Hvorfor blir man "straffet" for å være sammen med far til barnet?

[Anonym bruker]

Jeg betaler skatt gladelig, og er glad for at vi bor i et land hvor legehjelp er så og si gratis, og at man får 10 års skolegang av staten. Vi tjener godt her i norge, og vi får hjelp hvis det virkelig kniper.

 

MEN: Hvorfor får aleneforsørgere OS? Hvorfor får man støtte for å gå hjemme i 3 år fordi man ikke har samboer/ektemann? Støtte i 1 år slik som alle andre skjønner jeg jo, barnet må jo helst bli 1 år før BHG, men hvorfor får aleneforsørgere i 3 år? Hvorfor kan ikke jeg som bor sammen med mannen min få penger i 3 år slik at jeg kan gå hjemme? Hva gjør det å være alene med barnet så spesielt at man må være hjemme i 3 år?

 

Ja, jeg vet at man ikke får mye penger, men man klarer fint å leve uten jobb når man er aleneforsørger og får OS og andre stønader som dekker deler av utgiftene, som boutgifter osv.

 

Hvis jeg skulle gått hjemme med min sønn i 3 år, hadde vi måtte ty til kredittkort titt og ofte, for min manns lønning er for liten til at vi klarer oss på den alene, og 3 høvdinger i kontantstøtte gir ikke akkurat masse salt i maten...

 

Så jeg bare lurer, hvorfor gjør man det veldig overkommelig og mulig å gå hjemme i 3 år når man er alene om barnet, men gjør det svært vanskelig hvis amn er to om barnet? Jeg synes det er forskjellsbehandling, men livet er vel "urettferdig"?

 

Og for å gjøre det klinende klart: Jeg vil heller ha min gode mann som støttespiller enn å gå hjemme alene med barnet, så det er ikke at jeg på død og liv vil gå hjemme, men blir jo litt betenkt.

 

Noen som kan gi meg svar på dette? Og det er ikke drittslening til alenemødre, heller et spm til hvorfor staten gjør som de gjør Igjen, hadde jeg gått alene hadde jeg jo brukt muligheten til å gå hjemme i 3 år, så jeg setter meg ikke over alenemødre eller mener de er late som går hjemme i 3 år altså

[Anonym bruker]

Jeg er så enig hi!

[Anonym bruker]

Lenge leve dumskapen!

[Anonym bruker]

Regner med at mannen din tjener mye mer enn hva OS utgjør, så hvorfor kan ikke du gå hjemme i 3 år på hans lønn?

 

[Anonym bruker]

ja, da er jeg dum da. men jeg lurer på hvorfor man får støtte og mulighet til å gå hjemme i 3 år når man er enslig, mens hvis man er 2 om barnet, så må man i de fleste tilfeller gå ut i arbeidslivet etter 1 år hjemme.

 

HI

[Anonym bruker]

min mann tjener nok mer enn hva OS utgjør, men så er vi også en mer munn å mette i huset. En til som må ha klær, en til som må ha mat, en til som bruker vann og strøm, en til som har mobiltlf, en til som kjører bil, en til som bruker penger generelt. Hadde jeg vært alene kunne jeg nok ha klart meg med mindre plass, bare en bil, mindre utgifter generelt.

 

Per nå lever vi med mer enn vi trenger, men det er fordi vi begge jobber 100%. Jeg kan vel gå ned i stillingsprosent, men da får jeg mindre pensjon når jeg blir eldre, og det er jo kjedelig.

 

Så ja, selvom mannen min og jeg og for den saks skyld tjener mer enn hva OS utgjør, så er det vanskelig å leve på en inntenkt når man er 2 voksne. For det er ikke bare å overleve, men leve litt også. Å bo på 30-40 kvM når man er 2 voksne og dermed måtte gå oppå hverandre og ikke har noe sted å være alene er slitsomt, ihvertfall på vinteren når man ikke har store mulighetene til å være ute. Og bor man litt uttafor som vi gjør, så må man faktisk ha 2 biler, for kolletivtransport finnes knapt, og ihvertfall går det ingen buss når man trenger den.

 

Så nei, vi kan ikke leve på en lønn alene når vi er 2 om barnet vårt. Men hadde vi vært alene, så hadde vi klart det.. Merkelig med det...

 

HI

[Anonym bruker]

Ene grunnen er at om man er 2 har man bare 50 % stilling hjemme. Er man alene har man 100 %. Man blir slik jeg ser det ikke straffet for å være sammen med faren, men belønnet for å ikke være det. Det ser jeg på som veldig fornuftig for det er veldig mange ubrukelige menn som helst bør fortsette ungkarslivet livet ut. Bedre å betale noe støtte til en mor med barn i 3 år enn at hun skal fortsette livet med en som ødelegger kone og barn.

[Anonym bruker]

Men hvis alenemora ikke har utdannelse, er hun nødt til å bruke de tre årene på å få seg en god utdannelse.

Ellers må hun være alenemor og renholder resten av livet, noe som er tøft.

 

Så hvis alenemora er uten utdannelse og hun ikke tar utdannelse, vil hun bli en lavtlønt alenemor. Noe som er tøft.

[Anonym bruker]

Her begrunner du jo med egne ord bakdelen med å leve kun på OS. Sikkert derfor få av oss alenemødre gjør det.

Jeg jobber utenom, må ha barna i full barnehageplass, men tjener likevel lite nok til å få deler av OS. Jeg kan ikke finne på så mye på fritiden, selv om jeg har penger til å kjøpe mat og klær for. Lite med kino, sydenturer, lekeland her gitt...

 

Ikke eier jeg bolig, ikke får jeg lån. Og om jeg skulle levd kun på OS, hva da når stønadsperioden er over? Tenkt på det?

Alenemødre uten utdannelse og god jobb er dumme om de kun lever av OS. Da blir de sittende med skjegget i postkassa etter 3 år.

 

Tenker du har det bedre enn mange av dem du missunner jeg.

[Anonym bruker]

Neida, du er vel ikke akkurat dum, men du har kansje ikke tenk på fler ting når det gjelder dette. Kansje fordi du rett og slett ikke vet hvordan det er å være alenemamma, og ikke vet helt selv hvordan ting hadde vert osv.

Jeg sier ikke at alle alenemammaer har det vanskelig, men mange har det. Mange har måtte rømme fra sin samboer og måttet bearbeide en hel del, og selv om man har måttet gjøre det så får man faktisk en sjangse til å gå skole når for eksempel man går på OS, det benyttet jeg meg av og er velig glad for at jeg kunne det slik at jeg kan få en ordentlig jobb for å ta vare på mitt barn.

 

Men hva det har med OS å gjøre er vel en annen sak. Det er godt for mange av oss alenemødre å kunne få en sjangs til å ta skole mens vi får OS, det er kansje ikke alle som faktisk tenker på å utnytte dette og går heller hjemme. Men det kan jo og være grunner til dette uten at man vet. Det finnes de som går hjemme de 3 årene og ikke gjør absolutt noe også, som godt kunne gjort noe. Så det er vel lett å utnytte det når man først har blitt satt i denne situasjonen av å måtte bryte med en partner.

 

Bare tenk på at det er absolutt ikke alle som har det godt med å være alenemor, og jeg velger å tro at å bryte med partner ikke er bare bare for e fleste. Og det er godt å kunne få støtte til å komme seg videre etter ett brudd.

 

Dette er kansje ikke gode nok argumenter akkurat. Men tenk litt før du snakker, for noen av oss har faktisk ikke hatt det bra, og har måttet bearbeide en hel del masse etter ett brudd, pluss at noen av oss faktisk kan få sjangsen til å gå skole og kunne gi en trygg framtid for våre barn elene..

 

[Anonym bruker]

Det er ingen krav om at hun må være alenemor resten av livet selv om hun ikke tar utdanning i løpet av de 3 årene. Man trenger nødendigvis ikke være lavtlønnet om man ikke har utdannelse heller, men sjansen er større.

[Anonym bruker]

OS er vel i utgangspunktet ikke tenkt som lønn for å gå hjemme å kose seg med barnet og ha late dager. Meningen er at det er en overgang. Mor har hatt permisjon og har kanskje ikke jobb å gå til. Gikk rett fra studier til fødsel f.eks. Man får mulighet til å ta en utdannelse på disse årene. Dette gjør livet lettere for en alenemor resten av livet.

Ja det er de som sitter hjemme og koser seg, men de blir ikke rike i lengden. Dessuten må de betale leie, strøm, klær til barna etc. Og overgangsstønaden er ikke såå stor.

 

Jeg forstår poenget, men hva skal man gjøre da? Disse mødrene hadde hengt på sosialen likevel, og det hadde gitt like mye penger på kortet. Egentlig kan man like gjerne kalle det sosialpenger, da mødrene ikke har mulighet til å tjene nok penger til seg og barnet.

Det har bare blitt et eget ord og egne regler som alle kommuner må følge. Før het det bare en ting - fattigkassa.

Forskjellen er at nå kan damene ha penger på konto og likevel få støtte.

 

 

[Anonym bruker]

Dere som er to blir ikke straffet. Det er slik at de som er alene gis en mulighet til å få livet på fote igjen. Hvorfor fortjener dere som er to det mer enn de som er alene? De som er to har muligheten til å jobbe mye mer enn en som er enslig.

 

Din mann må¨tjerne ufattelig dårlig for at dere ikke skal klare dere på en lønning. Dere trenger bare 6000 kr mer enn OS for å kunne klare dere helt greit.

[Anonym bruker]

Sikkert dumt spørsmål, men hva er OS?

[Anonym bruker]

OS er en overgangsstønad man som alenemor/alenefar kan motta fra NAV i en overgangsperiode på maks 3 år.

Fra barnet er 0-3 år stilles det ikke noe krav til aktivitet, men er barnet over 3 år så stilles det krav til minst 50% aktivitet (jobb / skole).

[Anonym bruker]

OvergangsStønad.

[Anonym bruker]

Mulig det er urettferdig i noen tilfeller, men for meg så har Os gjort at jeg har hatt mulighet til å utdanne meg ferdig siden jeg fikk barn og ble alene før endt utdannelse!

Jeg var bare hjemme til barnet var ett.

Hadde jeg ikke begynt med utdannelse etter ett år hjemme hadde jeg sitti der etter tre år uten mulighet for ordentlig jobb.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å rettferdiggjøre det at du har benyttet deg av en stønad gitt til deg lovlig slik at du kan bli istand til å forsørge deg selv og bidra med flere skattepenger tilbake til felleskassa. En vinn-vinn-situasjon for oss alle, spør du meg:-)

[Anonym bruker]

Har selv vært både alene og i forhold så føler jeg har litt grunnlag for å uttale meg. Det jeg tror HI reagerer på er vel ikke at det finnes en ordning som OS men at det ikke stilles krav til AKTIVITET før yngste er 3 år. jeg kan ikke se noen gode grunner til at man ikke skal prøve seg i jobb( minst 50%) eller begynne/fortsette en utdanning når barnet er rundet året.

 

Og til dere som sier at dersom man er 2 så skal mannen tjene jævla dårlig dersom man ikke kan gå hjemme på hans lønn.

Det blir feil å si for selv om overgangstønaden i seg selv er på 12? tusen så utløser enslig forsørger en masse andre ting som til sammmen utgjør langt mer enn selve stønaden.

[Anonym bruker]

Jeg går nå på full os mens jeg venter på barnehageplass og har utbet. 10500,- i os, dobbel barnetrygd og barnebidrag på 1000,-

Jeg klager ikke, men jeg vil for ALT i verden ikke leve slik de neste 2 årene.

[Anonym bruker]

Det blir ikke feil. Man trenger ikke mer enn sosialsatsen for å klare seg i dette landet. Bostøtte og kontantstøtte og redusert SFO og barnehage kan man søke om når man er to også da det er basert på inntekt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, hi. har lurt på det samme selv.

 

Jeg fikk OS til å begynne med, men ble etterhvert sammen med bf igjen og vi flyttet sammen, da sa jeg opp OS. før vi flyttet sammen hadde jeg greit med penger og kunne forsørge barnet mitt. Nå lever vi på en lærlinglønn (!!!!!), han er lærling og jeg går på skole. Jeg har ikke hatt permisjon fordi jeg MÅ bli ferdig med utdanninga, har ikke råd til å være hjemme å gjøre ingenting... ikke får jeg noen som helst støtte fra nav, og det er så vidt jeg får støtte fra lånekassen pga mine foreldres inntekt - som jeg forøvrig ikke bor med og som ikke betaler noe som helst for meg.

 

Ja, vi er unge - men vi bør da ikke "straffes" for at vi holder sammen og oppdrar barnet vårt sammen, eller for at vi begge ønsker å bli ferdig med utdanningen? Jeg hadde ikke krav på stipend før fødsel - og da mister jeg jo også en del muligheter... Men vi greier oss, på ett vis! Det hadde selvfølgelig vært lettere om vi fikk med støtte, med 8000,- i leie og strøm hver mnd så blir det en del, når man i tillegg skal ha mat, klær og alle andre nødvendige ting til alle 3. Ikke har vi krav på barnehageplass, vi får ikke bostøtte eller barnehagestøtte pga høy formue (som vi ikke har tilgang på)... Så det er ikke bare alenemødre som sliter i perioder, det gjør vi alle! OS skulle vært til de som trenger det, for selv vet jeg om mange alenemødre som IKKE trenger det, men som får det allikevel.

 

Dessuten, tenk på de som får 5-6000 i barnebidrag hver mnd? i tillegg til OS, bostøtte, barnehagestøtte(/tilsynsstønad?) osv? De har det ganske så greit, vil jeg tro :-) Bortsett fra det faktum at de er alene, og mange ganske ensomme... Ofte slitne osv, men er vi ikke alle det? Selvfølgelig gjelder dette langt ifra alle, og jeg vet at det er mange alenemødre som sliter litt økonomisk. Men det er også mange par som sliter økonomisk, heldigvis (for vår del ihvertfall) kun en liten periode

[Anonym bruker]

Du kan søke bostøtte, sosialstønad, redusert betaling til barnehage som alle andre. Slutt og syt og skaff deg en deltidsjobb.

[Anonym bruker]

Får ikke bostøtte, eller sosialstønad. Dette pga en formue vi ikke har tilgang på. Har ikke krav på barnehageplass, fordi barnet er under 1 år og jeg er ikke enslig. så om jeg ikke får det får jeg heller ikke redusert betaling der, da må jeg ha med babyen på skolen som jeg har hatt siste halvåret.

 

Jeg syter forresten ikke, fordi dette er noe vi har valgt selv og vi var fullt klar over det. Vi har undersøkt alle muligheter til å få mer støtte men det finnes ikke sjanse. Om jeg skal ha med meg baby, gå på skole fulltid + holde det fint i leiligheten har jeg ikke mulighet til å jobbe mer enn jeg allerede gjør, og FYI så jobber jeg også ;-) Ikke snakk om noe du ikke vet noe om du, bitter woman.

[Anonym bruker]

Dere er to. Dere har alle fordeler av å være to, også muligheten for to inntekter.

 

Bitter woman? Er du alltid tanketom og dum? Jeg er ikke bitter noe sted jeg, Hvordan klarer du å være så virkelighetsfjern at du innbiller deg at du vet noe om meg?