Blir man lettere forelsket i en som man ikke vet mye om?

[heisand?]

For da ser en ikke det negative, hvor mye han krangler med konen sin, om han kommer for sent hjem til middag osv...

 

Eller er man fortsatt like forelsket om man kunne vært flue på veggen en stund?

[Eeyore]

Det er nok lettere å lage sitt eget fantasibilde når man ikke har noe å gå utifra utenom utseendet..

[Anonym bruker]

Selvfølgelig våkner man litt opp når de negative sidene viser seg. Er jo ganske logisk, eller?

 

Når du bare har kosen så ser man ikke hvordan han er i hverdagen. Har det litt sånn med eksen min. Når han er forelsket er han verdens herligste mann, proppfull av humor og sjarm. Men når hverdagen kommer blir han en tyrann. Kjefter og smeller, og brøler til meg og ungene, plantet hælen i låret mitt ved en anledning, krevde at jeg skulle jobbe svart i matbutikken til faren hans på julaften da jeg var i fødselspermisjon (syns det var trist å være borte halve julaften fra en baby på 3 måneder), drev psykisk og verbal mishandling ovenfor meg, kalte meg for møkkakjerring, drittkjerring og fittekjerring når han var sliten og trøtt. Han har akkurat møtt ei ny dame, og hun skjønner ikke hva jeg snakker om når jeg nevner sånt, fordi "han har ikke vist meg disse sidene".. Nei,selvfølgelig ikke! Han viser dem jo ikke når han er nyforelsket! Ikke bor de sammen heller, og det er ofte da hverdagen slår inn for fullt. Men bare vent til du skal krangle om barneoppdragelse, økonomi, egentid, pleie han når han er syk, plukke opp møkkete sokker og boxere, og har blitt psyket ut i flere år og endt opp med angst og depresjon, prøvde jeg å si til henne, men jeg var visst bare sjalu..jadda..hehe...

Dette er da min historie, men poenget mitt er at JA, så lenge man ikke ser de negative sidene så klarer man ikke å se virkeligheten!

[heisand?]

Jeg har vært forelsket en gang og det endte i et forhold på 4,5år, men hverdagene var vi bare som venner. Han ville ikke ta på meg, bare når han hadde drukket++

Lurer på om jeg en gang kommer til å få forelskelsen til å vare i neste forhold, når det en gang skjer. (håper det skjer). Eller om uansett hvem jeg blir forelsket i, så ender det opp med at vi heller kunne vært venner enn kjærester.

Har jeg kanskje et helt feil bilde av en drømmemann kan være?

Eller må jeg bare venne meg til tanken at forelskelsen går bort fort?

 

Synes det er så vanskelig å være med meg selv i hverdagen og vanskelig med en som skal eventuelt bo sammen med meg.

 

Ble kanskje bare rot det her, håper det er forståelig skrevet.

 

 

 

[Anonym bruker]

Min mening er at forelskelsen gradvis går over uansett. Noen tilfeller klarer å holde på den lengre. Tenker på f.eks de som får barn med en gang eller de som har reisejobb. Da har man ikke tid til å gå oppå hverandre hele tiden å bli lommekjent med hverandre.

Man blir lei av alt her i livet i perioder, mat, sex og negative sider ved partner som gradvis dukker opp mm.

Er DU så fantastisk at det hele tiden kommer ut nye sider ved deg som automatisk blir elsket? Altså hvis man har vært sammen i mange år?

Den berusende forelskelsen holder ca 2 år (ifølge forskere) max 5 år, med min partner ca 4-5 år. Da har man normalt blitt godt kjent og man har ingen store a-ha opplevelser ovenfor hverandre lengre.

Når man får barn kan man bli dødsforelsket og den forelskelsen kan vare lengre. Barna forandrer seg jo over mange år.

Gamle ektepar sier det viktigste er at partneren er deres beste venn. For det er det man blir når årene går. Man vokser sammen til en enhet.

Jeg kjenner ingen som går på rosa skyer(beruselse) når de har vært sammen et tiår.

[Anonym bruker]

Vi var egentlig det etter ti år og etter 15 også. Men det er klart at en forelskelse forsvinner ettersom det blir færre og færre mysterier med partneren. Det nye, friske blir borte, og det er det som ofte frister både kvinner og menn til å være utro. For å oppleve den kriblingen i magen igjen.

 

Vennskap er viktig, det er jeg enig i, men det må være noe mer enn det. En god, varm, trygg følelse av å være elsket og uerstattelig. Har man ikke det, er forholdet ingenting verdt.

 

En med erfaring.

[heisand?]

Hva får dere til å være forelsket etter 10-15år, eller er det mindre forelskelser du mener? Ikke sånn super forelsket.

 

 

[Tante Blås Squaw]

Jeg blir mer forelska i mannen min jo bedre jeg kjenner ham, jeg )

[heisand?]

Så koselig å høre Da har du jo virkelig funnet drømmenmannen da:)