Hvordan tror du jeg er som voksen, basert på en oppsummering av min "oppvekst"!?

[Anonym bruker]

Min mamma var akkurat blitt 19 før jeg ble født, er født 1.juni, mamma var russ bare noen få uker før. Pappa var 20, jobbet på fabrikk, men satt i fengsel mesteparten av tiden før jeg ble født (fyllekjøring). De skilte lag da jeg var 2, før dette hadde de rukket å flytte 6 ganger.

 

Pappa fikk ny dame da jeg var 4, og jeg møtte der min nåværende "søster". Stemoren min var ekstremt slem mot meg, ble kalt hore som 6 åring, og eksluderte meg fra ting med viten og vilje. Nektet meg å leke med min søsters venninner osv (er forresten bare et år eldre enn meg) Jeg var livredd hver gang jeg skulle dit, og dro nok mest på grunn av min søster som jeg hadde det veldig fint med.

 

Mamma fikk seg (enda) en kjæreste da jeg var 10, misbruket startet smått, og endte med voldtekt da jeg var 11, sa ingenting til mamma før jeg var 19, det ble slutt mellom de lenge før det. Hun fikk seg et par kjærester til ettersom tiden gikk, men da jeg var 16 møtte hun en fantastisk kar som er der den dag i dag.

 

Da jeg var 13 nektet jeg å være hos pappa lenger, han godtok dette uten noe videre tanke..fikk kontakten igjen da jeg var 18 (vi har kjempegod kontakt nå, og stemoren min er et heeelt annet menneske, som jeg er kjempeglad i)

 

Da jeg var 15 begynte jeg med selvskading, småstein i skoene, kuttet meg steder ingen kunne se (innsider av lår, puppene osv). Møtte en herlig gutt, min første kjæreste da jeg var 17, han var 19. Ble kastet ut hjemmefra da jeg var 18 fordi jeg tok en synlig tatovering..snakket ikke med moren min på flere mnd, flyttet inn hos moren til denne kjæresten. Fikk bedre og bedre kontakt med mamma igjen innen året var omme...

 

Så..hvor gikk det derfra?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du har lært masse av din tunge oppvekst, hatt noen knalltøffe år frem mot ca 24-25 års alderen. Kanskje noen innleggelser. Nå har du barn og er en kjærlig mor, vet godt hva du vil og ikke vil for barnet ditt, du har sterke minner fra din egen oppvekst som gjør at du kanskje beskytter barnet ekstra eller er litt i overkant var dersom andre ser litt ekstra på h*n.

Du er bevisst på hvem du er og hva du er laget av og du synes kanskje det er uhyre flaut å gå i bikini eller la andre se dine selvskadingsarr.

Alt i alt er du en sterk og god mor.

 

Anita

[Anonym bruker]

Tror det har gått bra. Har hatt en fæl barndom selv, selv om det ikke er noen konkurranse, og har i dag en lang utdannelse, god jobb, snill og kjekk mann og to flotte barn. God økonomi har vi også, duverden!

[Anonym bruker]

Jeg tror du er oppmerksomhetssyk.

[Anonym bruker]

du har utdnanning, to barn et hus i byggefelt/tettbygd strøk, fortsatt sammen med kjørsten, 28 år.. ? ja, med en del arr og en synlig tatovering..

[Anonym bruker]

Du er personlighetsforstyrret, har barn med to forskjellige fedre, og lever av stønader. Har jeg rett?

[Anonym bruker]

Hehe..morsomt å se Jeg er 23 år, fortsatt sammen med min første og eneste kjæreste. Vi har en sønn på 2 år, bor i rekkehus i et koselig boligbyggelag, og skal gifte oss neste år. Jeg har ingen relevant utdanning, fikk ikke vitnemål da jeg støyk på mange fag siste året.

 

Jeg sluttet med selvskading da jeg var kommet mot andre halvdel av 18 årene..har aldri vært innlagt for det eller trnegt noen psykolog i ettertid. Har hatt mange gode støttende personer rundt meg, og det har holdt Nå er jeg en veldig sterk og selvstendig kvinne som vet hva jeg vil og godtar ikke piss fra andre. (ikke noe bitch, jeg gir alltid folk en sjanse før jeg dømmer de) Blir sett på av andre som blid og hyggelig, morsom. Og det liker jeg

 

Ang kroppen min, ikke mange arr som er synlige, og iallefall ikke nå etter jeg fikk guttungen..hehe..han strakk meg i alle bauer og kanter, men disse arrene (strekkmerkene) er jeg faktisk stolt av, og vil heller at de er synlige enn de arrene jeg hadde før!

 

Jobber som innkjøper for et heller stort firma, og stortrives. Økonomien kunne så klart vært bedre, men vi har råd til alt vi MÅ betale, og litt ekstra til sparing og kos.

 

Glad i oppmerksomhet..ja kanskje litt, men IKKE på grunnlag av min barndom. Liker å være litt klovn!

 

Hehe.. 19.29, har mottat sykepenger 1 gang, og permisjonspenger..teller det? hihi

[Anonym bruker]

Ettersom du bruker disse sidene har du sansynligvis barn.

[Anonym bruker]

Jeg tror du er stolt over at du har klart deg bra etter du har blitt voksen, og derfor skrev du innlegget:)

Og ja du kan være veldig stolt:)!!