikerte de er med hvor mye man får kan man ikke alltid gjøre...

 

Men når dere er så "gamle" som dere er, skulle dere vel strengt tatt ikke kunne kreve hjelp av foreldrene deres heller!

[Anonym bruker]

jeg og kjæresten min er et ungt par i 20 åra, og har kanskje ikke verdens beste økonomi pga jeg er student. Men uansett forventer jeg ikka at mine eller hans foreldre skal kjøpe dyre vogner o.l til oss. Det er jo helt opp til dem om de vil gi oss noen gaver eller ikke.

Men de er ellers veldig engasjerte i graviditeten min og hjelper til så godt de kan på andre måter enn den "matrielle" delen. Moren hans er flink med håndarbeid og lager fine tepper og hentedress, dette er ivertfall noe jeg setter pris på!

[Anonym bruker]

Det er jo veldig synd at jeg og min mann ikke er så glade i arvegods for vi kunne jo fått masse. Men smaken er jo ulik ja, for meg er den gleden av å gå å se på nye ting og kjøpe dette mye større enn å skulle "måtte" bruke noe gammelt...

 

Jeg vet ikke hva foreldrene våre tenker, de sier ikke mye. Vi kjøpte ikke noe utstyr før veldig sent, jeg var ikke i stand til å gå ut pga sykdom. Men vi snakket mye om hva vi trengte, hva vi ville ha og alt vi skulle kjøpe, og også hvor dyrt det kom til å bli. Så de hadde på en måte masse sjanser til å hoppe inn å si at de ville hjelpe til litt, gi oss noe, eller bare være med å kikke litt. (Det hadde vært supert for meg at noen var med å viste litt hva jeg trengte, og også kjørte meg rundt da jeg ikke alltid klarte det selv).

 

Kanskje jeg blir positivt overasket når snuppa blir født, kanskje de da blir glade for å bli besteforeldre, men jeg er redd det ikke skjer...

[Anonym bruker]

Ja, det er min erfaring også. Synes nesten det er litt flaut jeg når jeg sitter med venninner og de sier at det trenger du ikke tenke på det kommer besteforeldre til å kjøpe/sponse. Også ramser de opp alt de har fått og fortsatt får. Og når de spør hva vi har fått, så er det litt pinlig å si: ikke noe.

 

Det samme når de kommer med kommentarer som foreldrene deres gleder seg sikkert masse, og jeg bare må si at det gjør de sikkert (uten at jeg vet det, eller tror det...)

[Anonym bruker]

Kommer vel an på økonomien deres. Til førstemann fikk vi lammeskinnspose av pappa og noe av mamma, men husker ikke helt hva Til sistemann nå fikk vi penger av pappa til å kjøpe det vi ville, av farfar og farmor fikk vi også noe penger. Mamma kjøpte vippestol, ammepute, flaskevarmer og masse klær. Og sikkert noe mer jeg ikke husker. Herregud

[Anonym bruker]

Som jeg har prøvd å få frem nedover her så er det ikke "hjelpen" i seg selv jeg savner, sånn egentlig. Men engasjement. At de viser at de bryr seg og gleder seg. Hvis de hadde gitt oss ting så ville en jo følt at det var "bevis" på at de brydde seg og ville gi noe til barnebarnet sitt. Det at vi ikke får noe, og heller ikke engasjement på andre måter sårer veldig, da de ikke virker interessert i at de skal bli besteforeldre.

 

En ser jo at vennners barns besteforeldre er veldig engasjerte, gir dem masse, stiller opp masse og har et fint forhold med sine barnebarn. Jeg er redd at mitt barn ikke får "tilstedeværende" besteforeldre siden de ikke viser noen tegn enda til noen som helst glede over barnebarnet som snart kommer.

[Anonym bruker]

Så bare fordi de ikke kjøper babyutstyr for/med dere, så mener du de ikke bryr seg? At de er mindre glade enn andre foreldre/besteforeldre?

Er ille at de må gi noe matrealistisk for at du skal ha "bevis" på at de gleder seg!

 

Mine svigerforeldre viste null interese i svangerskapet, de kjøpte ingenting og virket ikke interesert generelt, men når podden var født, så var det ingen som var mer besteforeldre enn de! De er alltid der for gutten vår, de viser med hele seg hvor høyt de elsker barnebarnet sitt. Og de har kun kjøpt bursdagsgave og julegave, ellers har de ikke kjøpt så mye som ei bleie.

 

[Anonym bruker]

farmoren har strikket et nydelg babyteppe til lillemora som kommer ila sommeren.

mormoren har strikket masse rosa klær, nydelige sett ..

vi har alt vi trenger fra tidligere.. senga er faktisk den mannen min lå i når han var baby.. skikkelig koselig

vugge, babydisse med lyder, ja, og en hel drøss av ting og tang etterhvert som det andre barnet vårt har vokst opp.. har mormor og morfar bidratt med.. noen ønsker å bidra, andre ønsker å gi av seg selv ... begge parene med besteforeldre stiller opp som barnevakt når det måtte være.

 

virker på meg at det er normalt, og at de som ikke får synes det er sårt...

 

 

[Anonym bruker]

To strøk maling og en ny madrass så hadde dere hat seng. Du høres fktisk ganske kravstor og sær ut slik du legger det frem. Ikke noe morsomt å kjøpe noe til barnebarn om man vet at mor er så nøye på detat det ikke blir brukt likevel.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke bare mor men også far, hennes sønn som ikke ville ha disse brukte tingene. Og mener du at bare fordi vi blir tilbudt brukte ting så MÅ vi bruke dem selv om vi heller vil ha nye fine ting. At det er sært? (Pluss at vi ikke har tid/mulighet til å drive med oppussing av slikt pirk, som det jo er å skulle pusse/male en sprinkelseng).

 

Vi hadde jo ikke sagt nei til ny seng, som var fiks ferdig og klar til å settes inn på rom. Jeg synes faktisk at det må være lov å bry seg litt om hvordan ting ser ut, å ønske nye freshe ting til sin nye første baby, uten at ses på som sært. Ikke mener at et møbel er et møbel, noen liker litt stil, liker at det ser pent ut hjemme, og da særlig når man lager et nytt koselig babyrom for første gang.

[Anonym bruker]

Enig i at det er ille, men for oss ville det vært et bevis. De sier eller gjør jo ikke noe annet som tilsier at de gleder seg. Sannsynligvis så gleder de seg vel heller ikke, men det er hardt å innse det, veldig sårt!! Spesielt når det blant alle i vår omgangskrets er så vanlig at besteforeldrene stiller opp lenge før ungen er født.

 

Kanskje vi er heldig og at det snur når hun er ute, men jeg tviler på at de vil vise noe engasjement da heller, selv om jeg skal krysse alt jeg har av fingre og tær for at det skal skje. Besteforeldre er jo så kos for et lite barn.

[Anonym bruker]

Herregud du er barnslig og kravstor og utakknemlig! (Har ikke lest alle innlegg)

Jeg er like gammel som deg og man kan ikke forvente noe når du er VOKSEN! Dine foreldre/svigerforeldre ser nok på dere som godt voksne.

Da jeg fikk mitt første barn fikk jeg litt hjelp, var rundt 20 år. Da har man automatisk lite penger i forhold til hvordan jeg har det nå. Denne gangen fikk jeg også litt(les mye klær fra mamma), men alt som en bonus og jeg viser stor takknemlighet. Kunne kjøpt alt selv.

Vi har arvet seng og kjøpt alt det andre nytt selv over måneder. Skulle tro du var såpass gammel at du gledet deg til ditt første barn og at du brukte pengene dine på underet med glede.

 

Dessuten har jeg stor glede av å bruke mine og mine søskens gamle klær(ca 10 stk) som jeg kler opp babyen i og lager flotte collager med. For et minne! 35-45 år gamle klær som ser helt nye ut. Råtøft syns nå jeg.

 

Ønsker freshe til som passer huset - BARNSLIG, kjøp og betal alt selv utakknemlige menneske.

.

Sitter her sjokka jeg. Snåling.

 

Voks opp.

[Anonym bruker]

Siden dere er godt voksne og tydeligvis temmelig kravstore, så kan det ikke være så rart om foreldrene deres ikke gidder å gi dere noe.

 

Som godt voksne bør dere ha såpass orden i økonomien også, at dere kan anskaffe dere babyutstyr selv.

 

Æsj, jeg må si jeg blir kvalm av sånne holdninger som du har, HI.

[Anonym bruker]

Det er ikke det at vi trenger økonomisk hjelp som er poenget her, det er at de skal vise litt engasjement. Det kom sikkert ikke godt nok fram i første innlegg. De viser null interesse, og en gave eller to ville vist at de faktisk bryr seg, hvertfall litt. Og mine venner er like gamle, og får masse, av sine foreldre som ikke kunne vente med å bli besteforeldre.

 

Jeg har vel ingen steder sagt at jeg ikke gleder meg til å bli mor?? Hvor tar du det fra?? Og jeg stoooooorkoser meg med å kjøpe inn ting til lilleprinsessa, det er vel derfor jeg vil ha nye ting og ikke bare bli påprakket gamle ting jeg ikke vil ha! Du får det jo ut til å høres ut som jeg ikke gleder meg. Sårheten min kommer vel nettopp fordi jeg gleder meg vanvittig, er superspent, og superglad, men alle de vordende besteforeldrene viser null interesse, de er helt likegyldige til det som skal skje.

 

Bare fordi du synes det er kult med gamle ting, og tydeligvis ikke bryr deg om stil (alle må få være som de er med hver sin smak) så kan du ikke kalle meg barnslig og utakknemmelig fordi jeg bryr meg om hvordan ting ser ut? Jeg tror ganske sikkert ikke jeg er den eneste som bryr meg om hvordan ting ser ut, det er i allefall ikke barnslig, heller motsatt vil jeg si.

 

Du virker ganske snål selv som har så stort behov for å skjelle meg ut bare fordi vi ikke tenker likt...

[Anonym bruker]

Er det virkelig så kravstort å ville ha nye ting? Og ting som står til resten av interiøret? Ting en selv liker? Synes du det er stas å få noe du synes er stygt bare fordi du fikk det av noen? Jeg ser jo når jeg er på besøk hos folk at det er mange som ikke bryr seg om hvordan det ser ut hos dem, men er det virkelig så brutalt ille å bry seg om sitt hjem? Og sitt barn? Dvs unne dette "det beste", nye støvfrie, trygge ting?

 

Det er som sagt ikke fordi vi ikke har råd til å å kjøpe dette selv jeg lagde denne tråden, men fordi jeg synes mangelen på å gi bort noe som helst vitner om liten interesse for barnebarnet. Men mulig at det er bare jeg som har (mange da tydeligvis) sære venner med familier, siden alle disse fikk masse av sine foreldre i løpet av svangerskapene sine.

 

Det er ikke verdien i det de vil gi bort, men tanken som teller mest. Mine foreldre tenker tydeligvis ikke tanken engang, mens svigermor ville bli kvitt skrotet sitt og ikke bryr seg om hva vi ønsker. Det var jo snilt av henne å tilby tingene da. (Og veldig snilt av henne at vi måtte rydde loftet hennes når vi sa nei...)

[Anonym bruker]

Bortsett fra noen bodyer og drakter fått av en venninnes sønn så har vi kjøpt ALT selv, og det er jeg stolt over! Ingen av besteforeldrene har spurt om det er noe vi ønsker oss. Vi er begge i jobb, og selv om vi bygger hus, og har det trangt på grunn av at vi bor slik at vi må ha to biler, og mannen også betaler over 4500kr i bidrag til sitt første barn, og vi ikke har mer enn 500000 tilsammen i årsinntekt så vil vi klare oss selv. Vi som har valgt å få barn, ikke dem...

 

Og så godt å kunne si at man er selvstendig!

 

[Anonym bruker]

Du har vært syk, men kunne ikke mannen din pussa opp da???????

[Anonym bruker]

Han har ikke hatt hverken tid eller mulighet, med kjempetravel jobb og oppussing av huset. Vi hadde begynt stort prosjekt (nesten total"renovering") i huset som måtte prioriteres for å bli ferdig før tulla kommer og da var det ikke tid (eller lyst) til å pusse og male enda flere ting.

 

Men uansett, vi vil jo ha nye ting, ikke gamle. Vår smak er ikke gamle orgler og symaskinger og annet skrot som pynt i et hus. Vi liker ny, kul, moderne stil. Og vil jo at tulla skal få nye fine ting. Hennes egne ting.

[Anonym bruker]

Flott for dere:)

 

Men har besteforeldrene vist interesse på andre måter? Slik at dere føler at de deltar, bryr seg?

[Anonym bruker]

heh, svigermor har sendt en melding om "hvordan går det med babyen?" til samboeren. det pluss at vi fikk tilbud om å hente lekene etter min samboer(noe vi uansett hadde tenkt å gjøre, men) jeg har vært syk hele svangerskapet, nå har kvalmen gitt seg litt, men har fått bekkenløsning istedet. Mine foreldre har ikke involvert seg nei.

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at det er ganse vanlig. Vi ble sponset med omlag 10000 (tilsammen fra hans og mine foreldre) til vogn m.m. I tillegg strikket begge bestemødrene masse, og de har kjøpt en hel del tøy.

[Anonym bruker]

Vi fikk vårt første barn i en alder av 18 og 21, og vi fikk ingenting! Når ungen ble født fikk h*n en joggedress til 98 kroner fra HM av mine foreldre og et smykke til 129 kroner av hans foreldre selv om de er veldig velstående. Ingen av oss forventet at de skulle vise sin interesse gjennom å kjøpe ting til barnet/oss, men de kom med kake på barsel avdelingen og satt med tårer i øynene første gangen de så den lille. De tilbringer mye tid med barnebarnet og gir oss ingen grunn til å tro at dem ikke forguder og elsker barnet vårt som nå er 8 år.

 

Jeg syns det virker veldig rart å være så opphengt i at de ikke tilbyr seg å kjøpe ting til dere/babyen, som mange andre har sagt tidligere i tråden så er dere godt voksne og har råd til å kjøpe de tingene dere ønsker dere. De kommer sikkert med en liten barselgave når mirakelet blir født, og det burde faktisk være nok! De forguder sikkert sitt nye barnebarn når det kommer til verden selv om de ikke kjøper dyre ting til h*n