5 1/2 mnd, om søvn og mat

[Ettervinterkommervår]

Lurer på hvor lenge jeg må klare meg uten nattesøvn, jeg! jenta på snart 6 mnd tar ikke smokk (har forsøkt uendelige vaianter) , og sovner ikke bare med puppen -- hun SOVER med puppen i munnen... hvis jeg løsner meg tar det ikke lantge tiden før hun begynner å vri seg og da blir det leven hvis ikke hun får puppen i munnen iogjen. Hun sover enda ikke i egen seng fordi jeg da blir nødt til å løfte henne frem og tilbake hele natten... Opplever det ikke som om hun er sulten (trenger maks 2 måltider om natten tenker jeg)..

 

Hun tar heller ikke flaske, har prøvd grøt i nærmere to uker nå. Hun verken liker grøten (prøvd et par varianter+most banan og gulrot), og hun bare smatter på skjeen som hun gjør med puppen. Altså er det begrenset hvor mye vi får i henne. Men hun drikker masse melk og legger godt på seg, så dernæringsmessig bekymrer det meg ikke. MEN jeg skulle så gjerne gått til frisøren ol uten å bekymre meg gal for om jeg rekker hjem før hun hyler av sult, og det hadde vært godt å kunne vende henne til litt fast føde etterhvert. Hun er 5 1/2 mnd nå.

 

Noen erfaringer el råd å gi meg*?

[titti*mamma*i*februar11]

Eneste tips jeg kan komme med er å lage grøten tyyyyyynn!! Da snakker jeg om ca 1 ts grøt til 50 ml mm/mme i starten - og helle det i henne fra skje.... Evt også introdusere tutekopp hvis hun nekter å ta flaske. Det var min eneste måte å få i smuppis her litt grøt på i starten, ga henne gravdvis mer grøt i "sausen" etterhvertf som hun vendte seg til smaken. Jeg har brukt 1 mnd på å få henne nå til å spise tynn grøt - men likevel ikke rennende.... og det med teskje.... Så det tar tid - men frøkna her nekta å ta noe annet enn pupp lenge:/ og dessverre var det etterhvert litt for lite melk her så jeg var nødt å finne på noe!

 

Nå spier hun grøt, litt middag (grønnsakspure) og llitt frukt mos. Fruktmos ville hun ikke ha før hun hadde fått litt frukt i "fruktnett" og dermed fått blitt kjent med smaken den veien.. Utrolig hvilke smaks sanser disse små har! Hun nekter nemlig å spise annen grøt enn risgrøt! Alt annet bare spytter hun ut... hun er omtrent så gammel som din..

[AO3]

Jeg har ikke så mange gode råd, bare sympati! Min gutt er også 5,5 mnd, men han er flaskebarn, bruker smokk og sovner greit på kvelden - luksus... Men det jeg skulle si var IKKE å gni salt i såret, men så si at det kan ta tid å lære seg å spise fast føde! Vi har holdt på i snart to mnd nå (siden han var fire mnd), og fremdeles "sutter" han på skjeen, og det er mye, mye mer som går ut enn det som går inn... Vi har merket en viss bedring i de siste dagene, men jammen tar dette tid! Alle de andre på barselgruppa, som stort sett er yngre, stapper i seg grøt, men ikke min gutt, nei... Skjønner det hadde vært utrolig godt for deg å kunne komme deg ut bittelitt uten å være redd for at barnet hyler av sult hjemme, men trøst deg med at det ganske snart vil være en realitet! Hun VIL jo lære seg å spise fast føde! Det er bare det at det kan ta betydelig lenger tid enn to uker...

[Gjest Madolyn]

Lurer på hvor lenge jeg må klare meg uten nattesøvn, jeg! jenta på snart 6 mnd tar ikke smokk (har forsøkt uendelige vaianter) , og sovner ikke bare med puppen -- hun SOVER med puppen i munnen... hvis jeg løsner meg tar det ikke lantge tiden før hun begynner å vri seg og da blir det leven hvis ikke hun får puppen i munnen iogjen. Hun sover enda ikke i egen seng fordi jeg da blir nødt til å løfte henne frem og tilbake hele natten... Opplever det ikke som om hun er sulten (trenger maks 2 måltider om natten tenker jeg)..

 

Gutten min elsker også puppen over alt... Men nå sover han faktisk i "egen" seng på natten; dvs vi har fjernet detn ene siden på sprinkelsenga og stripset den fast til dobbeltsenga. Når han skal ha pupp, så legger jeg min egen overkropp over i senga hans, og tilbake når han er ferdig. Holder så vidt på med litt puppeavvenning nå og mitt eneste tips er; vær konsekvent! Bestem deg for at du vil ha en forandring, og regn med at du vil gå ett skritt frem og to tilbake hele tiden, men på lengre sikt så bedrer det seg! Jeg orker ikke å høre på sår barnegråt, så jeg har en definitiv ikke-gråt-løsning:

 

Jeg driver og avvenner ham med å sovne med pupp i munnen på kvelden når han skal sove. Jeg ammer ham i senga og synger de samme to nattasangene igjen og igjen. Når han er ferdigspist og jeg kun er en smokk, legger jeg ham over i sprinkelsenga mens jeg fremdeles synger. Gir ham brystet og lar ham falle til ro. Når han da holder på å sovne, tar jeg puppen ut av munnen. Når han da blir misfornøyd, får han puppen tilbake. Gjenta når han nesten sovner; fjern da brystet fra babyens munn. Ikke slutt å synge, og ikke fjern armene dine fra ham (jeg pleier å hvile en hånd på magen hans). I kveld sovnet han allerede første gang jeg forsiktig fjernet brystet fra munnen hans; jeg fortsatte som sagt å synge og hvile hånden på ham, mens jeg la meg gradvis lengre unna. Lå stille i 10 min etter han hadde roa seg ned og sovna.

 

Ja, det kan ta tid, men jeg er utrolig glad for å ha funnet en metode som ikke innebærer gråt. Jeg tror at når du får jenta di til å slutte å sovne med puppen i munnen, så vil hun heller ikke kreve den straks hun våkner. Og babyer elsker berøring og sang; selv om hun vil forlange bryst i 95% av tilfellene i starten; prøv med sang og berøring/kos først. Etter noen uker vil hun kanskje bare kreve pupp 50 % av gangene? Ta tida til hjelp, det gjør jeg Og her er verdens nydeligste dikt av Gro Nylander:

 

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen. Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."