Svigermonster!!

[Anonym bruker]

Flere som er velsignet med en slik en?

Man hører om svigermødre som skal blande seg i absolutt alt og krangler om måten man vasker opp kopper på.

I vår situasjon er det HELT motsatt. Jeg har en sønn på 5 år fra tidligere forhold og venter barn med min kjære i september. Dette blir da mine svigerforeldres første barnebarn. De bryr seg ikke en døyt!! Ikke eeeen eneste gang har de spurt om deres kommende barnebarn, selv om vi viser tydelig at vi gleder oss. Min sønn er også helt uinteressant, kun kjeft får han av de. Når dette ble påpekt (hvorfor de ikke viser interesse for oss og det nye barnet som kommer) klikka svigermor i vinkel å brølte ut at vi ikke brydde oss om henne og hennes tidligere sykdommer. Jeg fikk blandt annet høre at jeg kom til å angre surt på at jeg skaffet de et barnebarn, at jeg henger i en tynn tråd osv. Min samboer ble naturig nok sint når hun oppførte seg slik og vi dro derifra. Hvordan forholder vi oss til dette?

[Anonym bruker]

Kan hun ha litt rett?

 

Ikke rart hun føler seg krenket og har vansker med å hoste opp iver, dersom det medfører riktighet at du/dere er selvopptatt og ikke har vist henne interesse og omsorg når hun har slitt med sykdom.

 

Kanskje dere skal gå litt i dere selv før dere går i dialog med henne for løse situasjonen. Å beklage egne feil kan være en god ingangsbillett til å få motparten til å gjøre det samme. Just sayin...

[Anonym bruker]

Hah! Du sa akkurat det samme som jeg tenkte, 17.11! :-D

[Anonym bruker]

Hmm... Er du ganske navlebeskuende og tenker at hele verden skal være like begeistret over livshendelsene dine som du selv er?

[Anonym bruker]

Slår aldri feil her på forumet- noen lufter et problem og selvfølgelig er det Hi som er skylden. Syntes det er veldig trist at svigers ikke bryr seg, men du har iallefall en samboer som ikke ser seg blind på sine foreldre og godtar alt de sier. Tror at svigermoren din er en veldig plaget person, for selv om hun har et problem med deg skulle ikke dette gått utover barna. Såpass voksen må hun kunne være.

 

La henne surmule litt, hun skjønner det etterhvert. Unger har det med å smelte de flestes hjerter, selv om de ønsker det eller ikke. Har du forresten snakket noe med samboeren din om oppveksten hans?

[Anonym bruker]

Helt enig med 17:29 !!!

Bærer preg av å være "tvert i mot" uansett.

 

Jeg syntes det er synd at besteforeldrene ikke kan glede seg over det kommende barnebarnet.

Det skal jo være kos og hygge, men som 17:29 sier, det kommer sikkert etter hvert når barnet er kommet til verden

 

hadde det vært meg hadde jeg forsøkt å være litt tålmodig med dem og håpet på at det ordnet seg, men om det ikke hadde gitt noe resultat så hadde jeg antagligvis tenkt ; Deres tap!

 

Lykke til, håper det ordner seg til det beste

 

[Anonym bruker]

Svigermors tidligere sykdommer dreier seg om at hun har hatt en dagkirurgisk operasjon i begge hendene, hvor hun måtte stramme en sen. Første gangen er 4,5 år siden og da hadde jeg ikke noe med henne å gjøre. Andre gangen var for 2 mnd siden, og jo vi at spurt henne om hvordan hun har det osv. Flere ganger! Hennes problem er at det ikke blir snakket om hver gang vi møtes. Jeg er selv kreftoperert for snart to år siden, og jeg forventer ikke noe stor ståhei rundt det. Ikke forventer jeg noen stor ståhei rundt babyen som kommer heller. Men det jeg og ikke minst min samboer føler på er at det er er ikke-tema. Hun forventer at vi skal sitte å stryke henne på ryggen å si staaaakar deg som måtte operere hånden din. Uffa!! Herregud. Hun er 60 år. Hva er mest normalt, å forvente evig sympati for en hånd som et i fin form for flere uker siden eller å forvente bittelitt glede over det nye barnet som kommer?

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, du har min fulle sympati, HI!

 

Min første svigermor var helt lik. Hun gadd aldri å engasjere seg i ungene sine, men om de ikke engasjerte seg i henne, da var de ikke glade i henne osv, i følge henne. Viste seg at hun var manisk depressiv..