Nevrologiske komplikasjoner etter fødsel

[Anonym bruker]

Noen som har opplevd det? Jeg fikk innmari dårlig oppfølging på sykehuset, sa ifra tidlig om at det var veldig smertefullt, og en følelse av at stingene holdt på å gå opp. Ble bare avvist uten så mye som en sjekk,eller en samtale. Ingen så på meg før jeg dro hjem i forferdelige smerter.

 

Etter flere dager med smerter, gråt og ynking på sofaen dro jeg til fastlegen og fikk sydd 2 sting, fordi jeg ikkeklarte å gå, klarte ingenting. Og han kunne fortelle at resten av stingene var også i ferd med å gå opp. Så nå har jeg et smertefullt og veldig plagsomt hakk i kjønnsleppa hvor jeg ble klipt, fordi de ikke kunne se på det og fikse det med en gang.

I tillegg har jeg visst en ødelagt nerve, hvor ingen har funnet ut av årsaken (hematom/avklipt nerve, ingen er enige).

 

Det er ett år siden fødselen, og jeg har fortsatt smerter hver eneste dag og natt. Det gjør vondt å gå, sitte, ligge på venstre side, ha sex, alt gjør vondt. Det er så deprimerende ;'(

Blir jeg aldri bra igjen? Jeg sover så dårlig pga at jeg våkner med smerter ofte, bli så sliten.

[Anonym bruker]

Ble forresten klippet før ungen ble tatt med vakum. Er livredd for å føde igjen. Dette er ikke eneste grunn, men den jeg tenker mest på når jeg tenker på flere barn. Redd det aldri skjer.

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke noe særlig ut.. Har du fått god utredning? Eller bare blitt sendt fra lege til lege? Vet det er en veldig dyktig gynekolog i Lillehammer. Hva med et smertesenter? Høres uansett ut som du ble dårlig sydd og dårlig fulgt opp etter fødselen. Ta kontakt med pasientombudet for å høre om dine rettigheter. Du har vel sikkert sluttet å amme? Det blir hvertfall ofre bedre etter det (ble det med meg). Skjønner godt du ikke tør føde igjen, men hvis det er det som hindrer deg alene, så ville jeg forsøkt få keisersnitt. Har du store plager etter rifter, er det enklere å få det. Føler med deg!

[Anonym bruker]

Nei, helt elendig. Måtte til fastlegen å trygle han om å sette i et par sting så jeg klarte å gjøre noe, det var veldig smertefullt, og veldig bra hjeg gjortde siden resten var i ferd med å gå opp også. Fordi de ikke gadd å sjekke meg på sykehuset. Var først til en annen lege som mente jeg burde reopereres fordi det var gjort så dårlig jobb. Fikk smertestillende gele av han, men det hjalp ikke nok.

Senere var jeg på kontroll, pga en del ting, blant.annet flytting ble det flere å forholde seg til, og jeg ble undersøk av ny lege på et annet sykehus. Det ble konstantert stramt bekkenbunn (aner ikke hva det vil si) og en nerveskade. Hun mente det kunne komme av et hematom som hadde klemt en nerve, og at det sikkert ville gå over etter hvert. Det er 6 mnd siden og er der fortsatt. Noen mente de kunne ha klippet av nerven under epiosotomien.

 

Jeg leste om nevrologiske komplikasjoner som følge av fødsel, og det var visst svært viktig at man ble undersøkt og sendt til mr/røngten op operert med en gang for å unngå langvarie eller livsvarige skader.

Jeg har liten tro på at dette vil bli bra igjen av seg selv når det fortsatt er like forbanna jævli å gå med det. Altså leve med det.

 

Angående keisersnitt, så er dette noe jeg absolutt ikke ønsker! Verken nå eller tidligere. Hadde det vært nødvendig for barnets skyld så selvfølgelig. Men det vil jeg virkelig ikke. Trist at fødselsopplevelsen og barseltiden skal bli så ødelagt.

[Anonym bruker]

Beklager ordbruken, men du må faktsik bare ta deg sammen og få henvisning til spesiallist eller gå til det private. Du har nok uansett krav på å få det dekket.

 

Hjelper uansett ikke å sutre over det her.. Til syvende og sist så er vi selv ansvarlig for egen helse. At du lar deg avfeie av legene rundt deg er trist. Mulig det er lurt for deg å få med deg noen som kan tale din sak og sørge for at du blir hørt.. I dagens helsevesen må man stå på kravene sine og kreve å bli hørt.

 

Ang KS så er det et godt alternativ om man virkelig ønsker flere barn.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at du bare må stå på krava og KREVE å få henvisning til spesialist. Kanskje til gynekolog i første omgang, som evt kan sende deg videre, avhengig av hva han finner. Du skal ikke finne deg i at leger ikke følger deg opp ordentlig, eller at de sier ting du ikke forstår. Hvis du ikke forstår, si fra, og be dem forklare det på en måte du skjønner. Det er ikke du som er dum fordi du ikke skjønner, det er legens feil hvis han/hun ikke klarer å forklare det til deg på en ordentlig måte.

[Anonym bruker]

SUTRE??? Har enkelt og greit fortalt hva som har skjedd jeg. Og lurer på om andre har opplevd lignende plager.

Hvordan i helvete er det mitt ansvar at legene skal gjøre jobben sin? Jeg har allerede sendt klage til npe, og venter på nuy gynekologisk time. Da jeg var der etter 6 mnd ville de vente og se om det ble bedre først.

 

Problemet var jo denne komplikasjonen, og hvordan jeg ble behandlet etter en tøff fødsel, sliten og full av smerter. Jeg sa tydelig ifra, men ble avføyd. Hva skulle jeg gjøre da, tilte fullstendig? Hadde ikke energi til stort etter alt, og det var lite jeg kunne gjøre der og da.

Så ta deg sammen selv!

Det går an å vise litt medfølelse.