Jeg synes det er så herlig at vi er så forskjellige!!!

[Anonym bruker]

Hadde ikke verden vært kjedelig om alle var like?

 

At noen får barn tidlig, andre får barn seint, noen tar lang utdannelse mens andre tar kort, noen har god jobb og tjener fett, mens andre har en grei jobb og tjener helt ok?

 

At noen er optimister og noen pessimister? Og at vi oppdrar barna våre forskjellig og har forskjellige regler i heimen?

 

Er ikke alt dette stort sett bare bra? Hvorfor er det så mange som på død og liv må leve et "A4-liv", som virker så populært å si her inne.

 

Hvorfor er det så mange som blir sure fordi noen har gubber som ikke er 100% perfekte? Eller fordi noen har silikon? Eller fordi noen får barn "AAAAALT for tidlig" eller "AAALT for deint"? Kan ikke folk få være den de er, isteden for at alle på død og liv må gjøre alt likt? Det hadde jo blitt ufattelig kjedelig.

 

Men hvis det er det "Bedreviterne" vil, så gjør meg en tjeneste og lag en liste for meg, hvor dere forteller meg hvordan jeg kan gjøre alt riktig. Når jeg skal få barn nr 1, nr 2 og nr 3, når jeg skal være ferdig med utdanningen og hva jeg skal bli, hvilken barnehage mine barn skal gå i og hvor jeg skal bo? Da hadde alt vært mye lettere, hvis jeg kunne fått en opskrift på "Det perfekte liv". Ps: sleng med en oppskrift på gubbe også, slik at jeg ikke velger feil og KANSKJE ender opp i en skilsmisse om 15 år ;-)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Enig med deg Hi.

 

Skal ikke så mye til for å sjokkere eller få stempel som uansvarlig/dårlig mor her inne . Tenker man litt utenfor boksen så er hylekoret i gang .

[Anonym bruker]

Nei det er helt forferdelig. Lurer på om disse damene som vet alt og kan alt mye bedre enn alle andre, og som aldri gjør feil eller som alltid rakker ned på andre uansett hva - jeg lurer på om de er sånn i virkeligheten eller om de slenger med leppa bare fordi ingen vet hvem de er og det gjør det så enkelt å være frekk.. Unødvendig er det uansett!

[Anonym bruker]

Jeg anser at hylekoret består av umodne kvinner som ikke har opplevd de helt store krisene i livet sitt.

 

Kriser lærer oss å bli litt mer ydmyke i forhold til hva som faktisk kan hende oss, uansett hvilke bra valg vi synes vi har tatt.

 

For eksempel kan man hyle opp om det umoralske i skilsmisse så mye man vil; hvis gubben vil gå, så går han.

 

Man kan sette seg på sin høye hest i forhold til den oppdragelsen man har gitt barna sine, og ende opp med en stoffmisbruker og en lommetyv.

 

Og man kan være verdens sunneste og mest veltrente og rettspisende, og likevel dø av tarmkreft.

 

Alle eksempelene over er hentet fra virkeligheten, det første fra mitt eget liv. Jeg skulle ALDRI skille meg, ekteskap var for livet. Det syntes ikke han.

 

Det finnes ingen garantier for noe som helst her i verden, og man lærer det når man blir "stor"

[Anonym bruker]

SÅ enig med deg HI! ))