Holder på å gi opp :o

[<3OSS<3]

Nå er vi under en mnd. unna å ha prøvd i 2 år.

Det første året stresset jeg med IKM, DPO, EL, Bidronninggele, Wild Yam osv. Det siste året har vi (helt sant) ikke tenkt så mye på prøvingen. Men ingen ting fungerer

Jeg har vært kikhullsoperert og gubben leverte en svømmerprøve...

Nå har det seg sånn at de ikke kunne finne noe galt med meg, men resultatene på hans prøve lar vente på seg :/

Jeg mener VIRKELIG vente!

De sa han skulle få svar over pinse og vi venter enda.

Skjønte det tok tid, men ikke så lenge :/

Først vente på operasjon, så vente på svar, så vente på innkalling til sædprøve... Og vente på svar nok en gang.

 

Skjønner de ikke hva de gjør med oss prøvere når vi bare går rundt og venter?

 

Har sagt til sambo at han får vær så god ringe dem i morgen, men jeg gruer for svaret

Kan ikke si jeg ser så positivt på det lenger

 

Rart å tenke på at jeg for 2 år siden begynte å tenke på hvordan jeg skulle skjule det lengst mulig på jobben og hvordan unngå morgenkvalme mm. Man skal visst ikke bekymre seg for tidlig

 

Noen fler rundt om i Norges land som syns ventetiden er uendelig lang og at helsenorge kan forbedres?

 

 

[Gjest Løvemusene]

Hei du

 

Så trist å høre at dere har prøvd 2 år uten hell

 

Hvor i all verden har dere levert sædprøve? Noen kan gi svar på sånt omtrent på dagen! Gå privat, feks til Aleris, koster ca 300 kr, er ikke verre.....

 

Mulig det er hos han svaret ligger på hvorfor ting ikke har ordnet seg enda? Det er det det viste seg hos oss, han hadde få og litt trege svømmere, så vi står på vente liste til ivf til høsten. Men vi prøver og håper og krysser at vi har. Har ikm nå til fredag og er så sykt spent fordi jeg fikk et symptom jeg aldri før har kjent.

 

Jeg tenkte også sykt mye på det med jobben i begynnelsen... vi venta et halvt år med å begynne siden jeg var ny i jobben, hadde vi bare visst....!!

 

Prøv å se positivt på det.. OM det er noe galt med prøve hans, så får dere hjelp nå, og da blir det baby!! For baby blir det

Men jeg skjønner hvor vondt det er... tro meg.... jeg er så lei av å gråte i flere dager etter tanta dukker opp... til å så bygge opp forventninger til neste EL, til å så gå til en symptomjakt hvor det viser seg at det er de samme tingene, altså ingen håp... så kommer skuffelsen igjen.

 

Send meg en PM hvis du vil bli bedre kjent men en som har det .. kanskje ikke like forjævlig men ille nok

 

Stor klem og lykke til

[Metti er håpefull]

Jeg er også nær ved å gi opp. Jeg har prøvd i 1 år men spotter 10 dager før mens og det gjør meg motløs. Hadde en ma i mai og det har knekt meg skikkelig. Mistet all tro på at vi kommer til å lykkes !!

 

Ska til gyn 25 august så da håper eg at eg får noe hjelp.

[Trilletrill]

Ikke gi opp! Det første som gjøres er å teste dere og finne ut at alt er i orden rent fysisk. Hvis dette er tilfelle så er det bare å gjøre så godt dere kan å ikke stresse...lettere sagt en gjort jeg vet! Men en venninne av meg sleit LENGe, det var psykisk veldig belastende på henne også spesielt når alle rundt henne fikk barn. De testet seg og ingenting galt, hun startet på akupunktur og vips noen mnd etterpå var hun gravid etter nærmere 2 år med nederlag og masse tårer. Kanskje akupunktur er noe for dere, venninnen min fikk syklusen sin i orden etter sku pi kryr og tror kanskje dette kan ha spilt en stor rolle i at hun ble gravid! Lykke til:)

 

[<3OSS<3]

Hvordan forholdt mannen din seg til at det var hans "feil" da? For jeg er bekymret for at det er den tanken sambo kommer til å gjøre seg dersom han får et negativt svar.

 

Det er bra at svømmerne hans kan brukes i ivf forsøk da

Men hva gjør man om det ikke er tilfelle?

Dersom han er ufruktbar.

 

Jeg har sluttet å gråte over tanta nå Føler at jeg har resignert på en måte. Teller ikke dager eller noe. Jeg har faktisk ikke peil på syklusen min lenger Så DERSOM jeg skulle finne på å bli gravid kommer jeg til å ha et problem med å tidfeste siste mens

 

Husker symptomjakten det første året jeg... Kvalme, tissetrengt, stikninger i bryst, svimmel, humørsyk. Brukte masse penger på testing før IKM. Bare tull og fanteri selvsagt. PMS forkledd som et lite håp :/

 

Bor selvsagt i utkantnorge jeg da... Med nedskjæringer over hele linja. Ingenting går visst av seg selv lenger. 3 mnd på venteliste for å levere prøven og tydelig minst 1,5 mnd behandlingstid. Skal sørge for at han ringer i dag da

 

Jeg KRYSSER fingre for deg At dere har klart det selv... Helt på egen hånd

 

Hold meg oppdatert

 

 

 

 

[<3OSS<3]

Må si at jeg kommer ikke til å "gi opp" på den måte at jeg begynner på pillen eller steriliserer meg eller noe i den dur Men det føles jo sånn av og til. At man vil gi opp, for man blir så oppgitt

 

Det som er verst for meg er at jeg har 2 barn fra før. Så jeg stresser ikke for meg selv (selv om jeg er babysyk), men for sambo. Han har ingen egne barn og jeg vet hvor gjerne han ønsket seg det.

 

Husker hvordan jeg tenkte i begynnelsen. Hadde vært gøy med positiv test på julaften, bursdagen til sambo osv. Det er rart hvordan vi planlegger det som ikke kan planlegges

 

Neste mnd har vi prøvd 2 år, og minsta mi blir 7 år

Tror den kommer til å svi litt

[Gjest Løvemusene]

Hei igjen.

 

Det virker veldig klart at du har blitt mye sterkere av denne prøvingen i 2 år... jeg merker det etter den tiden vi har prøvd at jeg føler jeg er mer hardhudet nå enn før.

 

Håper det gikk bra å ringe idag, og at han fikk noen svar?

 

Samboer ble selvsagt knust han, men han er sterk og står på like mye for det og er også som meg, overbevist om at vi KAN klare det selv.. så vi prøver så godt vi kan mens vi venter på ivf.

 

Hvis det ikke er sædceller som beveger seg i prøven hans kan det være en hindring på veien fra der de ligger lagret. Da går de direkte å henter de der de ligger, noe en mann ikke vil sette så mye pris på tror jeg Men når det er sagt så er det ikke bare bare det damene må gjennom heller har jeg lest, og jeg gruer meg kjempe masse til hormonkurer (for å lage ørten egg) egguttak, egginnsetting osv Ut og inn av legekontorene. Bortforklare alle disse legebesøkene på jobben ect, det bekymrer meg veldig nå.

 

Tusen takk for det. Jeg ble ikke å teste i dag, samboer sa han liker ikke at jeg blir så trist av negative tester, han ba meg vente litt til.. har ikm om 3 dager nå. Begynner å miste håpet, symptomene har forsvunnet og puppene er ømme igjen. Som vanlig før mens.

 

Fortell hvordan det gikk da vennen, krysser fingre for dere!

[<3OSS<3]

Som skrevet i et annet innlegg på denne siden fikk han beskjed om at prøven ikke var optimal. Vi får visst ikke noe mer svar enn det. Har jo lest at man får ark med en del opplysninger om tilstanden til svømmerne, men her får vi da altså ingenting.

Kun beskjed om at han kom til å få innkalling til ny prøve om en 3 mnds tid.

 

Må si jeg kan bli litt sinna av at ting aldri skal gå av seg selv, og at det er meningen at vi skal smøre oss med tålmodighet med minimal informasjon.

Tror det hadde vært enklere å vite hva det eventuelle avviket var og størrelsen på problemet... Men nå sitter vi altså her og venter igjen da. Dvs at selve testingen av mannens svømmere kommer til å ta over et halvår bare det.

 

Så nå er det snart året siden vi begynte med utredning og det eneste de har funnet ut er at jeg kan få barn :@ Noe som virket sannsynlig nok da jeg har barn fra før!

 

Jeg måtte jo til og med mase for å finne ut hva de fant under operasjonen jeg gjennomgikk. Dr hadde jo sett hvordan det sto til under inngrepet, men jeg fikk ikke beskjed.

 

Litt sinna her nå

 

Krysser fingrene for at det klaffer likevel for dere jeg da Men føler at vi trenger hjelp for å komme videre.

 

Dvs... Mer venting.

 

Er kvaliteten til din mann god nok til at dere kan gjennomgå IVF?

Hører det skal være smertefullt, ja, men jeg kan tåle det. Bare det blir resultater i enden av prøvelsene.

 

Liker liksom at det skjer noe jeg da. Hater å gå og spekulere :/

[Gjest Løvemusene]

Hei igjen.

 

Det var trist da. Du får gi han sinktabletter hvis han ikke tar det fra før, mye som kan forbedre sædkvalitet. Teit at de ikke sier noe om hva som var galt, men uansett så kan dere google hva som kan forbedre både kvalitet og mengde... typen min sluttet å syke så mye (sykler profesjonellt) og begynta å ta mye tilskudd av diverse... vi fikk også beskjed om å ta ny prøve etter 3 mnd, fordi første prøve er bare et øyeblikksbilde og kan muligens ikke stemme med hva som er vanlig hos mannen (han kan ha vært syk den uken osv)

Det tar 3 måneder for sædceller å bli produsert og modnet, så gjør han forandringer nå kan han ha en helt annen sæd om 3 mnd. Gleder meg til svar på prøven han skal ta i august!! Jeg VET den må være mye bedre, derfor så vet jeg også at vi KAN klare det selv... hehe..

 

Han røyker ikke vel?

 

Håper tiden vil gå fort for dere, og at dere klarer å bli gravide før dere får hjelp til det <3

Kjenner følelsen veldig godt. Og 2 år er så forjævlig lenge at det gjør vondt bare å tenke på det. Tør ikke innrømme hvor tidllig vi tok sjekk av oss begge, men det er fordi at jeg har hatt så mye uflaks i mitt liv at jeg på en måte visste at noe skulle hindre meg i å få mitt livs drøm oppfylt., Og jammen var ikke mistanken rett. Gaaah...

 

 

Synd ting tar så lang tid