Flere som har barn til utredning?

[Anonym bruker]

Sønnen vår på 6 uker blir utredet fordi han har stive ledd og et dysmorfisk utseende. Leger er jo leger så de har ikke sagt noenting - bare at det kan være et syndrom. Så vi har tatt blodprøver osv men har ikke fått noe svar enda. Det er jo nesten ikke til å holde ut og jeg går rundt med en vond klump inni meg hele tiden. Er det noen som har gått gjennom dette og har noen gode råd om hvordan man kan holde en positiv holdning?

[Anonym bruker]

Vi har hatt barnet vårt til utredning. Det var mistanke om at noe var galt et par dager etter fødsel da barnet ikke ville suge og bare ville sove. Vi ble overført nyfødt intensiv og det ble tatt masse blodprøver. Jeg var fryktelig redd og den redselen har gjort noe med meg. Det er det verste jeg noensinne har gått igjennom. Vi fikk diagnose da barnet var 12 dager gammel, kromosomfeil, ikke spes vanlig tilstand. Det var vanskelig å holde motet oppe i de dagene, jeg følte på meg at noe var riv ruskende galt men prøvde å se det positive i at legene utelukket ulike tilstander for hver dag fram til dagen da diagnosen var stadfestet. Da falt min verden i grus. Det var et hardt slag jeg aldri har kommet over. Det virker fullstendig meningsløst og er den største sorgen jeg noensinne har hatt. Og så kommer en ikke utenom, en er som trengt opp i et hjørne. Dette er ikke oppmuntrende ord, som du kanskje spør om, men det er realiteten for meg. Om det er en mager trøst så er vi flere isamme situasjon. Det positive i det er at det er veldig lærerikt, man finner ut masse om hjelpesystem, hvem som er våre venner, hvem en er selv, om redsel, angst, grenser, osv. Man lærer av alt en går igjennom, og så kommer en vel på sett og vis styrket ut av det på en eller annen måte... Lykke til! Fra en mamma til en annen mamma, eller pappa ;-)

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt benet mitt til utredning vi har vært ut og inn av sykehuset helt sinden frøkna var 6 mnd. Ikke før hun var nesten 2 år tok de oss på alvor og fikk satt i gang med ordentlig diagnosestilling.

Det har vært tøffe år med et sykt barn som ikke utvikkler seg normat men de ikke fant noe galt med for ingen tok oss alvorlig. Så kom diagnosen i desember og min verden gikk ikke i grus men ikke langt unna. Det var utrolig deilig å få diagnosen og komme og få hjelp. Jeg har vært sykemeldt fra jobben siden desember for jeg hadde rett og slett ikke energi og krefter til å jobbe. Gleder meg til å begynne på jobb etter sommerferien.

I dag har vi en aktiv treåring som prøver å ta igjenn mye tapt lek og morro.

Stå på for barnet ditt! Det er tøft men man lærer å se det positive.