Er i uke 30, hadde så lyst på jente, men nå kommer gutt...

[Anonym bruker]

Det jeg mente med: må ta det vi får, er ikke negativt ladet, men at den som kommer, kommer, og det er lite å gjør med det... Om det er gutt eller jente.

 

HI

[Anonym bruker]

Herregud, du gjør det bare verre og verre for deg selv. Du har ikke noen som helst planer om å skape et spesielt bånd til guttene dine? Jeg håper du aldri lar sønnen din få vite at du skulle ønske han var en jente.

[Anonym bruker]

JEG gjør det verre og verre... dere leser jo ikke riktig!

 

Jeg skulle ønske at jeg fikk ei jente, men ikke an HAN i magen var ei jente. Nå er det jo han som kommer og jeg gleder meg til det, SAMTIDIG som jeg skulle ønske jeg kunne fått ei jente en gang.

 

SIden dette er siste, så får jeg aldri det.

Kommer selvfølgelig til å elske guttene mine over alt på jord, det gjør jeg allerede for de to jeg har fått, og kommer til å føle det samme for minsten.

 

HI

[Anonym bruker]

Er du dum 14:38? Hva får deg til å tro HI vil gi bort barnet sitt?

[Anonym bruker]

Nei - desverre har vi mennesker en tendens til å ta det vi kan, det vi får og det som kommer naturlig for gitt. Litt som at vi nordmenn tar det for gitt at vi har penger og støtter i absolutt alt, ingen skal gå sultne og alt det der, mens vi klager over at vi ikke får reist til syden hvert eneste år. Da ofrer vi ikke menneskene i land under sultekatastrofer en tanke, fordi det angår oss ikke ...vi klager over alt vi ikke har enda så trivielt det er. Det er ingen menneskerett å få barn. Adopter. Mange barn er allerede født og venter på at akkurat DU skal komme - mammaen ti han eller henne i det eller det landet i den skitne sengen sin i det barnehjemmet.

 

Så nei, dere som har prøvd i sinnsykt mange år kan ikke komme å være sure for at det som kommer naturlig for de aller fleste fungerer. Og det er lov å ha et sterkt ønske om noe en ikke har ikke sant, du vil ha et biologisk barn, hun vil ha en datter. Skjønner du ikke at du ikke kan kritisere. Ikke bruk 20 år på å prøve, de 20 årene du bruker betyr et liv kastet bort for et eller annet barn i verden som trenger deg og din morskjærlighet.

[Anonym bruker]

Herregud - hold de der mammahjertekommentarene for deg selv ...sikkert det perfekte menneske du, full av omtanke for all verdene urettferdighet og finnes ikke et snev av egoisme eller grådighet i deg ...? Spar oss for sånne kommentarer.

[Anonym bruker]

Hvor mange tror du har ønsket en ting og fått noe annet, hvor mange av ungene får tilfeldig vite det?? Det er jo glemt når ungen er født!! Jeg har slitt under dette svangerskapet og pga ting i livet mitt har jeg vurdert abort. Er du da sikker på at jeg ikke blir en god mamma til han eller hun i magen min? Tror du han eller hun får "bare vite" at jeg ikke har ønsket han eller henne under hele svangerskapet?? Faen så kjipe enkelte er altså.

[Anonym bruker]

Til HI:

Du kunne ikke tenke deg å prøve å få adoptert ei lita jente da? Hvis du føler deg tom og ukomplett så skulle vel noen år i kø være verdt det?

[Anonym bruker]

Du skriver faktisk at du skulle ønske at 1 av de 3 barna dine var ei jente da...

 

Hjelpes altså....

[Anonym bruker]

Så rart.. jeg føler en tomhet inni hjertet mitt etter en liten gutt til.

[Anonym bruker]

Kjære Hi

 

Kjenner følelsen ut og inn, det er et virkelig tabu å si høyt.

Jeg fikk min første med brennende ønske om jente.

Ble glad og ufattelig skuffet på ultralyd når det ble gutt.

Og veldig misunnelig på at de andre som ble gravide som jeg visste om ventet jenter. Og følelsen kunne stikke ganske lenge etter fødselen også.

 

Men, sønnen min ville jeg ikke byttet i ei jente for alt i verden!

Ville bare si deg at følelsen kan sitte i lenge og at en ikke kan gå rundt å ha dårlig samvittighet for det selv om mange andre forsøker å få deg til å ha det. Klart man blir like glad i en gutt som kommer! For noen tullesvar du har fått! Selv om fornuften sier at det er samme hva som kommer, og en vet at kjærligheten til det barnet blir likt uansett kjønn så må en da ha lov å ha blandede følelser som er like sterke! Livet er ikke svart og hvitt, en må få lov til å kjenne på begge, ta det innover seg som den sorgfølelsen det er og så gå videre! Skal da ikke gjemme vekk følelsene sine fordi andre mener at en ikke skal føle sånn!

Og likt den som ikke har mistet er barn, ikke kan vite hvordan det er. Så kan heller ikke de som ikke har blitt skuffet og "mistet" et liv en hadde et sterkt ønske om å få skjønne hvordan det er.

 

Og om noen skal tulle og si at jeg ikke er glad i sønnen min, så bare rull inn! Tror ikke det finnes noen som er mer hønemor enn meg! Våkner opp på natta med et fårete glis for å bare se på han. Savner han massivt når han har lagt seg for kvelden. Og over et halvt år etter fødselen så klarer jeg ikke ha han lenge vekke fra meg! Jeg er mor!

[Anonym bruker]

Det er jo venninnene dine det er noe alvorlig i veien med! Og barna dere om de får aksept for at man holder utenfor.

 

Man inkluderer alle, gutter og jenter kan fint leke sammen. Og alle får være med. Boda guttungen Jan fint leke med sine bakugan, framstående, bay blades, og lastebiler. Men guttungen kan også fint leke med dukker, og dukkehus. Dessuten er det alle de kjønnsnøytrale lekene, tegning, perling, sykling, klatring, husking, hytte, cowboy og indianer, gjemmespill etc.

 

Tror jeg hadde mista respekten for mine venninner om de holdt på sånn, og heller funnet meg andre mer normale folk å omgås!

[Anonym bruker]

Vel HI, jeg forstår deg 100%! Hadde det nemlig helt likt med gutt nr 3. Det har ikke noe med at man ikke ønsker seg gutten som kommer, at man vil bli mindre glad i ham, eller noe slikt. Man elsker denne gutten like mye som de andre, og ville aldri noensinne ha byttet ham! Ser ut for at mange ikke skjønner dette og tror en ønsker gutten bort. Det er ikke slik det er. Det som er, er at man føler en sorg over å aldri få den datteren en hadde sett for seg å kanskje få en gang. Det har egentlig ikke noe med gutten man venter å gjøre, men at en drøm om å få en datter også blir knust fordi man vet at man er ved siste barnet. Der er nok det HI prøver å forklare.

 

Jeg synes det var vanskelig, for det blir så mange følelser på en gang. Man får dårlig samvittighet, er lei seg, håper at UL'en kanskje tok feil, skammer seg over å tenke det, blir opprørt av alle kommentarene, gleder seg til den lille og alt på en gang. Det verste med å vente gutt nr 3 er alle kommentarene. Dere som aldri har opplevd dette kan faktisk ikke en gang forestille dere hvor sykt mange sårende kommentarer man får! Når HI skriver at andre "kondolerer", så er det faktisk ikke en overdrivelse. Jeg ble helt sprø av alle som var lei seg på mine vegne som ventet gutt nr 3, og alle kommentarene om at "neste gang..." Men vi skulle jo ikke ha flere! Alle disse kommentarene gjør det ikke akkurat enklere å håndtere egne følelser, man får jo aldri pause fra å tenke på dette med kjønn når alle rundt en er så veldig opphengt i det også.

 

Og akkurat som deg HI, så opplevde jeg det som litt sårt med venninner med døtre som fortalte om det spesielle med døtre. Spesielt dem som hadde både gutter og jenter kom gjerne med kommentarer som "jeg er jo akkurat like glad i begge, men jeg må innrømme at det er ekstra gøy med jenta". Og dette er damer som jeg normalt regner som høyst oppegående, empatiske og veldig smarte. Likevel kan slike ting falle ut. Det var små stikk, som at det er så gøy å shoppe med døtrene, at det er så mye finere ting til jenter, at de forstår bedre måten jentene leker på enn guttene, at jentene deler mye mer av dagen sin med dem enn guttene osv. Ting jeg jo på en måte kjente meg igjen i, for jeg opplevde ofte å ikke forstå måten sønnene mine lekte på. Deres lek med mye lydeffekter og sånt er så fremmed for meg. De forteller nesten aldri noe hjemme, svarer bare "husker ikke", eller "vet ikke" når jeg spør hva de har gjort på.

 

Og jeg ser jo folk rundt meg med eldre barn. Det er forskjell på gutter og jenter. Jeg skjønner ikke at så mange her ikke ser den forskjellen. Herlighet, de vokser jo opp til å bli menn og kvinner, og kom nå ikke her å si at dere ikke ser forskjell på måten menn og kvinner er på? Dette blir jo samme ulikheter, bare i mini-versjon.

 

Jeg brukte tid å venne meg til tanken, men det gikk til slutt når minsten var ca 5-6 mnd gammel. Da var jeg helt innstilt på et liv uten døtre, og synes i grunnen det var greit. For min del ville sjebnen det anderledes. Jeg ble gravid på nytt, og denne gangen kom det faktisk en jente. Det var veldig rart, men også veldig tilfredstillende om jeg kan bruke et slikt ord. Jeg gjør ingen forskjell på barna mine, og kan godt foretrekke å være med guttene på ting framfor datteren min også. Jeg har ingen spesielle forventinger til hvordan datteren min skal være som jente, bare fordi hun er jente, jeg er bare glad for å ha en datter også. Enkelt og greit. Alle barna betyr like mye for meg uansett kjønn, men ja, jeg kjenner meg bedre igjen i datteren min fordi jeg forstår tankegangen hennes lettere enn sønnene mine sin tankegang. Og motsatt for mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke, og kommer aldri til å forstå hvordan folk kan bli skuffet over kjønnet til barnet. Her ventes gutt nr. 1, og jeg lurer på om jeg er en av få som faktisk syns det er supert! Jeg kunne godt tenkt meg flere gutter. Gjør ingenting!

Det er så mange som spør hva man ønsker seg. Jeg ønsker meg ett friskt barn som overlever svangerskapet!!! Blå eller brune øyne, lyst eller mørkt hår, gutt eller jente spiller INGEN rolle.

[Anonym bruker]

Det er jo akurat det du legger opp til da: "hadde så lyst på jente, men nå kommer gutt nr 3"

 

Du ønsket jo tydeligvis at gutten i magen din var ei jente, bare se på overskriften din!

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg 10.24.. Gleder meg til å treffe gutten i

Magen som nok er ute innen de 2 neste ukene er over.

[Anonym bruker]

Min første er jente, mine to neste er gutter. Jeg vet ikke hva den i magen er.

 

Men det er enklere med jenter. Livet for norske kvinner er lettere enn livet for norske menn. Om en jente blir gravid som 16-åring, kan hun ta abort. Om en gutt gjør en jente gravid, har han ingenting å si.

 

Jeg synes også det er kjedelig med den ene dressen som henger i skapet, og som brukes jul, bursdag og annet. Lite variasjon, enten en blå dress eller en sort. Jeg er jente, og som mange andre jenter, liker jeg litt pynt.

 

Jeg er lei sverd, biler, slosskamper, og livsfarlig sykling. Sønnene mine er nå snart tenåringer, og det er morsomt å se hvor forskjellig de er fra jentene på samme alder. Mindre prating, mindre drama, mindre kropper (ennå)

 

Selvfølgelig er det ingen garanti at man får en jente som liker rosa, prinsesser og dukker, altså slike ting jeg selv kjenner igjen fra min barndom. Men sjansen er iallefall høyere enn om det er en gutt.

 

Datteren min er nå 21 år, og jeg vet det blir annerledes når hun selv blir mor enn når mine sønner blir fedre.

 

Det har ingenting med kjærlighet å gjøre, det har med at jeg selv har vært jente, og vet mer om hvordan jenter tenker og føler.

 

Mannen min har det på samme måte. Han forstår guttene bedre, for han har selv vært gutt. Men han er mer sårbar for datteren vår, mer beskyttende.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt. Er selv gravid med nummer 3. Har to gutter fra før så en velkjent kommentar før vi var på ultralyd var "Det er vel jenten som kommer nå".

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har ønsket meg en jente også. Har to fantastiske gutter, men hadde jo vært kjekt å prøve en jente også. Men når vi bestemte oss for å gå for nummer tre så var jeg ganske sikker på at det nok kom til å bli en gutt til. ikke vågd å håpe på en jente en gang.... så alle kommentarer om det er jenten som kommer nå har blitt avfeid med "nei, det er nok en gutt til...."

 

Så overraskelsen kunne ikke ha vært større da vi på ultralyd fikk vite at det er en liten tulle som gjemmer seg der inne. Har fortsatt vanskelig for å tro at det faktisk er sant. At jeg skal være så heldig å få oppleve å få en jente også. Hadde det blitt en gutt så hadde vi blitt glade for det også, men det er noe spesielt å få en jente også.

 

Får masse kommentarer om hvor kjekt det er at det er en jente denne gangen. Kan bare tenke meg til hva kommentarene hadde vært om det hadde blitt en gutt. En del av dem kan nok være ganske sårende uten at det er ment slik.

 

Mødre og døtre har ofte et tettere og annet forhold enn mødre og sønner. Jeg sier ikke at det er bedre, bare at det er annerledes.

 

Temaet du tar opp er tabu og du får mye ufortjent refs. Klart det viktigeste er at babyen er frisk, men det må være lov å si at en ønsker seg et kjønn.

 

Jeg tror at 99% av dem som har to eller flere av samme kjønn ønsker seg en av motsatt kjønn også. Dette gjelder enten en har bare gutter eller bare jenter fra før. En er ikke mindre glad i spiren i magen fordi den ikke er det kjønnet en hadde ønsket av den grunn.

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt HI og synes du får ufortjent mye pepper her. Synes det blir så søkt å dra inn argumenter av typen du skal bare være glad til som klarer å bli gravid og som får friske barn, det er jo selvsagt!! Ønsker man seg et større hus eller bil, så blir det like søkt å si tenk på alle dem som ikke HAR et hus å bo i, som ikke har mat på bordet og som ikke har noen bil i det hele tatt. Det er jo så selvsagt!! Det er mange triste skjebner der ute, men det blir dessverre ikke så relevant i en slik sammenheng mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Er lov å si at det hadde vært stas med ei jente, men pass på hva du skriver!

Hva er poenget med dette? At vi skal si at vi håper gutt nr tre ikke klarer seg, så du kan prøve å få en jente likevel??

Nei, huffameg -bank i bordet, håper du blir mindre skada når han kommer.

 

[Anonym bruker]

Uff da, så leit.

[Anonym bruker]

16:30: Hvis du er redd for at sønnen din skal pule på seg en unge i for tidlig alder, så får du oppdra ham godt så han har vett til å tre på seg en kondom da vet du! Lære ham til at det er fult mulig å ta ansvar og beskytte seg selv, så han ikke blir en sånn "men det var ikke miiiiiiin feil"-tulling! Er altfor mange av dem allerede!

Å tre på en dong er langt enklere fysiks og psykisk enn å gjennomføre en abort!

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det også sånn. Ble skuffet da jeg fikk vite på ultralyd at baby nr tre også var gutt. Alle hadde meninger om hva det var og folk sa "jaja, det blir nok en gutt til ja" og så lo de høyt, lenge og ondskapsfullt. Jeg løy og sa vi ikke visste, fortalte det bare til noen ytterst få. Jeg orket ikke rett og slett, ville være i fred med tankene mine. Er glad jeg ikke fortalte det til folk for det ble mindre mas av det.

 

Utover i svangerskapet fikk jeg det så travelt at jeg ikke rakk å tenke så mye over det lenger, og da jeg endelig gikk i permisjon kom han plutselig.

 

Og hvilken gutt! Jeg fikk verdens nydeligste baby. Han er så vakker og så snill og så nydelig at du aner ikke. Jeg ville ikke byttet han mot 500 jenter. Han er så fantastisk han at jeg nesten ikke forstår det:-D

 

Har opplevd mange "å stakkars deg, har du TRE gutter", og "ja, da skal du vel prøve på en fjerde da", og det er vondt og vanskelig. Kan de ikke bare holde kjeft og se på den fine babyen min liksom?

 

Jeg er ferdig med barn nå. Jeg har fått tre utrolig flotte gutter og er veldig godt fornøyd med det. Jeg skulle ønske jeg hadde en jente, for variasjonens skyld, men jeg vil ikke gå så lang som å si at jeg har en plass i hjertet som alltid vil være tom.

 

Sånn ble det og det lever jeg godt med.

 

Lykke til med resten av svangerskapet. Du kommer garantert til å kose vettet av deg med den siste babyen din. Håper også du etterhvert kommer over jentesavnet.

[Anonym bruker]

Jeg er så glad for at noen tør å ta dette opp. Det er ikke noe gøy å føle slik i det hele tatt. Som du sier så føler man seg grusom og skuffet over seg selv.

Jeg er nå selv gravid med nummer 3. Var nettopp på UL og fikk vite at det er gutt. Synes dette er kjempe vanskelig, for jeg hadde sett for meg en liten jente til. Vi har en jente og en gutt fra før. To fantastiske barn. Da vi ventet vårt andre barn visste vi ikke hva det var før han ble født. Jeg ventet meg en jente til, men så ble det en gutt. Var ganske overrasket i starten og synes det var rart med gutt, men elsker ham over alt på denne jorden.

Er overrasket over alle dømmende som skriver utrivelige svar. Tenk på de som har mistet sier noen. Jeg har faktisk mistet 3 ganger, så jeg vet en del om den sorgen og over takknemligheten for at det denne gangen gikk bra. Allikevel ønsker jeg meg fortsatt en jente.

Jeg er lei meg og skuffet nå, men er sikker på at jeg kommer til å elske min kjære lille gutt når han kommer.

Men må helt klart sørge over den lille jenta jeg ikke fikk.

Hadde aldri trodd jeg skulle føle det slik. Jeg har jo en jente fra før. Har ristet litt på hodet over andre som har nevnt at de skulle ønske de fikk et annet kjønn. Mente at det ikke spilte noen rolle. Men her sitter jeg altså i dag og sørger over "feil" kjønn.

 

[Anonym bruker]

Mamma med tre gutter her igjen. Min 6-åring har faktisk vært med på disse prinsessepartyene du nevner. Han er ridderen han. Heldigvis har jeg venninner som ikke diskriminerer.