Uke 9 og bekkenløsningen har begynt!

[Anonym bruker]

Startet tidlig sist gang også, jobber innenfor renhold så lurer virkelig på hvordan dette skal gå og akkurat nå kan jeg bare ikke bli borte fra jobb heller. Kvalmen ser heldigvis ut til å ha gitt seg litt så det er vell det eneste positive. utenom dette skriker ryggen min konstant etter fred og ro!

Våkner hver morgen med å måtte "knekke" alt på plass igjen før jeg klarer å røre meg. Noen tips til hvordan man kan holde ut jobb i allefall 3 mnd til?

[Anonym bruker]

Kom deg til behandling hos manuellterapeut! Og så må du vurdere å redusere arb mengden din, for du vil kun bli verre hvis du fortsetter slik. Ingen klapper deg på skuldra når du har holdt ut noen uker ekstra og gråter av smerte. Nei, helsa kommer først - ikke jobben din! Du kan få gradert sykemelding hos legen din.

[Anonym bruker]

Må uansett stå han av i allefall 1 mnd til før jeg snakker med sykemelding av noe slag. Og blir å gå for gradert ja. Har også tenkt å være totalt disponibel selv hvis jeg blir sykemeldt 100% slik at hvis en vikar lurer på noe så skal jeg dukke opp å hjelpe til med opplærningen.

[Anonym bruker]

For all del, risiker helsa di for en jobb. Det er jo absolutt værdt det. Jeg fikk BL i uke 10, sliter fortsatt med dette nå i uke 25. det blir i allefall ikke bedre av å fortsette og belaste kroppen sin på den måten. ta en titt på bekkenlosning.no å les der.

 

[Anonym bruker]

HI, tåpelig å tro at du må noe som helst ang jobb sålenge du er dårlig! Husk at jobben tenker på seg selv det bør du gjøre også. Jeg skal si deg en ting som du kanskje ikke er klar over - hvis du pusher grensene nå så vil du ikke bare bli dårligere, men det vil ta mye lengre tid å bli god igjen etter fødsel!

Jeg syns tankegangen din er hårreisende, har selv slitt med kraftig bl fra tidlig av i begge svangerskapene mine og jeg er glad for at jeg har tatt plagene alvorlig. Det tok meg nesten 1 år etter første fødsel å bli bedre.

[Anonym bruker]

HI her,

 

Joda kansje takegangen min er litt "vrien", men jeg er ikke av den typen som bare kutter ut! Og jeg vet av erfaring at jeg kommer til å bli enda mer plaget. Bare i løpet av de siste 2 ukene våkner jeg stiv som en stokk, nærmest paralysert og må nærmest rive opp ryggen for å komme meg ut av senga. Jeg kjenner det for første gang stråle ned bena på en skikkelig ubehagelig måte. Nei får se hvor lenge jeg orker, regner med hvis jeg våkner en morgen og kjenner at jeg ikke kommer meg opp av senga er det bare å kaste inn håndkleet.